Leieavtaler i balansen
IASB har foreslått balanseføring av alle leieavtaler. Etter høringsrunden taler mye for at forslaget vil bli gjennomført.
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og fortolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Kredittilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).
I mars 2009 publiserte IASB diskusjonsnotatet Leases: Preliminary Views. Notatet, som adresserer regnskapsføring hos leietaker, ikke utleier, er et resultat av et samarbeidsprosjekt med FASB som ble igangsatt tre år tidligere, og som bygger på diskusjonsnotatene som ble utarbeidet av G4+1 (de sentrale anglosaksiske standardsetterne) i 1996 og 2000 (Leases - the New Approach).
Rettigheter og plikter i operasjonelle leieavtaler reflekteres ikke i regnskapet
Den første påstanden er interessant både i et konseptuelt og praktisk perspektiv. Det er neppe tvilsomt at rettigheter og plikter i leieavtaler representerer eiendeler og gjeld slik disse er definert i det balanseorienterte rammeverket til IASB. Det gjelder imidlertid også veldig mange andre avtaler som ikke balanseføres. Gjensidig uoppfylte kontrakter regnskapsføres normalt ikke. IASB og FASB forklarer i diskusjonsnotatet at leiekontrakter skiller seg fra gjensidig uoppfylte kontrakter ved at utleier har oppfylt en sentral del av kontrakten når leietaker får tilgang til leieobjektet. Dette resonnementet er tungt tilgjengelig. Utleiers forpliktelse løper over leieperioden, og etter for eksempel første dag i leieperioden har fortsatt utleier ikke oppfylt mer enn en marginal del av forpliktelsen. Plikten til å stille leieobjektet til leietakers disposisjon resten av leieperioden er fortsatt uoppfylt.
At informasjon om inngåtte leieavtaler er nyttig for brukerne av regnskapet, for eksempel kreditorer, er utvilsomt. Spørsmålet er om denne informasjonen skal reflekteres i balansen eller ikke. At leiekontrakter skal balanseføres, mens andre gjensidig uoppfylte avtaler, som for eksempel royaltyavtaler, ikke balanseføres, kan i noen sammenhenger være villedende. Når en i diskusjonsnotatet for øvrig konkluderer med at rettigheten som balanseføres som eiendel skal klassifiseres i tråd med det underliggende leieobjektet, blir ulike transaksjoner presentert likt, noe som også kan være misvisende. Dersom en for eksempel inngår avtale om å leie et bygg med forventet levetid på 60 år i tre år, skal retten i leieavtalen presenteres som bygg, og kostnadsføringen skjer i form av avskrivninger.
