Forhåndsutfylt selvangivelse også til næringsdrivende

Ordningen med forhåndsutfylte selvangivelse er blitt utvidet til også å gjelde de personlige næringsdrivende. De næringsdrivende får en helt ny selvangivelse som utseendemessig ligger tett opp til den som lønnstakere og pensjonister har vært vant til i flere år. Forhåndsutfyllingen er tilsvarende lik som for lønnstakere og pensjonister og omfatter foreløpig i hovedsak personlige forhold.

Den kanskje største forbedringen er den nye nettjenesten. Den er i hovedsak myntet på næringsdrivende som fyller ut selvangivelsen på egenhånd. Ofte er dette næringsdrivende med enklere næringsforhold og mange av dem leverer på papir. Målsettingen er at den nye leveringstjenesten skal få flere av disse over på nettlevering.

Selvangivelsen og prinsippene for utfylling og navigering er helt likt med leveringstjenesten for lønnstakere og pensjonister. De næringsdrivende får i tillegg en integrert næringsoppgave som er spesielt tilpasset utfylling på nett. Løsningen hjelper den næringsdrivende til å legge ved riktig vedleggsskjema og de aller fleste beløp overføres automatisk mellom skjemaene.

Fradrag for tap ved svindel

Drilling Supervision Consulting AS, som driver konsulentvirksomhet i offshorebransjen, inngikk i perioden 2000 til 2002 avtaler om kjøp av aksjer i utenlandske aksjeselskap via to utenlandske meglerfirmaer. Selskapet betalte til sammen 671 264 kroner til meglerfirmaene, men mottok aldri noen aksjer. Selskapet var utsatt for svindel og pengene er tapt.

I dom avsagt 21. desember 2007 kom Høyesterett til at selskapet kunne kreve fradrag for tapet i medhold av skatteloven § 6-1. Høyesterett fant at bestemmelsen om fradrag for tap i skatteloven § 6-2 annet ledd ikke kunne forstås slik at den begrenset hovedregelen om fradrag i § 6-1 første ledd. Staten fikk heller ikke medhold i sin anførsel om at saken dreide seg om et tap på en utestående fordring. Høyesterett fant at det tapet som selskapet hadde lidt, var en «kostnad som er pådratt for å erverve» skattepliktig inntekt, jf. § 6-1. Selskapets formål med forsøket på aksjeerverv var å oppnå en skattepliktig inntekt, og denne kunne ikke oppnås uten at det skjedde en utbetaling fra selskapets side.

Om tilknytningskravene er oppfylt i andre svindelsaker må vurderes konkret fra sak til sak. Høyesteretts avgjørelse kan derfor ikke være avgjørende for fradragsretten i alle svindelsaker. Dette skriver Skattedirektoratet i en kommentar til Drilling Supervision Consulting-dommen.

Innstramminger i fritaksmetoden

Det er vedtatt innstramminger i fritaksmetoden både når det gjelder fritaket for kildeskatt på utbytte til aksjonærer hjemmehørende i andre EØS-land og fritaket for skatt på utbytte som et selskap mottar fra andre EØS-land. Innstrammingen gjelder fra og med 2008, dvs. for utbytte som vedtas på generalforsamling som avholdes i 2008.

Kildeskatt

Fritaksmetoden innebærer i utgangspunktet at utbytte på aksjer i norske selskaper som reelt eies av selskaper hjemmehørende i andre EØS-land er fritatt for kildeskatt. Det er imidlertid nå innført et krav om at selskapet som mottar utbyttet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet innenfor EØS for at det norske selskapet skal kunne unnlate å trekke kildeskatt ved utdelingen av utbytte. Innstrammingen er ikke begrenset til utbytte som mottas fra lavskattland i EØS.

Mottatt utbytte

Med virkning fra og med inntektsåret 2008 er det også innført innstramminger i fritaksmetoden når det gjelder vilkårene for skattefritak på utbytte fra selskaper hjemmehørende i et lavskattland i EØS. Innstrammingen går ut på at utdelinger fra og gevinst på slike aksjer ikke omfattes av fritaksmetoden dersom det utenlandske selskapet ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i EØS-landet.

Arveavgift ved generasjonsskifte

Odd Reitan tapte sak om arveavgift i lagmannsretten. Overføring av verdier til farens nystiftede aksjeselskap utløste arveavgift for sønnene på gavetidspunktet på grunn av deres interesse i selskapet.

Odd og Marit Reitan eide Reitangruppen AS som igjen eide franchisekonseptet Rema 1000. Som ledd i generasjonsskifte stiftet Odd Reitan 2. januar i 1992 et nytt selskap, Rema 1000 Norge AS. Aksjekapitalen var kr 100 000 og han tegnet selv samtlige aksjer som var 20 A-aksjer og 980 B-aksjer. Samme dag inngikk dette selskapet en masterfranchiseavtale med Remagruppen AS hvor det fikk overført til seg fremtidige franchiseinntekter fra samtlige 180 Rema 1000-butikker. Overføringen skjedde til bokført verdi som var kr 0. Samme dag utstedte Odd Reitan videre et gavebrev til sine to sønner med et beløp øremerket til kjøp av aksjene i Rema 1000 AS. B-aksjene ble tre dager senere solgt til sønnene til pålydende.

Gavemeldingen som ble levert inn til avgiftsmyndighetene gjaldt kun pengegaven på totalt kr 100 000 til sønnene. Det ble ikke levert inn gavemelding for franchiseavtalen eller for aksjesalget.

Trøndelag skattefogdkontor fattet avgiftsvedtak hvor Rema 1000 Norge AS pliktet å betale arveavgift på kr 128 029 320 inkl morarenter for hver av sønnene. Selskapet tapte saken i Oslo tingrett. Saken er nå også tapt for lagmannsretten i dom av 4. mars 2007.

Foreslår å fjerne revisjonsplikten i Sverige

Det foreslås at revisjonsplikten i Sverige begrenses til foretak med mer enn 83 millioner svenske kroner i årlig omsetning. Vedtas forslaget bortfaller revisjonsplikten for ca. 96 prosent av alle svenske selskaper.

Den svenske utredningen om revisjonsplikten for «små» aksjeselskaper ble presentert 3. april. Forslaget skiller seg radikalt fra endringen i revisjonsplikten i Danmark hvor grensen er på tre millioner danske kroner i årlig omsetning.

Det svenske forslaget innebærer at alle børsnoterte selskaper skal ha revisjonsplikt. Øvrige selskaper skal kun ha revisjonsplikt om:

• Omsetningen er mer enn 83 mill SEK

• Balansesum er mer enn 41,5 mill SEK

Og

• Foretaket har flere enn 50 ansatte

Den svenske revisorforeningen FAR SRS kritiserer den svenske utredningen blant annet for manglende analyse av revisjonens betydning og konsekvensene av forslaget.

Regnskapskonferansen 2008 og Bokføringsdagen 2008

Hold av 11. november 2008. Dette er datoen for oppdateringer fra NRS innenfor god regnskapsskikk og god bokføringsskikk. I år slås Regnskapskonferansen og Bokføringsdagen sammen, slik at det blir én dag med informasjon fra NRS om nyheter innenfor god regnskapsskikk og god bokføringsskikk.

Rundbordskonferanse om egenkapital og gjeld

NRS arrangerer en rundbordskonferanse om forholdet mellom egenkapital og gjeld den 13. juni. Nærmere informasjon finnes på www.regnskapsstiftelsen.no

Arbeidsgivers tilskudd til barnehage som ikke er bedriftsbarnehage

Det er innført skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage som ikke oppfyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage. Skattefritaket er begrenset oppad til kr 3 000 pr. måned pr. plass.

Etter tidligere regler gjaldt skattefritaket bare for arbeidsgivers tilskudd til såkalte bedriftsbarnehager. Ved en forskriftsendring er ordningen nå utvidet til også å gjelde arbeidsgivers tilskudd til andre barnehager. Skattefritaket omfatter kun dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris. For å oppnå skattefrihet må altså den ansattes egenbetaling (foreldrebetaling) minst tilsvare maksimalpris i henhold til bestemmelser om maksimalgrense. For 2007 og 2008 er maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til kr 2 330. Skattefritt tilskudd til driften av barnehagen er videre begrenset oppad til kr 3 000 pr. måned pr. plass. Utvidelsen av skattefritaket gjelder fra og med inntektsåret 2007.

Arbeidsgiver skal innberette tilskuddet i den ansattes lønns- og trekkoppgave. Innberetningsplikten gjelder med virkning fra og med inntektsåret 2008, dvs. at tilskudd som arbeidsgiver yter i inntektsåret 2008 skal innberettes (i januar 2009). Skattefritt tilskudd gitt i inntektsåret 2007 kreves ikke innberettet i lønns-og trekkoppgaven for 2007.

GBS 14 Bokføring ved bruk av regneark

Bokføringsstandardstyret har utgitt en uttalelse om bokføring ved bruk av regneark. Uttalelsen fastslår at bruk av regneark i bokføringen vil være innenfor god bokføringsskikk for bokføringspliktige med under 300 bilag i året.

Bruk av regneark forutsetter følgende:

• Regnskapssystemet (regnearket) er oversiktlig og lett kontrollerbart for en ekstern kontrollør.

• Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering utarbeides på papir. Den som utarbeider spesifikasjonene daterer og signerer dem.

• Det er samsvar mellom de ulike spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering.

• Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering oppbevares på papir eller skannet for elektronisk oppbevaring.

For bokføringspliktige med mer enn 300 bilag i året anses det normalt ikke å være i samsvar med god bokføringsskikk å benytte regneark ved bokføring. Uttalelsen får virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2009 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

Utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret

Fra 1. mars skal opplysninger om utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg» registreres i Løsøreregisteret. Formålet med den utvidede registreringen er å sikre bedre samordning av utleggstrekk og bedre kredittopplysningsgrunnlaget.

Lovendringen om utvidet registrering av utleggsforretninger gjelder for utleggsforretninger hos de alminnelige namsmyndighetene og Statens innkrevingssentral, der det er besluttet trekk i lønn eller trygd for å dekke et uoppgjort pengekrav (utleggstrekk). Den gjelder også for utleggsforretninger hos de alminnelige namsmyndighetene, der saksøkte/skyldneren ikke har noen eiendeler det kan tas utlegg i (intet til utlegg).

Andre namsmyndigheter vil bli knyttet til ordningen etter hvert som det teknisk legges til rette for det. Endringen gjelder bare for utleggsforretninger som holdes etter 1. mars 2008.

Elektronisk løsning

Det er opprettet en database på Statens innkrevingssentral (SI) der de ulike namsmyndighetene får innsyn i hverandres opplysninger. Statens innkrevingssentral skal fungere som en «informasjonsutvekslingsetat» mellom namsmennene og Løsøreregisteret. Informasjon fra databasen på SI vil bli oversendt elektronisk fra namsmyndighetene til Løsøreregisteret, og distribuert videre til kredittopplysningsbyråene.

Omfang og tilgang

I Løsøreregisteret vil det pr. år trolig bli registrert ca. 250 000 til 260 000 utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg». Løsøreregisteret kan bare gi disse opplysningene til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsbyråer, offentlig myndighet og saksøkte/skyldneren selv. Kredittopplysningsbyråene kan utlevere opplysningene videre til sine kunder.

Spørsmål eller innsigelser knyttet til en utleggsforretning kan rettes til den namsmyndigheten som har avholdt forretningen.

Skatteetaten og responsproblemer

I et møte i Skattedirektoratet i mars ble praktiske følger av omorganiseringen av Skatteetaten pr. 1. januar 2008 diskutert.

Telefonhenvendelser

Fra 1. januar 2008 har skatteetaten lagt om til én servicetelefon for hele skatteetaten. Direktoratet er klar over at profesjonelle brukere trenger en ordning som gjør at de slipper å benytte servicetelefonen når de ønsker kontakt med etaten pr. telefon.

Det er nå opprettet kontakttelefoner for profesjonelle brukere. Dette skal være egne telefonnumre som medlemmene i DnR, NARF og Økonomiforbundet skal kunne benytte.

Svar på brev

Et annet problem er tilbakemelding som gis på brev fra etaten. Brevet skal alltid inneholde navn og telefonnummer til den personen som er saksbehandler slik at våre medlemmer lett skal kunne komme i kontakt med saksbehandleren.

Korrekte verdier i aksjonærregisteret?

Skattedirektoratet erkjente at de fortsatt har problemer med å registrere riktige verdier i aksjonærregisteret for mange selskaper. Etaten jobber med å rette enkelte systemfeil. Inntil disse feilene/manglene er utbedret, vil man som selskap/rådgiver måtte kontrollere at de riktige tallene blir registrert hos skatteetaten.

Utsettelse med innlevering av selvangivelse

For innlevering av selvangivelsen for 2007 vil det også i år være mulighet for revisor/regnskapsfører å søke om én måneds utsettelse for 10% av revisors/regnskapsførers kundemasse.

e-søk

Skattedirektoratet orienterte om ordningen med e-søk for innlevering av selvangivelser i 2008. Hver enkelt skattyter, selskap/næringsdrivende kan gå inn via Altinn og søke elektronisk om 14 dagers utsettelse.

Miljøtilskudd er ikke skattefrie for ansatte

Miljøfond til private miljøtiltak for ansatte, eksempelvis til kjøp av el-bil eller solcellepanel, er ikke å anse som skattefri naturalytelse. Det mener Finansdepartementet. Departementets argumentasjon og standpunkt er sammenfallende med den skattemessige behandling av rabattordninger på busskort til henholdsvis Universitetet i Tromsø og Østfold fylkeskommune.

Finansdepartementets oppfatning er at miljøtiltak fra arbeidsgiver er prisverdig, men tiltakene må gjennomføres uten å bruke lempninger i lønnsbeskatningen som ekstra stimulans.