Utdeling av fondsemitert kapital

Kategori: Skatt

Spørsmål: Hvis aksjekapitalen består av innbetalt og fondsemitert kapital, har jeg forstått det slik at fondsemitert kapital vil «sperre» for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Dette betyr at man først må ta utbytteskatten på den fondsemiterte kapitalen før man kan få tilbake skattemessig innbetalt kapital.

Hvor fremgår dette?

Svar: Dette fremgår av skatteloven § 10-11 (5): «Ved utbetaling til aksjonærene i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen skal denne utbetalingen i tilfelle avregnes mot den forhøyelsen av kapitalen uten nytegning som er foretatt sist.»

Konvertering av gjeld i selskap med negativ egenkapital

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: Et selskap med en negativ egenkapital på kr 500 000 og kr 400 000 i gjeld til eneaksjonær, ønsker å konvertere gjelden til aksjekapital. Kan dette gjøres?

Svar: Selskapsrettslig vil det ikke være noe i veien for å konvertere gjeld til aksjekapital selv om det foreligger underbalanse. Skattemessig skal inngangsverdien settes til fordringens virkelige verdi på konverteringstidspunktet. Dersom fordringen reelt sett er verdiløs, fordi selskapet ikke er i stand til å betale, vil inngangsverdien på aksjene kunne bli satt til kr 0.

Offentlige tilskudd

Kategori: Avgift

Spørsmål: Skal offentlige tilskudd og andre tilfeldige inntekter tas med ved beregningen av forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser?

Svar: Ja, tilskudd og andre tilfeldige inntekter og gaver skal ifølge praksis tas med ved beregningen av fordelingsnøkkelen etter forskrift nr. 18 § 3 jf. merverdiavgiftsloven § 23. Dette fremgår bl.a. av Borgarting lagmannsretts dom 7. april 1997, klagenemndssak nr. 3528, 4018 og 4442, samt av Skattedirektoratets brev av hhv. 2. oktober 1985 og 30. mars 1994.

Ved fastsettelsen av omfanget av den avgiftspliktige omsetningen etter forskrift nr. 18 § 3 skal alle driftsinntekter som vedrører den avgiftspliktige delen av virksomheten tas med, både vederlag som refererer seg til omsetning innenfor avgiftsområdet og andre driftsinntekter som f.eks. offentlige tilskudd. Tilsvarende må alle driftsinntekter, herunder tilskudd og gaver som mottas til den samlede virksomheten, tas med når virksomhetens samlede omsetning skal fastsettes. Inntektene skal tas med i beregningen også der tilskuddene o.l. ikke oppfyller kravet til omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3, dvs. der det ikke foreligger en gjenytelse fra mottaker til tilskuddsyter. Bakgrunnen for dette er at begrepet omsetning i forskrift nr. 18 § 3 ikke er synonymt med begrepet omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3.

Dette betyr i praksis at tilskudd som er gitt til den avgiftspliktige delen av driften, skal tas med i brøkens teller sammen med avgiftspliktig omsetning og samlet tilskudd skal tas med i nevner sammen med samlet omsetning.

Der det gis offentlige tilskudd til den samlede driften til virksomheter med både avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning, vil fordelingsnøkkelen dermed ikke bli påvirket. Innen kultur og idrett er det imidlertid en presumpsjon for at offentlige tilskudd er gitt kun til den del av virksomheten som ikke er avgiftspliktig. Det offentlige tilskuddet skal dermed kun med i brøkens nevner, noe som vil redusere fradrag for inngående merverdiavgift.