Allokering av aksjonærkostnader
I denne artikkelen reiser forfatterne spørsmål om det kan være grunnlag for at hovedkontoret fordeler «aksjonærkostnader» til sine filialer som krever skattemessig fradrag, mens det ikke er mulig å fordele tilsvarende kostnader til sine datterselskaper.
Ved vurderingen av hvilke konserninterne tjenester et norsk (mor)selskap skal viderefakturere til andre konsernselskaper etter en indirekte metode, inngår normalt følgende elementer: Fordelingsgrunnlaget avgrenses mot aksjonærkostnader, kostnader knyttet direkte til egen virksomhet og direkte fakturerbare kostnader. Heretter velges passende fordelingsnøkler og påslagsprosenter slik at allokeringen tilfredsstiller armlengdeprinsippet.
Av retningslinjene* Retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer, Skattedirektoratet, desember 2007. pkt. 4.5.4 siste avsnitt fremgår at «[i] administrative sentre vil det også være kostnader som ikke kan fordeles. Dette er for eksempel aksjonærkostnader, kostnader ved å skaffe kapital og overordnet styring/ledelse av konsernet. Slike kostnader skal ikke inngå i fordelingsgrunnlaget.» Funksjonene som er knyttet til aksjonærkostnadene, kan ikke betraktes som tjenester* Retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter, OECD, mars 1995 (TPG 95) pkt. 7.9.. Det vil si at selskapet selv må bære kostnadene, selv om aktiviteten er rettet mot et annet foretak/selskap.
Hva er aksjonærkostnader
Aksjonæraktiviteter er ikke knyttet til egen drift og kan heller ikke anses for å være tjenester overfor andre konsernselskaper. Aksjonærkostnader* TPG 95 pkt. 7.10. er derimot kostnader knyttet til (mor)selskapets rettslige struktur, herunder generalforsamlinger i selskapet, utstedelse av aksjer i selskapet og kostnader forbundet med dets bedriftsforsamling mv. Kostnader forbundet med morselskapets rapporteringskrav herunder konsolidering av rapporter og kostnader ved å besørge finansiering av ervervet av dets eierinteresser anses også som aksjonærkostnader. I Transfer Pricing Guidelines (TPG) fra 1984 ble også nevnt kostnader ved ledelses- og kontroll- (overvåknings-) aktiviteter forbundet med styring og beskyttelse av investeringen i eierinteresser som sådan. Om slike aktiviteter faller innenfor definisjonen av aksjeeieraktiviteter iht. den gjeldende versjonen av TPG fra 1995, avhenger av om vedkommende aktivitet er noe som et uavhengig foretak under sammenlignbare omstendigheter ville være villig til å betale for eller selv utføre.
