Forskjellene fra GRS
Formålet med artikkelen er i første rekke å se nærmere på hva IFRS SME er og omtale de vesentligste forskjellene fra god regnskapsskikk. Vi vil også peke på forhold som bør vurderes nærmere når Norsk RegnskapsStiftelse nå har startet arbeidet med å vurdere om standarden kan være egnet for bruk i Norge.
Standardens innhold og struktur
Kapittel 1 Små og mellomstore foretak
Kapittel 2 Definisjoner og grunnleggende prinsipper
Kapittel 3 Presentasjon av finansregnskap
Kapittel 4 Oppstilling av finansiell stilling
Kapittel 5 Oppstilling av totalresultat og resultatregnskap
Kapittel 6 Oppstilling av endringer i egenkapital og oppstilling av resultat og tilbakeholdt overskudd
Kapittel 7 Oppstilling av kontantstrømmer
Kapittel 8 Noter til finansregnskapet
Kapittel 9 Konsernregnskap og finansregnskap
Kapittel 10 Regnskapsprinsipper, estimater og feil
Kapittel 11 Vanlige finansielle instrumenter
Kapittel 12 Andre finansielle instrument-temaer
Kapittel 13 Beholdninger
Kapittel 14 Investeringer i tilknyttede foretak
Kapittel 15 Investeringer i felleskontrollerte virksomheter
Kapittel 16 Investeringseiendommer
Kapittel 17 Eiendom, anlegg og utstyr
Kapittel 18 Andre immaterielle eiendeler enn goodwill
Kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill
Kapittel 20 Leieavtaler
Kapittel 21 Avsetninger og betingelser
Kapittel 22 Forpliktelser og egenkapital
Kapittel 23 Driftsinntekter
Kapittel 24 Offentlige tilskudd
Kapittel 25 Låneutgifter
Kapittel 26 Aksjebasert betaling
Kapittel 27 Verdifall på eiendeler
Kapittel 28 Ytelser til ansatte
Kapittel 29 Inntektsskatt
Kapittel 30 Omregning av utenlandsk valuta
Kapittel 31 Hyperinflasjon
Kapittel 32 Hendelser etter utgangen av rapporteringsperioden
Kapittel 33 Opplysninger om nærstående parter
Kapittel 34 Spesialiserte aktiviteter
Kapittel 35 Overgang til IFRS SME
Definisjoner
Uttrekkstabell - kapittel i IFRS SME og standard(er) i full IFRS
Grunnlag for konklusjoner (i et eget hefte)
Eksempelregnskap og notesjekkliste (i et eget hefte)
IFRS SME er tidligere omtalt i Revisjon og Regnskap nr. 6/2009 (Dyrkorn, Berner og Aastveit), nr. 7/2009 (Kvifte) og nr. 8/2009 (Schwencke). Vi ønsker med denne artikkelen å gå mer i dybden på forskjellene fra god regnskapsskikk enn det som tidligere har vært publisert. Vi ønsker også å peke på flere momenter som bør vurderes før det trekkes en konklusjon om standarden er egnet for bruk i Norge eller ikke.
IFRS i kortversjon?
IFRS SME kan med sine 230 sider betraktes som IFRS i kortversjon. Standarden gjengir i stor utstrekning uthevet tekst fra full IFRS, men er mye mer kortfattet da utfyllende veiledning og detaljregulering ikke er tatt inn. Den er også kortere ved at en del temaer ikke er tatt med da de ikke anses relevante for denne gruppen foretak. Dette gjelder for eksempel resultat pr. aksje, delårsrapportering og segmentrapportering. Standarden er også kortere fordi enkelte valgmuligheter i full IFRS er fjernet og derfor ikke beskrevet. Dette gjelder for eksempel revalueringsmodellen i IAS 16 om varige driftmidler og i IAS 38 om immaterielle eiendeler samt bruttometoden for felleskontrollert virksomhet i IAS 31 og alternativet med føring av estimatavvik i korridor i IAS 19. I tillegg til at standarden er kortere, er også enkelte prinsipper for regnskapsføring forenklet. Dette gjelder bl.a. behandling av FoU, goodwill, offentlige tilskudd, låneutgifter, finansielle instrumenter og eiendeler tilgjengelig for salg. Regnskapsmessig behandling av disse postene er beskrevet senere i artikkelen. En annen viktig forenkling fra full IFRS, er at kravene til noteopplysninger er vesentlig redusert.
Tilsvarende som i full IFRS inneholder standarden et kildehierarki for hvordan regnskapmessig løsning skal finnes når forholdet ikke er omhandlet i standarden (i standardens kapittel 10). Hvis standarden ikke gir spesifikk veiledning for regnskapsføringen av en transaksjon, hendelse eller forhold, skal den regnskapspliktige se hen til og vurdere anvendeligheten av (i synkende rekkefølge):
Krav og veiledning i standarden som omhandler lignende og tilknyttede spørsmål
Definisjoner, regnskapsføringskriterier og måleprinsipper for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og de grunnleggende prinsippene i standardens kapittel 2
Den regnskapspliktige kan ved den ovenstående vurderingen ta i betraktning krav og veiledning i full IFRS (herunder tolkningsuttalelser) som omhandler tilsvarende og tilknyttede spørsmål. Henvisningen til full IFRS er med andre ord kun et frivillig hjelpekriterium ved anvendelse av kildehierarkiet i IFRS SME. Standarden inneholder ikke på noe område en plikt til å gå til full IFRS. Det er dessuten bare ett område hvor det er tillatt å velge de mer kompliserte regnskapsprinsippene i full IFRS. Foretakene kan velge å regnskapsføre finansielle instrumenter samlet sett etter IAS 39 i stedet for etter reglene i IFRS SME kapittel 11 og 12.
I prinsippet skal det ikke være nødvendig å åpne den store IFRS-boken. I «basis for conclusions» gir IASB klart uttrykk for at standarden er ment å stå på egne ben. I en del tilfeller synes vi det kan være uklart hva som er ment dersom vi bare leser hovedprinsippet i IFRS SME, og man vil da kunne finne utdypinger og forklaringer i full IFRS. Hovedregler i en liten bok, med mulighet til å gå til en stor bok for utdypinger og forklaringer, kan være en bra måte å organisere regelverket på. Man må imidlertid være oppmerksom på forskjellene mellom de to regelverkene som vil medføre at ikke alle forklaringer er like relevante.
