Halvårsrapport for børsnoterte foretak

Det er reist spørsmål om verdipapirhandelloven § 5-6 annet ledd nr. 3 krever at halvårsrapporten for et konsern skal inneholde sammenfattede tall for selskapsregnskapet i tillegg til tall for konsernregnskapet. Sekretariatet i Revisorforeningen anser at det er mest nærliggende å tolke bestemmelsen i tråd med bestemmelsen i rapporteringsdirektivet art. 5 om at det ikke er krav til «selskapstall» for selskaper med konsernregnskapsplikt. Vi har vært i kontakt med Finansdepartementet, og departementet syntes ikke å ha motforestillinger mot en slik forståelse av bestemmelsen.

Hvis et konsern velger å inkludere «selskapstall» i halvårsrapporten, synes ordlyden i vphl. § 5-6 annet ledd nr.. 3 a) å tilsi at erklæringen om rettvisende bilde tilsvarende omfatter både selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

«Tvangslønn» er et satsningsområde for skattemyndighetene

Ved innføringen av utbytteskatten i skattereformen av 2006 ble det spådd at mange ville opprette såkalte «sparegrisselskaper» der eieren velger å la overskuddet stå i selskapet uten å ta det ut i form av utbytte eller lønn. Det har imidlertid vært alminnelig antatt at skattemyndighetene med hjemmel i skatteloven § 13-1 kan tilordne aktiv aksjonær en inntekt tilsvarende markedslønn for den arbeidsinnsatsen aksjonæren yter for selskapet, selv om det ikke er tatt ut noe fra selskapet. Høyesteretts dom av 7. desember 2006 synes å avklare at skattemyndighetene kan tilordne aktiv aksjonær inntekt. Spørsmålet om tvangsmessig tilordning av lønn for eier av aksjeselskaper som har arbeidet i selskapet uten å ta ut lønn, er særlig aktuelt for konsulenter og andre i frie yrker. Skatt Øst ser foreløpig på 100200 saker som gjelder tilordning av inntekt til aktiv aksjonær, men det kan bli flere. Dagens Næringsliv skriver i en artikkel at Skatt Øst har varslet 50 konsulenter om at de skal tvinges til å ta ut inntekt.

Hvor mye de enkelte bør ta ut i lønn for at det vil bli godtatt av skattemyndighetene, vil ifølge Skatt Øst variere sterkt fra selskap til selskap, avhengig av type virksomhet. Deres erfaring er at en rekke selskaper er blitt sparegrisselskaper, hvor det ikke tas ut lønn og utbytte. Det skjer til tross for at selskapene belastes med kostnader, reiseutgifter og annet som er relatert til arbeid.

Fri bolig i utlandet

En lovendring innebærer at ansatte som har arbeidsoppdrag i utlandet skal skattlegges for fordelen ved fri bolig i utlandet. Dette gjelder ikke for pendlere og for kortvarige tjenestereiser. Gunstige overgangsregler innebærer at mange ikke skattelegges for fordelen før i 2011.

Tidligere var det en ulovfestet praksis for at offentlig ansatte ikke ble skattlagt for fordelen, men etter at Høyesterett i en dom i 2007 slo fast at ansatte i private foretak hadde rett til å bli likebehandlet med offentlig ansatte, ble loven endret slik at alle med arbeidsoppdrag i utlandet, også offentlig ansatte, skal skattlegges.

Les mer på: http://revisorforeningen.no/d9%20409%20070/Fri-bolig-i-utlandet

Konsern-RISK og overgangen til fritaksmetoden - ny overgangsregel

Aksjonærer med aksjer i morselskap som ble tilordnet konsern-RISK pr. 01.01. 2004, kan kreve endring av skjermingsgrunnlag og inngangsverdi på aksjene. Krav må fremsettes innen utgangen av 2008.

Les mer på: revisorforeningen.no

Dom i Vesta-saken

Treårsfristen for endring av ligning må legges til grunn i tilfeller hvor ligningsmyndighetene har anvendt norske skatteregler i strid med EØS-avtalen.

Vesta Eiendom AS, (tidligere Vesta Forsikring AS), mottok i årene 1995-2003, utbytte fra utenlandske selskaper innenfor EØS-området. Vesta ble beskattet for utbyttet, og det ble ikke gitt fradrag for godtgjørelse. Godtgjørelse kunne etter gjeldende regler bare innrømmes dersom det utdelende selskap var skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd.

Som følge av Manninen-dommen og Fokus Bank-saken, satte Vesta i 2004 frem krav om endring av ligningen for årene 1995-2003, fordi unnlatelse av å gi fradrag for godtgjørelse for utbytte fra selskaper innenfor EØS, måtte være i strid med EØS-avtalens art 40.

I overligningsnemnda ble Vesta innrømmet fradrag for godtgjørelse for inntektsårene 2001-03. Overligningsnemnda mente imidlertid at treårsfristen for endring av ligning i ligningsloven § 9-6 nr. 2, måtte komme til anvendelse. Klagen på ligningen for inntektsårene 1995-2000, ble derfor avvist.

Borgarting lagmannsrett har nå kommet til at når en norsk skatteregel er anvendt feil av ligningsmyndighetene på grunn av EØS-avtalens artikkel 40, er det tale om feil «anvendelse av skattelovgivningen», og ikke feil i det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse. Det er således treårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 2, som er avgjørende for hvor mange års ligning som kan endres.

MVA-fradrag ved fakturamangler

Dersom fakturaen mangler selgers organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA, bør kjøper undersøke om selger er registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Er selger registrert, har kjøper fradrag for inngående merverdiavgift.

Skattedirektoratet har uttalt seg om fradragsretten for en kjøper som på grunn av formmangler i fakturaen hadde gått inn på nettsiden til Brønnøysundregistrene for å undersøke om selger var registrert i avgiftsmanntallet. Nettsiden viste at selger var oppført som registrert i det tidsrommet fakturaen var utstedt. I ettertid kom det frem at opplysningene var uriktige og at selger likevel ikke hadde vært registrert i avgiftsmanntallet i det aktuelle tidsrommet.

Kjøper hadde oppfylt sin aktsomhetsplikt med henhold til om selger var registrert og hadde fradragsretten i behold. Det var en forutsetning for fradragsretten at det ikke var andre forhold i saken som kunne føre til et annet resultat med henhold til kjøpers aktsomhet.

Av uttalelsen følger det også at når selger har påført sitt organisasjonsnummer og bokstavene MVA på fakturaen, kan kjøper legge til grunn at selger er registrert i avgiftsmanntallet og er berettiget til å oppkreve avgift. Kjøper vil da ha rett til fradrag for merverdiavgiften uavhengig av om selger faktisk innberetter og betaler inn merverdiavgiften, med mindre kjøper har kunnskap om at selger ikke kommer til å betale.

Ny dato for Regnskapskonferansen og Bokføringsdagen 2008

Datoen for oppdateringer fra NRS innenfor god regnskapsskikk og god bokføringsskikk er flyttet til 12. november 2008.

Som tidligere annonsert vil Regnskapskonferansen 2008 og Bokføringsdagen 2008 bli holdt samme dag, som to halve kursdager. Arrangementet (flyttet fra 11. til 12. november) finner sted på Handelshøyskolen BI.

Endring av mva-regler ved oppføring av fast eiendom

Merverdiavgift på oppføringskostnadene til fast eiendom foreldes ikke lenger etter tre år. Endringen skyldes de nye justeringsreglene og trådte i kraft 1. januar 2008. Regelen følger av Skattedirektoratets retningslinjer for tilbakegående avgiftsoppgjør.

Dersom et utleiebygg ikke blir leid ut til mva-pliktige leietakere innen seks måneder etter at bygget er ferdigstilt, vil utleier ikke få såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør for merverdiavgiften på oppføringskostnadene.

Hvis bygget blir leid ut til mva-pliktige leietakere åtte måneder etter at bygget er ferdigstilt, vil utleier få fradrag for 1/10 av mva-kostnadene for hvert år utleien varer. Fradrag gis over ti år fra bygget er ferdigstilt.

Brukte byggherren fem år på å føre opp et utleiebygg og først inngikk leiekontrakter med mva-pliktige leietakere da bygget var ferdigstilt, fikk han tidligere ikke fradrag for merverdiavgiften på oppføringskostnadene for de to første byggeårene. Avgiftsmyndighetene nektet fradrag lenger tilbake enn tre år fra utleier ble registret for avgiftspliktig utleie. Fordi det er innført regler om justering av merverdiavgift for fast eiendom for en periode på ti år fra ferdigstillelse, vil utleier nå få fradrag for mva på oppføringskostnadene for mer enn tre år tilbake i tid. Justering skal skje når bruken endres, typisk når mva-pliktig leietaker erstattes med leietaker som ikke er registrert i mva-manntallet. Regelen gjelder også for andre kapitalvarer, men da med en justeringsperiode på fem år.

GBS 12 Bokføring og spesifikasjon av kontanttransaksjoner

Det er foretatt endringer i GBS 12 som åpner for bokføring av summer i visse tilfeller. Uttalelsen er videre endret som følge av GBS 14 Bokføring ved bruk av regneark.

I endret GBS 12 er det presisert at rapport over registrerte inn- og utbetalinger kan bokføres ved at rapporten tilordnes et eget bilagsnummer og at netto bevegelse kasse og sum pr. hovedbokskonto fremgår i bokføringsspesifikasjonen og kontospesifikasjonen, med henvisning til rapportens nummer.

De som benytter fast kasse og som ikke registrerer kontante inn- og utbetalinger daglig i en kassebok/kassespesifikasjon, må som utgangspunkt bokføre alle inn- og utbetalingene enkeltvis. I den endrede uttalelsen tillates det likevel at den bokføringspliktige kan samle alle bilag for hver konto og bokføre inn- og utbetalingene oppsummert pr. konto dersom den faste kassen ikke overstiger kr 5 000.

Etter GBS 14 er det normalt ikke innenfor god bokføringsskikk for virksomheter med mer enn 300 bilag i året, å bruke regneark i bokføringen. I GBS 12 er det presisert at kontante inn- og utbetalinger kan registreres og bokføres i et regneark uavhengig av bilagsmengde. Ved bruk av regneark må rapportene skrives ut på papir og dateres og signeres. Rapportene kan oppbevares på papir eller skannes og oppbevares elektronisk.

NS 4175 Elektronisk fakturering

Norsk Standard om elektronisk fakturering er fastsatt 1. mai 2008. Formålet med standarden er å bidra til forenkling av prosessene omkring elektronisk baserte handelstransaksjoner. Forenklinger og besparelser oppnås

• ved at informasjonselementer følger de elektronisk baserte handelstransaksjonene uten å måtte utarbeides ved hvert trinn i handelsprosessen, og

• ved at informasjonselementer kan brukes automatisk i prosessen, for eksempel i handelspartenes regnskapssystemer.

Standarden inneholder både krav og anbefalinger. Kravene er i hovedsak pålagt i lov og forskrift, mens anbefalinger i hovedsak er gitt for å fremme effektivitet, service eller sikkerhet.

Ny anbefaling fra EU om kvalitetskontroll

EU-kommisjonen vedtok 6. mai i år en anbefaling vedrørende den treårige kvalitetskontrollen for revisorer og revisjonsselskaper som reviderer selskaper av allmenn interesse (public interest entities).

Revisorer og revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse, skal underlegges kvalitetskontroll hvert tredje år. Dette følger av forslaget til ny revisorlov, som igjen bygger på revisjonsdirektivet (Directive 2006/43). Gjeldende ordning i Norge er at alle oppdragsansvarlige revisorer skal undergis kvalitetskontroll minimum hvert sjette år, og revisjonsdirektivets krav medfører derfor hyppigere kontroller for revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse. Foretak av allmenn interesse er i forslaget til ny revisorlov § 5a-1 definert som børsnoterte foretak (notert i EØS-land), banker og andre finansinstitusjoner og forsikringsselskaper.

Kredittilsynet vil, i samarbeid med Revisorforeningen, vurdere hvilke endringer anbefalingen krever i forhold til dagens kvalitetskontrollordning, og hvordan nødvendige endringer kan implementeres.

Hele anbefalingen kan leses på: eur-lex.europa.eu

Dom vedrørende fremførbart underskudd

Oslo tingrett har nylig avsagt en dom hvor ligningsnemndas vedtak om bortfall av fremførbart underskudd ble kjent gyldig. Vedtaket ble også kjent gyldig for den del som gjaldt ileggelse av 60 prosent tilleggsskatt.

Selskapet Meridian AS (senere Aktiv Portfolio AS) hadde et underskudd på ca. 305 mill. Eiendelene var begrenset til aksjer og en fremleiekontrakt. Med disse eiendelene og skatteposisjonen ble selskapet verdsatt til ca. 50 mill og aksjene ble solgt for dette beløpet til Roald Holding AS. Tingretten gjorde en vurdering av størrelsen på skatteposisjonen opp mot øvrige verdier i selskapet og kom frem til at det overveiende motivet for transaksjonen var muligheten for å utnytte det fremførbare underskuddet. Det er videre verdt å merke seg at i forhold til tilleggsskatt ble handlingen ansett som grovt uaktsom slik at vedtaket om 60 prosent tilleggsskatt også var gyldig.

Standardbrev fra Kredittilsynet ved visse innrapporteringer

Kredittilsynet har utarbeidet en serie standardbrev som kan sendes når innrapporteringer av tilsynsenheter som registrerte/statsautoriserte revisorer og godkjente revisjonsselskap ikke resulterer i stedlig eller kontorbasert tilsyn.

Innrapporteringer hvor standardbrev kan benyttes gjelder følgende forhold:

• Ikke har levert selvangivelse/ikke rettidig har levert selvangivelse

• Ikke har levert årsregnskap/ikke rettidig har levert årsregnskap

• Er blitt innrapportert om mulige svakheter i oppdragsutførelsen

• Har brutt reglene om innbetaling av arbeidsgiveravgift og/eller forskuddstrekk av skatt

• Har brutt reglene om innbetaling av merverdiavgift.

Kredittilsynets hensikt med standardbrevene er å synliggjøre at de er kjent med det innrapporterte forholdet, og det presiseres at Kredittilsynet ikke ønsker tilbakemelding fra tilsynsenhetene som mottar et slikt brev.

Ny styreleder i Revisorforeningen

Arne Frogner, administrerende direktør i KPMG, er valgt til ny styreleder i Den norske Revisorforening. Håvard S. Abrahamsen, partner i PricewaterhouseCoopers ble valgt til ny nestleder. Dette skjedde på foreningens generalforsamling 4. juni. Arne Frogner har vært styremedlem i Revisorforeningen fra 2003 til 2008. Frogner etterfølger Norunn Byrkjeland fra BDO Noraudit Oslo DA.

Fem styremedlemmer og to varamedlemmer stilte til gjenvalg. Kjetil Rivelsrud ble valgt som nytt styremedlem og Siri Reidulff ble valgt som nytt varamedlem, begge for ett år. Tidligere nestleder Geir Julsvoll og varamedlem Anita Roarsen trådte ut av styret.

I tillegg til styreleder og nestleder består det nye styret av: Olve Gravråk, Eva Hammersland, Kjell Iversen, Kjetil Rivelsrud, Olav Revheim, Jan Willem van Woensel Kooy, Snefrid Johansen, Roar Winge, samt varamedlemmene Siri Reidulff, Jan Sverre Isaksen og Geir Arve Vatne.