Revidert anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
I en ny versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er enkelte punkter og kommentarer reviderte samtidig som notene er ajourførte med gjeldende lover og regler pr. 1. oktober 2009. Den nye versjonen av Norsk anbefaling for selskapsledelse kan lastes ned fra www.nues.no.
Formålet med anbefalingen er at selskaper som er notert på regulerte markeder i Norge, skal ha en eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Anbefalingen kan også være hensiktsmessig for ikke-børsnoterte selskaper med spredt eierskap, og der aksjene er gjenstand for regelmessig omsetning. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), der blant annet Revisorforeningen deltar, har utarbeidet anbefalingen.
Viktige endringer i anbefalingen
Punktene 6, 9 og 15, som omhandler hhv. generalforsamling, styrets arbeid og revisor, er til dels betydelig reviderte. Det er også gjort endringer i enkelte av de andre punktene. Nedenfor omtales noen av de viktigste.
Styrefullmakt og valgkomité
I punkt 3 Selskapskapital og utbytte, er det i kommentarene tatt inn en anbefaling om at dersom styrefullmakt skal dekke flere formål, bør hvert formål behandles som egen sak. «Gjennom spesifisering av fullmaktene kan aksjeeierne stemme separat over hvert enkelt formål.» I punkt 7 om valgkomité er det i kommentaren presisert at valgkomiteens begrunnede innstilling bør foreligge samtidig med de øvrige saksdokumentene til generalforsamlingen.
Generalforsamling og fullmakter
Punkt 6 Generalforsamling, er vesentlig omredigert som følge av endringer i allmennaksjeloven. Lovendringene er i stor grad gjennomføring i norsk rett av EUs direktiv om aksjeeierrettigheter, og er allerede en del av anbefalingen. Anbefalingen inneholder også enkelte nye punkter som utforming av fullmaktskjema og selskapets oppnevnelse av fullmektig på vegne av aksjeeierne. Kommentarene omtaler også lovens ulike fremgangsmåter for deltagelse på generalforsamling uten tilstedeværelse.
Selskapet bør tilrettelegge for at alle aksjeeiere som ikke kan være til stede på generalforsamlingen gis anledning til å stemme. Selskapet bør:
gi informasjon om fremgangsmåten for å møte ved fullmektig
oppnevne en fullmektig på vegne av aksjeeierne som kan stemme i tråd med fullmaktsskjemaene
utarbeide fullmaktsskjema, som så vidt mulig, utformes slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal behandles og kandidater som skal velges
utarbeide klare retningslinjer for bruk av fullmaktsskjemaet
Fristen for å sende inn fullmakt til selskapet bør settes senere enn innkallingsfristen og så nær opp til tidspunktet for generalforsamlingen som praktisk mulig.
Stemmegivning
Forutsatt at lovgivningens krav til forsvarlig og sikker gjennomføring av generalforsamlingen, kontroll med stemmegivning og autentisering av avsender kan oppfylles, bør selskapet legge til rette for at aksjeeierne, i tillegg til å stemme ved møtende fullmektig, kan avgi stemme på en eller flere av følgende måter:
at fullmakt kan legges frem ved bruk av elektronisk kommunikasjon
at aksjeeierne kan delta ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder avgi stemme elektronisk
forutsatt at det er fastsatt i vedtektene, at aksjeeierne kan avgi stemme skriftlig, herunder elektronisk, i en periode før generalforsamlingen.
Det fremgår også under punktet om generalforsamling at hele styret bør være til stede på generalforsamlingen.

Fremmøte
I punkt 8 Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet, er den delen som omhandler årsrapportens informasjon om styremedlemmer noe endret ved at årsrapporten også bør opplyse om styremedlemmenes fremmøte på styremøtene. «I årsrapporten bør styret opplyse om forhold som kan belyse styremedlemmenes kompetanse og deltagelse på styremøtene. I tillegg bør det opplyses hvilke styremedlemmer som vurderes som uavhengige.»
Styrets arbeid
I punkt 9 Styrets arbeid, presiseres at styret bør velge en nestleder eller annet styremedlem til å lede diskusjonen dersom styreleder er aktivt engasjert i en sak uten å være inhabil.
Det heter blant annet:
Det bør velges en nestleder som kan fungere når styrelederen ikke kan lede styrets arbeid. For å sikre en mer uavhengig behandling av saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert, bør annet styremedlem lede diskusjonen i slike saker.
Revisjonsutvalg
Større selskaper etter allmennaksjeloven skal etablere revisjonsutvalg. Det samlede styret bør ikke fungere som selskapets revisjonsutvalg. I tillegg bør mindre foretak vurdere etablering av revisjonsutvalg. Utvalget velges av og blant styrets medlemmer og skal bestå av medlemmer som ikke er ledende ansatte i selskapet. Minst ett av medlemmene skal ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon, og flertallet av medlemmene i utvalget bør være uavhengig av virksomheten.
Kompensasjonsutvalg
Styret bør også vurdere bruk av andre styreutvalg/ev. kun kompensasjonsutvalg, herunder kompensasjonsutvalg for å bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelse til ledende ansatte.
Godtgjørelser
I punkt 11 Godtgjørelse til styret, er det presisert i anbefalingen at årsrapporten skal (ikke bare bør) inneholde informasjon om alle godtgjørelser som følge av at dette er et lovkrav. «Det skal informeres om alle godtgjørelser til de enkelte medlemmene av styret i årsrapporten. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar, bør det spesifiseres.»
I punkt 12 Godtgjørelse til ledende ansatte, er det presisert i anbefalingen at retningslinjene for fastsettelse av godtgjørelse skal angi hovedprinsippene i selskapets lederlønnspolitikk som følge av at dette er et lovkrav.
«Retningslinjene for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk.»
Punkt 15 om revisor
I punkt 15 Revisor, er det nå blant annet kommet inn at revisor årlig bør fremlegge for revisjonsutvalget hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet, og at revisor minst en gang i året bør gjennomgå med revisjonsutvalget selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Videre skal revisors skriftlige påpekninger av feil og mangler (nummererte brev) sendes til styret.

.gif)

