Ansvarlige revisorer

Antall ansvarlige revisorer er tilnærmet konstant fra 2004 til 2006, mens det har vært en betydelig økning i antall revisjonspliktige foretak i perioden. Dette har medført at antall oppdrag pr. ansvarlig revisor i snitt har økt fra 113 i 2004 til 138 i 2006.

Tofteland i Regnskapsstandardstyret

André Tofteland er valgt som nytt medlem av Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse. Han er instituttleder ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Agder.

Internasjonal revisortilsynskonferanse i Oslo

Kredittilsynet var i perioden 9.-11. april 2008 vertskap for konferansen for uavhengige revisjonstilsynsmyndigheter. Representanter fra 22 land deltok i dette tredje møtet i The International Forum of Independent Audit Regulators (IFIAR). Styreleder Paul Boyle i IFIAR deltok også på møtet.

Konferansen tok blant annet opp rollen til revisortilsyn i dagens finansmarkeder og temaer knyttet til kvalitet på revisjon. Inspeksjoner av revisors arbeid var også et sentralt tema for IFIAR, noe som vil bli fulgt opp videre. IFIAR vil arbeide for bedre informasjonsutveksling mellom de ulike landenes tilsynsmyndigheter om regelverk, tilsynspraksis og undersøkelser som går på tvers av landegrensene. Neste IFRAR-møte avholdes 22.-24. september 2008 i Cape Town, Sør-Afrika.

Vekst i revisorbransjen

Revisjonsselskapenes omsetning for regnskapsåret 2006 knyttet til revisjon og rådgivning utgjorde ca. 6,7 mrd. kr, en økning på 21 prosent fra 2004. Omsetningsøkningen i bransjen skyldes primært økt omsetning innen revisjon iflg. Kredittilsynets dokumentbaserte tilsynsrapport 2007.

I perioden 2005-2006 har det vært en betydelig økning i antall revisjonspliktige foretak i Norge. I tillegg har innføringen av IFRS for alle børsnoterte foretak og økte krav til revisor, medført at omfanget av revisors arbeid har økt iflg. Kredittilsynets tilsynsrapport.

Revisjonsoppdrag

Ifølge undersøkelsen var det ca. 210 000 revisjonsoppdrag pr. 31.12.2006, en økning på 21,9 prosent fra 31.12.2004. Økningen skyldes primært at det i perioden har vært mange nyetablerte aksjeselskaper. De fleste revisjonsoppdrag er små, 83,3 prosent av foretakene betalte et revisjonshonorar på mindre enn kr. 30 000 pr. år.

Norge får oversendt Liechtenstein-opplysninger

Norge vil få oversendt de opplysninger om norske borgeres konti som finnes i det materiale som Tyskland har mottatt om en bank i Liechtenstein. Dette bekreftet Tysklands finansminister Peer Steinbrück da han møtte finansminister Kristin Halvorsen i forbindelse med en konferanse i Hamburg.

Kvalitetskontroll av revisorer 2008

I begynnelsen av april ble det sendt ut varsel til ca. 290 oppdragsansvarlige revisorer som er trukket ut for kvalitetskontroll i 2008. I tillegg vil 35 revisorer som hadde kontroll forrige år, få oppfølgingskontroll til høsten.

Kontrollene avholdes i perioden månedsskiftet august/september og frem til begynnelsen av oktober. Kontrollopplegget for 2008 er lagt ut på våre internettsider: revisorforeningen.no/a9 355 907/Om-revisjon/Tilsyn-og-kontroll/Kontrollopplegget.

Innbetalt kapital ved kontinuitetsgjennomskjæring

Skatteposisjonen innbetalt aksjekapital/overkurs på aksjene som et selskap mottar som vederlag når det overfører aksjer til et annet selskap, kan ikke settes høyere enn de balanseførte verdiene av vederlagsaksjene i det mottakende selskapets regnskap. Dette skriver Skattedirektoratet i bindende forhåndsuttalelse BFU nr. 61/07. Hele uttalelsen kan leses på direktoratets internettsider: skatteetaten.no/Templates/BindendeForhandsuttalelse.aspx?id=74 648& epslanguage=NO&epslanguage=NO

Unntak fra oppgave- og dokumentasjonsplikten

Fusjoner, fisjoner og konserninterne overføringer med skattemessig kontinuitet omfattes ikke av oppgave- og dokumentasjonsplikten for kontrollerte transaksjoner. Dette fremgår av Finansdepartementets brev av 18.4.2008 til Skattedirektoratet. Departementet skriver at fusjoner og fisjoner som gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven kapittel 11, ikke skal omfattes av oppgave- og dokumentasjonsplikten for kontrollerte transaksjoner. Det samme gjelder for konserninterne overføringer som omfattes av skatteloven kapittel 11.

Høyesterett om varesalg og formidling av varer

Spørsmålet i saken var om et norsk selskap selv solgte tanntekniske produkter eller formidlet salg av varer mellom en utenlandsk produsent og norske tannleger.

Staten mente selskapet drev med egenhandel og dermed måtte beregne merverdiavgift av varesalg til tannlegene. Selskapet mente det var vareagent og derfor ikke skulle fakturere varesalg til de norske tannlegene, men fakturere for sine formidlingstjenester til oppdragsgiveren. Høyesterett kom til at selskapet formidlet varesalgene. I dette tilfellet var formidlingen utført for en utenlandsk oppdragsgiver og formidlingen kunne da faktureres uten merverdiavgift.

Endringer i reiseregulativet

Det blir endringer i bilgodtgjørelsen, diettgodtgjørelsen og nattillegget for reiser innenlands fra 1. mai 2008. Det blir også innført en egen sats for bruk av elbil. De viktigste endringene er:

• Kilometergodtgjørelsen for bruk av egen bil er endret fra kr 3,00 til kr 3,50 (fra kr 2,40 til kr 2,90 for kjøring over 9000 km).

• Ny sats for bruk av El-bil kr 4,00 pr. km.

• Satsen for å gå og sykle er hevet fra kr 1,00 til kr 1,50 pr. km.

• Satsen for kostgodtgjørelse pr. døgn er hevet fra kr 460,- til kr 530,-

• Den ulegitimerte satsen for overnatting på hotell på kr 700,- er bortfalt (Den generelle ulegitimerte satsen på kr 400,- som kan utbetales uavhengig av overnattingssted, er videreført)

Tiltak mot sosial dumping

Regjeringen vil innføre en obligatorisk melde- og registreringsordning for vikarbyråer. Det vil være et vilkår at vikarbyråer som skal drive i Norge skal ha en fast representant i Norge med juridiske fullmakter. Regjeringen vil kreve at bemanningsforetakene skal sende melding til Arbeidstilsynet og registreres i et offentlig register.

For å bli registrert stilles det blant annet krav til organisering, økonomi og at virksomheten er lovlig registrert hos Skatteetaten. Det vil også bli forbudt for bedrifter og virksomheter å bruke vikarbyråer som ikke er innmeldt i registeret. Den nye forskriften vil bli vedtatt i løpet av kort tid, og vil tre i kraft i løpet av høsten. Temaet ble tatt opp av statsminister Jens Stoltenberg i hans 1. mai-tale.

SkatteFUNN - Skattefradrag for kostnader til FOU

For årene 2002-2005 skal det gis skattefradrag også for det år søknaden ble sendt, selv om prosjektet først ble godkjent året etter. Forutsetningen er at det i godkjenningsbrevet er angitt at godkjenningen også gjelder også søknadsåret. Dette skriver Skattedirektoratet på sine internettsider (skatteetaten.no/Templates/Artikkel.aspx?id=74 613&epslanguage=NO).

Bakgrunnen for artikkelen er at i mange saker, særlig for inntektsårene 2004 og 2005, var søknaden om godkjennelse av prosjekt sendt inn til Norges Forskningsråd sent i desember det aktuelle år, f.eks. 29. desember 2005. Godkjenningsbrevet fra Forskningsrådet var datert i januar året etter, med angivelse av at prosjektet er godkjent for f.eks. inntektsårene 2005 og 2006. Slike tilfeller er blitt behandlet ulikt av skattekontorene når det gjelder spørsmålet om det da kan gis skattefradrag for FoU-kostnader for søknadsåret.

Utgangspunktet i FSFIN § 16-40-6 (2) siste punktum er at «kostnader pådratt før godkjennelse av prosjekt kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelse ble gitt». Ut fra kommunikasjon med Forskningsrådet og teksten i godkjennelsesbrevet hadde imidlertid skattyter ofte en forventning om å få innrømmet skattefradrag, selv om godkjennelsen ble gitt året etter søknadsåret.

Fra og med inntektsåret 2006 er det tatt inn en bestemmelse i FSFIN § 16-40-4 (3) om at søknader som mottas før 1. september skal realitetsbehandles innen utløpet av søknadsåret. For inntektsårene 2002 til og med 2005 hadde man ingen tilsvarende bestemmelse. Direktoratet mener dette ikke er noen aktuell problemstilling for inntektsåret 2006 og senere, siden fristen for å få realitetsbehandlet godkjennelsene i søknadsåret ble satt til 1. september. Alle godkjennelser som omfatter søknadsåret, er nå datert før årsskiftet.

Høyesterett - skattefri fisjon ved etablering av en fordring mellom selskapene

Høyesterett har slått fast at det ikke er et aksjerettslig krav at det overdragende selskaps eiendeler fordeles mellom selskapene, slik ordlyden i aksjeloven § 14-2 (1) kunne tyde på (dom av 1. april 2008).

En personlig aksjeeier eide 25% av holdingselskapet Licentia AS som igjen eide en rekke selskaper. Grunnet sviktende helse ønsket eieren å trappe ned virksomheten og tre ut av selskapet. Dette ble gjennomført ved en fisjon hvor Modd AS ble etablert som hans 100% eide selskap. Siden Licentia AS skulle fortsette som holdingselskap og for øvrig hadde pantsatt alle eiendelene, fikk Modd AS ved fisjonen kun en fordring på Licentia AS.

Ligningsnemnda og overligningsnemnda la til grunn at aksjene var skattemessig realisert som følge av at aksjelovens regler ikke var fulgt og subsidiært fordi fisjonen ikke kunne godtas skattemessig som en konsekvens av reglene om ulovfestet gjennomskjæring. Tingretten kom til samme resultat ut i fra ulovfestet gjennomskjæring og fant derfor ikke grunnlag for å gå nærmere inn på fisjonsdefinisjonen i kap. 14 i aksjeloven. Lagmannsretten la til grunn at fisjonen var gjennomført i henhold til aksjeloven og den var således skattefri, jf. skatteloven § 11-4 (1). Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å anvende reglene om ulovfestet gjennomskjæring.

Statens anke ble for den del som gjaldt gjennomskjæring, nektet fremmet etter tvistemålsloven fordi spørsmålet ikke var prinsipielt nok. Spørsmålet for Høyesterett var dermed hvorvidt de materielle vilkår etter aksjeloven § 14-2 var tilfredstilt.

Høyesterett konkluderer med at det ikke er et vilkår for fisjon at det overføres verdier i tillegg til etablering av fisjonsfordringen. Lagmannsrettens dom ble dermed stadfestet og skattyter vant saken med sakskostnader for alle instanser.

The Gathering og mva

Etter at IT-ungdommens eget påskearrangement «The Gathering» i Vikingeskipet på Hamar ble pålagt å betale nesten 2 millioner i merverdiavgift, ble finansministeren bedt om å redegjøre for saken i Stortinget.

Kreativ Aktiv Norsk Dataungdom (KANDU) er den frivillige, ikke-kommersielle organisasjonen som arrangerer The Gathering. KANDU er en undergruppe av ungdomsorganisasjonen Hyperion, en samling av ulike dataspillforeninger.

Salg av inngangsbilletter til en rekke kultur- og idrettsarrangementer er unntatt merverdiavgift. Det gjelder teater, opera, ballett, sirkus, konsert, idrettsarrangement, utstillinger i gallerier og museer, fornøyelsesparker, opplevelsessentra eller dansetilstelninger med levende musikk. Finansministeren viste til at IT-arrangementer er ikke omfattet, men at Finansdepartementet har adgang til å frita fra merverdiavgift dersom det foreligger «særlige forhold». Formålet med bestemmelsen er å være en sikkerhetsventil til bruk for tilfeller som ikke har vært overveid av lovgiver eller hvor det å fastholde avgiftsplikten gir loven en utilsiktet virkning.

Finansministeren har nylig mottatt en søknad fra KANDU om å få slippe å kreve merverdiavgift på inngangsbillettene til The Gathering.

Nytt fra IASB

Et diskusjonsnotat om kompleksiteten i reglene for finansielle instrumenter ble publisert 19. mars. Det vises til spalten Aktuelt om internasjonale regnskapsstandarder for en nærmere omtale.

Et diskusjonsnotat om ansatteytelser ble publisert 27. mars. IASB har i diskusjonsnotatet tatt til orde for en fjerning av muligheten for utsatt resultatføring av gevinster og tap knyttet til pensjonsforpliktelser (blant annet muligheten for å bruke den såkalte «korridormetoden»). Dette begrunnes delvis i at dagens situasjon med flere alternative løsninger gir svakere sammenlignbarhet foretak imellom, og delvis med at det gir misvisende størrelser i balansen. IASB har videre invitert til diskusjon om presentasjon av pensjonsforpliktelser. NRS har nedsatt en gruppe som skal utarbeide svar på diskusjonsnotatet. IASB forventer at en foreløpig standard skal være klar i 2011.

Forslag om IFRS-plikt i selskapsregnskapet for børsnoterte foretak som ikke er del av konsern

Revisorforeningen støtter Finansdepartementets forslag om IFRS-plikt i selskapsregnskapet for børsnoterte foretak som ikke er del av konsern. Forslaget vil gi bedre sammenlignbarhet mellom børsnoterte foretak i Norge. Revisorforeningen påpeker imidlertid i sitt høringssvar at Norge i europeisk sammenheng synes å være tidlig ute med innføringen av et slikt krav.

Revisorforeningen etterlyser en klargjøring av hva kravet om selskapsregnskap etter IFRS vil innebære for børsnoterte foretak som ikke er konsern, men som har andeler i tilknyttede foretak eller er deltakere i felleskontrollerte foretak. Dette skyldes at ordet «selskapsregnskap» ikke brukes i IFRS-forskriften, og at IAS 28.13 og IAS 31.2 tolket antitetisk synes å innebære krav om regnskaper der andeler i tilknyttede foretak behandles etter egenkapitalmetoden og regnskaper der deltakelse i felleskontrollerte foretak blir forholdsmessig konsolidert.

Etter Revisorforeningens syn bør ikrafttredelsestidspunktet for regelen ikke være tidligere enn årsregnskap som starter 1. januar 2010. Dette skyldes hovedsakelig forhold knyttet til finansielle instrumenter.

Opplysninger i årsberetningen om diskriminering

Regjeringen foreslår en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008), diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Som en del av loven foreslås det at foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, i årsberetningen skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. Et tilsvarende krav er foreslått tatt inn i lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven).

Plikten er også foreslått tatt inn i regnskapsloven §§ 3-3 og 3-3a. Plikten til redegjørelse er ikke begrenset til øvrige foretak, men gjelder alle foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Det er her gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av siste kalenderår som skal legges til grunn, ikke gjennomsnittlig antall årsverk slik grensen er ved vurderingen av om et foretak er et lite foretak.

Pensjon ved bedriftsoverdragelse - passiv eier

Finansdepartementet varsler i uttalelse av 31. mars 2008 at de vil vurdere en lovendring for å bruttobeskatte pensjoner som skriver seg fra salg av virksomhet og eiendeler.

I BFU 43/07 kom Skattedirektoratet til at avtalte terminvise fremtidige utbetalinger etter salg av andeler i to ansvarlige selskaper var pensjonsytelser som skal tidfestes etter kontantprinsippet. Videre la direktoratet til grunn at utbetalingene skulle beskattes som alminnelig inntekt fordi eier var passiv i de ansvarlige selskapene.

Finansdepartementet viser i brevet til Skattedirektoratet av 31. mars 2008 at resultatet er lite heldig. Dette bl.a. fordi sterke hensyn tilsier at bruttobeskatningen av pensjon også bør omfatte pensjonsformer finansiert gjennom overdragelse av virksomhet og eiendeler. De varsler en gjennomgang av bestemmelsene og mulig lovendring.

Ingen «EuroSOX»

I media har har det vært flere oppslag om «EuroSOX» og konsekvenser for norske børsnoterte selskaper. Det gis inntrykk av at det fra 1. juli 2008 innføres regler som er en EU-variant av den omfattende amerikanske Sarbanes-Oxley Act (SOX) som ble innført for selskaper notert på amerikanske børser i 2002. Dette er feil. EuroSOX eksisterer nemlig ikke selv om det er korrekt at det kommer noen nye krav fra 2009, men disse ligger langt unna SOX-regelverket.

Det er meget uheldig at man gjennom denne type oppslag skaper inntrykk av at det innføres mange nye krav.

Endringene i fjerde og syvende direktiv (regnskaps- og konsernregnskapsdirektivene) gjelder selskapenes internkontroll. Etter ordlyden oppstilles det kun krav om en beskrivelse av hovedtrekkene i risikostyring og internkontroll i årsrapporten. Dette kravet er noe helt annet enn kravet i SOX, som går ut på at sentrale personer i ledelsen ved sin signatur skal bekrefte at internkontrollen er vurdert og har fungert i rapporteringsperioden.

En av endringene i åttende direktiv (revisjonsdirektivet) som har betydning for børsnoterte selskaper, er kravet om revisjonsutvalg. Etter lovforslaget skal revisjonsutvalget være et forberedende arbeidsutvalg for styret, og kun bestå av eksisterende styremedlemmer. Dette krever ingen vesentlige administrative omlegginger for selskapene, og styrenes ansvar endres ikke.

Materielt er det ingen dramatiske nye krav. Børsnoterte selskaper forutsettes allerede å etterleve NUES’ «Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse», som allerede omfatter flere av disse kravene. Forhåpentlig vil regelendringene styrke selskapenes fokus på prosessene knyttet til finansiell rapportering og revisjon.

Tidens jobbmarked for unge

Det er nå tidenes beste jobbmarked for unge mennesker som skal etablere seg på arbeidsmarkedet for første gang. Det har ifølge NAV aldri vært registrert så lav ledighet i mars blant ungdom i nyere tid. Ved utgangen av mars var 13 700 personer under 30 år registrert som arbeidsledige hos NAV. Dette svarer til 2,3 prosent av arbeidsstyrken.

Beregninger fra NAV viser at vi mest sannsynlig vil få et omslag på arbeidsmarkedet mot slutten av året. 2008 kan derfor være det året som skriver seg inn i historien som året med best muligheter for nyutdannede fra høyskoler og universitet.