I tråd med EØS-retten!
Advokat Nils-Ola Widme fremsetter i en artikkel i RR 3. 2010 en rekke påstander om revisjon, NUF-er og EU-direktivene som gir grunnlag for kommentarer. Jeg har valgt å kommentere premissene for hans konklusjon om at en revisjonsplikt for NUF-er er i strid med EØS-retten.
Mange av de andre påstandene må av plasshensyn stå ukommentert.
Ifølge Widme er en revisjonsplikt for NUF-er i strid med EØS-retten fordi revisjonsplikt ikke er egnede, nødvendige og forholdsmessige tiltak for å oppnå en EØS-rettslig legitim målsetning. Jo svakere eller mer utydelig den positive virkningen av revisjonsplikten er når det gjelder skattekontroll, desto mer nærliggende er det at staten benytter andre tiltak som ikke utgjør restriksjoner på etableringsretten, skriver Widme. Staten må kunne påvise at ingen andre realistisk gjennomførbare tiltak vil kunne ha samme eller bedre virkning i forhold til skattekontroll og avdekking av økonomisk kriminalitet.
Må filialvirksomheten revideres to ganger?
Widme mener at dersom det utenlandske selskapet blir revidert, inkludert den aktiviteten som drives gjennom NUF-et i Norge, så blir det en dobbeltrevisjon når det må avgis en egen revisjonsberetning for NUF-et. Dette er ikke riktig. I Norge benyttes de samme revisjonsstandardene som i de fleste land i verden. Revisjonen av NUF-et er tilstrekkelig til å avgi både revisjonsberetning i Norge og revisjonsberetning for det utenlandske selskapet. Tilsvarende gjelder for konsern ved grenseoverskridende virksomhet. Dette er ingen dobbeltrevisjon eller tillegg til de revisjonshandlinger som er nødvendige for det utenlandske selskapet.
Widme viser videre til at kostnaden ved å utforme særnorsk regnskap og få dette revidert vil være langt mindre enn kostnaden ved å reise sak for domstolene. Det er riktig at kostnadene blir lavere, til tross for at hans utgangspunkt er feil. Det er ikke noe krav om å lage et «særnorsk» regnskap». Det norske NUF-et kan om de vil utarbeide regnskap etter internasjonale regnskapsstandarder. Om det følger norske standarder, har disse få avvik fra internasjonale standarder slik at risikoen for ekstra kostnader er lite vesentlig.
