Ofte stilte spørsmål
Om ofte stilte spørsmål
I denne spalten gjengis utvalgte spørsmål som er kommet til Revisorforeningens henvendelsessystem. Revisorforeningen har etter beste evne avgitt svar basert på de konkrete saksforhold, men påtar seg ikke rettslig ansvar for riktigheten, fullstendigheten eller anvendeligheten av de svar som er gjengitt.
Varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed
Kategori: Avgift
Spørsmål: Hva er korrekt avgiftsbehandling av gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed?
Svar: Det skilles mellom uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten og varer og tjenester som er anskaffet til utdeling i reklameøyemed.
Uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten
En registrert næringsdrivende skal fradragsføre inngående merverdiavgift på varer og tjenester som omsettes i virksomheten, jf. mval. § 8-5. Det skal imidlertid beregnes uttaksmerverdiavgift ved uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten til gave og utdeling i reklameøyemed med mindre alminnelig omsetningsverdi inkludert merverdiavgift er bagatellmessig, jf. mval. § 3-23 d.
Begrepet bagatellmessig verdi er definert i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-6 som kr 100 eller mindre inkl. mva. Den tidligere bagatellgrensen, som fulgte av forvaltningspraksis, var kr 50 inkludert merverdiavgift og hadde ikke blitt oppjustert siden 1. oktober 1985.
Beløpsgrensen refererer seg til den samlede verdien av gaven(e) til den enkelte mottakeren.
Ved gavesalg skal selgeren betale avgift etter reglene for omsetning for den delen av ytelsenes verdi som det blir betalt for, samt betale avgift etter reglene for uttak for den vederlagsfrie delen av ytelsen, altså gaveelementet.
Varer og tjenester som er anskaffet til utdeling i reklameøyemed
Gjenstander som blir utdelt gratis og som ikke tilhører det vanlige varespekteret, for eksempel reklame- og profileringsartikler påført firmanavn, kan ikke anses som omsetningsvare. Det er dermed avskåret fradragsrett for inngående merverdiavgift på gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed når verdien ikke er bagatellmessig, det vil si avskåret fradragsrett dersom anskaffelseskost er over kr 100 inkludert merverdiavgift, jf. mval. § 8-3 (1) f.
Dekomponering av bygg
Kategori: Regnskap
Spørsmål: Når det nå opprettes ny saldogruppe for tekniske installasjoner skattemessig, lurer vi på hvilke konsekvenser dette får regnskapsmessig? Har man fremdeles anledning til å vurdere det som inngår som tekniske installasjoner som en del av bygget, med samme levetid, slik at dette fremdeles kan nedskrives regnskapsmessig i takt med bygget?
Svar: Dekomponering (utskilling) vil i en del tilfeller være nødvendig også etter regnskapsloven. Regnskapsreglene er ikke endret på dette området, og endring i skattereglene medfører i utgangspunktet ikke endret regnskapsføring. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Det finnes ingen egen regnskapsstandard om varige driftsmidler og begrenset veiledning på hva en fornuftig avskrivningsplan innebærer.
Dekomponering innbærer å vurdere om ulike komponenter av et bygg har ulik levetid og dermed forskjellig avskrivningstid. Dekomponering har hittil vært lite utbredt i norsk praksis, men det følger av NRS(V) IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk pkt. 2.3 at dekomponering i mange tilfeller sågar vil «være nødvendig også etter regnskapsloven, for eksempel for et anleggsmiddel som er sammensatt av større komponenter med betydelig forskjellig avskrivningstid.» En metode som har vært benyttet i praksis, har vært å avskrive bygget over en gjennomsnittlig levetid, beregnet ut fra ulike levetider på vesentlige komponenter. I den grad dekomponering har vært foretatt, har det vært vanlig å inndele bygget i to til tre kategorier. De som ikke har dekomponert, har oftest avskrevet bygget over råbyggets levetid.
Avskrivning av et bygg over råbyggets levetid kan i en del tilfeller anses som en fornuftig avskrivningsplan regnskapsmessig. I vurderingen av «fornuftig» vil man både ta hensyn til den relative størrelsen på kostpris på komponenter med vesentlig annerledes levetid, samt en kost/nyttevurdering. At dekomponering nå skal gjøres for skattemessige formål, vil påvirke kost/nyttevurderingen. For bygg anskaffet i 2009 eller senere vil man nå ha kostpris for tekniske installasjoner tilgjengelig, og det skal derfor mer til for å kunne unnlate dekomponering regnskapsmessig. For bygg anskaffet før 2009 kan dekomponert kostpris på slike installasjoner være vanskelig å fremskaffe. Den skattemessige sjablonregelen på 40% er i utgangspunktet ikke egnet for regnskapsmessige formål. Hvorvidt dekomponering skal foretas på bygg anskaffet før 2009, vil bero på en konkret vurdering av om nåværende avskrivningsplan fortsatt kan anses som fornuftig.
Dersom man ved en fornyet vurdering kommer til at avskrivningsplanen for bygningen ikke lenger er fornuftig, og man velger å endre avskrivningsplanen ved å dekomponere bygningen i vesentlig komponenter med betydelig forskjellig avskrivningstid, skal dette behandles som en estimatendring. Regnskapsføring av en slik estimatendring er omhandlet i NRS(V) Anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk pkt. 2.3. Det fremgår her at virkningen enten kan resultatføres i den perioden endringen gjøres, eller at estimatendringen fordeles over gjenværende levetid (knekk i kurven).
En overgang til dekomponering av kostpris på nye bygg er ingen prinsippendring. Dekomponering gjøres for å komme frem til en fornuftig avskrivningsplan for disse byggene. Det at nye bygg dekomponeres i vesentlige komponenter medfører derfor ingen plikt til å dekomponere alle bygg så lenge avskrivningsplanen kan anses å være fornuftig.
