Bindende forhåndsuttalelser på skatteområdet i 2008
Artikkelen omtaler de bindende forhåndsuttalelsene avgitt i 2008 som antas å ha størst allmenn interesse. Mange av de utelatte uttalelsene gjelder relativt spesielle spørsmål eller saksforhold og har derfor begrenset overføringsverdi til andre saker.
Ordningen med bindende forhåndsuttalelser trådte i kraft 1. november 2001 og har altså virket i vel syv år. Formålet med ordningen var å sikre forutberegneligheten når det gjelder de skatte- og avgiftsmessige konsekvenser ved planlagte disposisjoner.
I 2008 ble det offentliggjort 50 bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet, hvorav 34 gjaldt skatt og/eller arbeidsgiveravgift. De øvrige gjaldt merverdiavgift. Dette er mer enn en halvering i forhold til de første årene ordningen virket. Dette skyldes at ordningen ble lagt noe om i 2005 da utgangspunktet ble at det er de lokale skattekontorene som skal avgi bindende forhåndsuttalelser. Bare anmodninger om kompliserte spørsmål og spørsmål av allmenn interesse eller prinsipiell betydning skal behandles av Skattedirektoratet.
En bindende forhåndsuttalelse er bare bindende for skatteetaten i den konkrete saken anmodningen gjelder. Foreligger det en bindende forhåndsuttalelse om et spørsmål, vil nok skattemyndighetene legge den til grunn også for lignende saksforhold, enten avgjørelsen går til gunst eller ugunst for skattyter. En vektig innvending mot ordningen er derfor at det ikke foreligger noen klageadgang. Av samme grunn er det viktig å kjenne til de viktigste bindende forhåndsuttalelsene som avgis.
Skjevdeling av utbetaling fra overkursfond
Etter at det ble innført skatt på utbytte, har skatteposisjonen innbetalt kapital fått stor betydning. Innbetalt kapital er det som er innbetalt fra aksjonær til selskapet i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse. Innbetalt kapital kan tilbakebetales fra selskapet til aksjonærene uten beskatning. All annen utbetaling regnes som skattepliktig utbytte.
Problemet med skatteposisjonen innbetalt kapital er at den innbetalte kapitalen knytter seg til de konkrete aksjene som innbetalingen ble foretatt på. Skatteposisjonen kan derfor være forskjellig på de forskjellige aksjene aksjonæren eier, for eksempel fordi det ble innbetalt overkurs ved en kapitalforhøyelse mens de opprinnelige aksjene ble tegnet til pålydende. Da vil overkursen kun knytte seg til aksjene som ble utstedt i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Ved en senere utbetaling (nedsettelse) fra overkursfondet skal utbetalingen i utgangspunktet fordeles likt mellom alle aksjene, også til de opprinnelige aksjene. Utbetalingen vil utløse utbytteskatt for den delen av nedsettelsen som knytter seg til aksjene som ikke har overkurs knyttet til seg. Dette gjelder selv om samlet utbetaling ligger innenfor den overkursen aksjonæren har innbetalt.
Det er alminnelig antatt at en aksjonær kan «frasi» seg retten til utbetaling fra overkursfondet til fordel for andre aksjonærer, på samme måte som han kan frasi seg retten til utbytte. De skattemessige konsekvenser av en slik skjevdeling kan imidlertid være uklare, i hvert fall hvis en aksjonær sier fra seg retten til fordel for nære slektninger som nevnt i skatteloven § 10-11 (2) siste punktum. Også arveavgift kan være aktuelt ved slik skjevdeling dersom er ordinær gave ville utløst arveavgift.
Men kan man skjevdele en utbetaling mellom aksjer man selv eier slik at hele utbetalingen skjer til de aksjene man har innbetalt overkurs på? Det ble avgitt to bindende forhåndsuttalelser om dette spørsmålet i 2008 (BFU 32/08 og BFU 35/08). Skattedirektoratet konkluderte i begge tilfeller med at en slik skjevdeling ville være i strid med FIFU-prinsippet i skatteloven § 10-36 og det «aksje for aksje-prinsipp» som ligger til grunn for skjermingsmetoden (aksjonærmodellen).
Det er verd å merke seg at Skattedirektoratets standpunkt ikke bygger på gjennomskjæring, men på lovanvendelse der direktoratet legger avgjørende vekt på formålet med skattereglene. I praksis vil standpunktet medføre at det i mange tilfeller vil være umulig for en aksjonær å få gjennomført en fullstendig skattefri utbetalig, selv om utbetalingen ligger innfor den totale innbetalte kapitalen. Det kan innvendes at dette neppe kan ha vært lovgivers intensjon og at formålsbetraktninger like gjerne kunne ført til den motsatte konklusjonen. Det regnes jo som et hovedprinsipp ved aksjebeskatningen at innbetalt kapital skal kunne tas ut uten beskatning.
