Revisor som forebygger, avdekker og rapportør av økonomisk kriminalitet

Revisor er samfunnets tillitsperson og har i denne sammenheng en rekke ulike roller av betydning for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Mest sentralt i så måte er etter vår oppfatning rollene som forebygger, avdekker og rapportør.

Rollen som forebygger er en av de viktigste rollene revisor har. Det at det skal komme en - forutsetningsvis dyktig og profesjonelt skeptisk - revisor virker, slik vi ser det, forebyggende mot blant annet økonomisk kriminalitet. Tilbøyeligheten til å begå bevisste uønskede handlinger reduseres i takt med økt opplevd risiko for å bli oppdaget. Dette følger av at bevisst kriminalitet særlig påvirkes av muligheten for å begå handlingen, forventet fortjeneste, risiko for å bli oppdaget og de følger dette i så fall vil få. I tillegg har revisor en viktig forebyggende rolle i forhold til ubevisste uønskede handlinger; aktsomheten øker når man vet at revisor kommer til å gjennomgå regnskapene og ellers foreta en revisjon i samsvar med de krav lovgivning stiller. Etter vår oppfatning er denne effekten betydelig. Hensynet er særlig viktig for aksjeselskaper og lignende foretak; slik virksomhet innebærer et begrenset ansvar for eierne - med tilsvarende større risiko for selskapets kreditorer og andre.

Gjennom sin revisjon avdekker revisor en rekke ulike forhold, fra mindre feil som korrigeres underveis til grov kriminalitet. I sin rolle som uavhengig kontrollør, kombinert med nærhet til klienten, regnskapene og virksomheten ellers, er revisor i en særstilling og i en bedre posisjon enn de fleste andre til å avdekke uønskede forhold, også økonomisk kriminalitet. Det antas å være allmenn enighet om at økt oppdagelsesrisiko virker kriminalitetsforebyggende. Selv om revisor ikke har som sin primære oppgave å avdekke misligheter, medfører revisjonsplikt etter vår oppfatning økt oppdagelsesrisiko og dermed mindre kriminalitet.

Revisor er gitt både plikt og rett til - under gitte forutsetninger - å si fra til myndighetene om mulige straffbare forhold. Særlig sentral er hvitvaskingsloven § 18 (jf. § 17), som gir revisor plikt til å oversende opplysninger til ØKOKRIM blant annet dersom han eller hun har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av et straffbart forhold og nærmere undersøkelser ikke avkrefter mistanken. Vi får stadig flere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra revisorene, som rapporterer i betydelig større grad enn for eksempel regnskapsførere og advokater. Meldingene fra revisorene holder ofte høy kvalitet og gir stor nytte. Videre nevnes revisorloven § 6-1 som gir revisor rett til å underrette politiet ved mistanke om at det har skjedd en straffbar handling. Begge disse rapporteringskanalene har selvsagt også en klar side til forebygging. Når man vet eller tror at revisor vil rapportere til ØKOKRIM eller underrette politiet, vil man naturlig nok være mindre tilbøyelig til å begå kriminalitet.

Revisjonsinstituttet har for øvrig også en annen funksjon i arbeidet mot økonomisk kriminalitet: Når en virksomhet er undergitt revisjon, vil revisors forklaring og dokumenter fra revisors arbeidspapirer ofte være viktige bevis i økonomiske straffesaker.