Rekrutteringen er viktigst
Styreleder Arne Frogner i Revisorforeningen mener foreningens viktigste oppgave er å jobbe med rekrutteringen til bransjen. Han tror videre det er viktig å skape en god balanse mellom jobb og fritid og at vi må finne smartere måter å jobbe på.
Hva er Revisorforeningens viktigste oppgave?
- Den absolutt viktigste oppgaven for foreningen er å jobbe med alt som har med rekruttering til bransjen å gjøre, sier Frogner. - Revisjonsnæringen har frem til nå vært heldig. Den er blitt sett på som en flott plattform for å lære ulike bransjer å kjenne samtidig som man får en rask innføring i forretningsforståelse, herunder risiko, kontroll og regnskap. Frem til i dag har revisjonsbransjen ikke hatt nevneverdig store problemer med å få ansatt det antall nye medarbeidere som det har vært behov for. Revisorforeningen og revisjonsselskapene har lagt ned et betydelig arbeid med å få synliggjort innholdet i revisjonsyrket og alle de karrieremuligheter som finnes, sier Frogner. Han advarer imidlertid om at vi ikke må ta det for gitt at dette er en situasjon som vil vedvare. - Skal bransjen være en ener i arbeidsmarkedet på lang sikt, må de beste fortsatt tiltrekkes av yrket. Å være revisor må fortsatt være et høystatusyrke. Ønsker vi å tiltrekke oss de beste, må vi fortsette å profilere yrket med uforminsket styrke slik at flere blir kjent med yrket i tidlig alder. Vi må også arbeide for å fjerne noen myter om revisor og få frem kompetansen og hva revisjonsoppgaven egentlig dreier seg om. Vi må synliggjøre yrket og det mangfoldet som finnes her. Bransjen må være ansett for å ha veldig mange dyktige mennesker, sier Frogner.
Life balance
Styrelederen i Revisorforeningen mener det er viktig at det skapes jobber innen revisjonsnæringen som gir en god balanse mellom jobb og fritid. - Yrket i seg selv må kjennetegnes ved at det skal inneholde en «life balance» - det må inneholde faglige utfordringer samtidig som det må være mulig å realisere seg selv på andre områder. - Mange revisorer har erfart at avslutningsprosessen av regnskap og ligningspapirer strekker seg over sommerferien. Vi er sist i prosessen for ferdigstillelse, og det har for mange ikke vært enkelt. Nye medarbeidere som kommer inn i yrket i dag, har forventninger til fleksibilitet og frihet. Derfor kan det ha uheldige konsekvenser på lang sikt hvis yrket kjennetegnes av stort press hele året uten nok perioder for avkobling og selvrealisering, sier han.
Må tenke smartere
Han mener at revisjonen kan gjøres mer effektivt. Bransjen har vært i gjennom en omstillingstid for å tilpasse seg de nye arbeidsbestemmelsene. Vi må derfor tenke smartere i forhold til den måten vi arbeider på. Langt mer av revisjonsarbeidet må gjøres før årsoppgjøret starter, og vi vet jo at bruk av nye data-analyseverktøy gjør det mulig å komme raskere og sikrere frem til måloppnåelse. Større krav må settes til klientene slik at de har den kvaliteten som kreves i regnskapsavslutningen og i tilhørende dokumentasjon. Revisorforeningen har i år arbeidet med en veiledning for dokumentasjon ved revisjon av små foretak, og denne er blitt godt mottatt av medlemmene. Tilhørende eksempelsamling illustrerer mulige måter å dokumentere på i henhold til kravene i revisjonsstandardene og er således et svært nyttig hjelpemiddel for å sikre en effektiv og rasjonell revisjon av små foretak. Personlig er jeg veldig positiv til å få større fleksibilitet med hensyn til valg av årsavslutnings-/selvangivelsestidspunkt. I dagens teknologiske verden burde det vært mulig å ha valgfrie tidspunkter. Avvikende regnskapsår er langt mer akseptert internasjonalt og en tilsvarende utvikling burde vi sett også i Norge. Det er etter mitt syn mange fordeler med dette både for de regnskaps- og skattepliktige selv, revisor- og regnskapsnæringen og skattemyndighetene.
Diskusjonen om revisjonsplikten er ennå ikke over. Hva skjer? Frogner mener at revisjonsplikten er viktig for samfunnet, men tror at på sikt kan revisjonsplikten bli fjernet for de minste aksjeselskapene. Han tror at samfunnet underkjenner betydningen revisjonsnæringen har i forhold til å sende inn ligningspapirer og den preventive effekten revisjon har. - Ligningsmyndighetene ser dette, men politikerne er for opptatt av litt lettkjøpte gevinster. For dem kan det lett bli at de skal finne «gode» enkeltsaker i stedet for å se på helheten, sier han.
Han tror at løsningen er å skreddersy opplegg for de minste selskapene. - Ting kan forenkles betraktelig og vi har tatt skjeen i egen hånd og foreslått en egen aksjelov for mikroaksjeselskaper. Mye penger er det også å spare - omkring 1,3 milliard kroner årlig, sier han.
Hva med finanskrisen?
- Finanskrisen har vært tung ute og det har vært ringvirkninger i Norge, men langt i fra det ragnarok mange spådde. Han tror at vi nå er over det verste når det gjelder finanskrisen og er glad for at det ikke er blitt noen revisjonskrise. Frogner tror imidlertid at revisorene både nasjonalt og globalt er blitt vekket. Forventningen til revisjonsstanden er at de skal være med på å gjenreise tilliten til kapitalmarkedet. Derfor er det mange politikere globalt som snakker om at revisorene må gjøre mer for å bekrefte riktigheten av ekspertuttalelser enten disse er gitt av aktuarer, verdsettere eller ratingselskaper, samt styrke sin kompetanse for å sikre årsregnskapene slik at de reflekterer risikoen innen svært kompliserte områder som blant annet verdipapirisering og hedge fund. Samtidig mener mange at revisors uavhengighet må styrkes ytterligere. En ting er helt sikkert, det kommer langt flere reguleringer fremover og noen av disse vil også berøre oss som næring, sier Frogner.
Markedsverdiprinsippet - tillates avsetninger?
På hvilke områder tror du det kan bli endringer som følge av finanskrisen?
Vi er inne i en spennende tid hvor politikere og standardsettere innen regnskap ikke er enige om bruken av markedsverdiprinsippet, sier Frogner. Den store utfordringen i den tiden vi har vært gjennom, har vært at egenkapitalen ikke har stått i forhold til tapene og volatiliteten i finansielle instrumenter, som dermed har belastet egenkapitalen. Dette gjelder spesielt finansinstitusjonene. Gjeldsbelastningen, eller gearingen, har vært for høy og vi ser derfor at styrking av egenkapitalen for veldig mange har stått sentralt den senere tiden. Innen bank og finans har selvfølgelig tiltakspakkene bidratt til en styrking av kapitalen, men vi ser at mange andre selskaper har foretatt emisjoner, solgt ut eiendeler eller virksomhetsområder og satt i gang store kostnadseffektiviseringsprogrammer for å få et bedre forhold mellom eiendeler og egenkapital. Hvor diskusjonen mellom politikere og standardsettere vil ende, blir spennende å se, sier Frogner. Finanskrisen er aldri blitt noen revisorkrise globalt, og i mange internasjonale fora er faktisk revisjonsstanden blitt fremhevet for å ha bidratt til høy kvalitet i regnskapsavleggelsen. Midt i en finanskrise er det ikke riktig tidspunkt å diskutere fair value-prinsippet. Han tror dette prinsippet kommer til å bli videreført fremover selv om mange politikere ønsker å tillate avsetninger i oppgangstider. Imidlertid kan det forventes at bankene får anledning til å gjøre avsetninger for forventede tap. En slik modell for beregning av forventede tap må imidlertid uttredes slik at prinsippanvendelsen blir lik. Dette er ingen enkel oppgave, tror Frogner.
Hvilke erfaringer har du gjort deg i jobben som styreleder for Revisorforeningen?
- Dette er et spennende og inspirerende yrke og det er morsomt å være i styrende og ledende organer! Næringen er i kontinuerlig endring og jobben som styreleder gir meg anledning til å få et større innblikk i hva som skjer globalt og hva rammevilkårene vil bety for oss fremover i tid. Verden vil bli mer og mer internasjonal og rammevilkårene mer og mer like. Det er viktig at styret og andre kan være med å bidra og se hvilke muligheter som ligger i dette, sier Frogner.
Flere og større endringer
For dem som tror at vi er ferdige med endringene, er det liten trøst å få fra styrelederen. Han tror nemlig ikke bare at det vil komme flere endringer, men at de endringene som kommer, blir enda større enn tidligere. Han tror det blir et felles regnskapsspråk for små selskaper og at tilsynet blir likt internasjonalt - på samme vis som vi allerede i dag har revisjonsstandarder som er like internasjonalt. - Når kvalitetskravene er de samme, skal vi heller ikke utelukke større mobilitet mellom landene, noe som gir bedre muligheter for norske revisorer til å jobbe på tvers av landegrenser, sier Frogner.
Nye verktøyer
Han tror også at mye av det vi i dag har av teknologi, vil være helt annerledes om 10-15 år - og at vi må finne nye effektive verktøyer for å gjennomføre kontroller. Dette ikke minst med tanke på økonomisk kriminalitet. - Mange blir lurt av internasjonale bander. Revisjonsnæringen både kan og bør bli en enda større bidragsyter når det gjelder å avdekke økonomisk kriminalitet. For å kunne gjøre noe med det, må det gis større mandat til revisjonsnæringen. Det er ikke utenkelig at vi i fremtiden blir bedt om å gjøre flere undersøkelser, spesielt når det gjelder sofistikert handel på tvers av landegrensene. - Dette til beste både for selskapet og for brukerne av regnskapet. Ingen er tjent med at et selskap setter sitt omdømme i fare, sier han.
Han tror også at omfanget bare blir større og større når det gjelder social responsibility-rapportering og miljørapportering og at det vil stilles større krav til styrene.
Noe som har overrasket deg i rollen som styreleder?
- Jeg opplever det slik at ting går fortere i mindre land og føler at vi ligger foran de fleste andre land. Dette gjelder for eksempel Descartes (revisjonsmetodikk), men også på andre områder. - Vi har derfor noe å bidra med i forhold til andre land.
- Når det er sagt, må vi samtidig være åpne for nye ting som kommer og samtidig erkjenne at når ting globaliseres, vil oppgaver som for eksempel det å lage lover i praksis bli flyttet fra Norge. Vi må derfor i større grad tilpasse oss omverdenen enn tidligere, avslutter Frogner.
