Kartlegging av adm.-kostnader

Prosjektet «kartlegging og forenkling 2006-2009» ble igangsatt våren 2006 hvor målet er å bidra til en betydelig reduksjon i næringslivets administrative kostnader. I første fase av prosjektet har konsulentselskapene Oxford Research og Rambøll Management gjennomført en kartlegging av de kostnadene næringslivet har ved etterlevelse av regelverk. Resultatet av kartleggingen foreligger i departementsvise rapporter på: regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/rapporter_planer/Rapporter

Beregning av pensjonsforpliktelser

På www.aktuarene.no er det laget en kalkulator for beregning av pensjonsforpliktelser. Velg «Beregninger» - deretter «Beregning av kontantverdifaktorer med regulering av ytelser». Beregningsmotoren regner ut forsikringsteknisk kontantverdi pr. krone årlig ytelse av en fremtidig alderspensjon. Her er det for eksempel mulig å gjøre beregninger av oppsatt alderspensjon fra 67 år, AFP og løpende livsvarig pensjon. Ved anvendelse av beregningsmotoren multipliseres årlig nominelt pensjonsbeløp på dagens nivå med den beregnede kontantverdien for aktuelt kjønn, alder, pensjonsalder, opphørsalder, diskonteringsrente og reguleringsfaktorer samt valgt fratredelseshyppighet og forsterkning av dødelighetsforutsetninger.

Rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Regjeringen foreslår endringer i reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Etter forslaget skal næringsdrivende og offentlige organer som tildeler oppdrag, gi skattemyndighetene opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag som utføres av oppdragstakere bosatt i utlandet. Reglene pålegger også de utenlandske oppdragstakerne å gi opplysninger om arbeidstakerne som deltar på oppdragene i Norge. Oppdrag i bygge- og anleggsbransjen og på kontinentalsokkelen har tradisjonelt vært rapporteringsreglenes kjerneområde. Reglene er etter forslaget noe videre for slike oppdrag enn for andre typer oppdrag.

Skjermingsmetoden for deltakere i deltakerlignet selskap - anvendelse i utenlandsforhold

Utdeling fra et deltakerlignet selskap til en personlig deltaker skattlegges nå som alminnelig inntekt. I utenlandsforhold er skatteplikten i enkelte tilfeller begrenset på grunn av Norges skatteavtaler med andre land. Departementet foreslår derfor å lovregulere i hvilke tilfeller og på hvilke vilkår skatteplikten for slike utdelinger skal begrenses. Det foreslås også at departementet gis forskriftshjemmel til å bestemme hvordan en skal beregne skattepliktig beløp i disse tilfellene.

Konsern-RISK og overgangen til fritaksmetoden

Det foreslås i Ot.prp. nr. 31 en overgangsregel som gir skattyter som var aksjonær i morselskap i RISK-konsern 1. januar 2004 mulighet til å kreve endring av aksjenes skjermingsgrunnlag og inngangsverdi. Forslaget innebærer at aksjonærene skal kunne kreve at konsern-RISK for 2003 ikke skal inngå i skjermingsgrunnlag og inngangsverdi på aksjene i morselskapet.

Ingen oppgaveplikt for renter på lån til selskaper

Selskaper plikter overfor likningsmyndighetene å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Dette følger av ligningsloven § 6-4 nr. 6. Skattedirektoratet har for inntektsåret 2007 bestemt at selskapene likevel ikke skal gi slike opplysninger ukrevet til likningsmyndighetene, og selskapene kan derfor se bort fra denne innberetningsplikten for dette året. Skattytere som har ytt lån til selskap, må selv oppgi renteinntekter til ekstrabeskatning i sin selvangivelse.

Høyesterettsdom om fradrag for tap ved aksjesvindel

Høyesterett avsa 21.12.2007 dom i en sak som gjaldt krav om fradrag for tap for et beløp betalt for aksjer som ikke er blitt overført. Skattyter fikk medhold i at fradrag måtte gis.

Drilling Supervision Consulting AS (DSC) driver konsulentvirksomhet i offshorebransjen. Selskapet inngikk avtaler om kjøp av aksjer i utenlandske aksjeselskap via to meglerfirmaer i perioden 2000 til 2002. DSC betalte til sammen 671 264 kroner til de to meglerfirmaene, men mottok aldri noen aksjer. Det er på det rene at DSC var utsatt for svindel, og at pengene er tapt. Ved ligningen for 2002 krevde DSC fradrag for tapet ved inntektsbeskatningen, men dette ble ikke godtatt.

Høyesterett fant at bestemmelsen om fradrag for tap i skatteloven § 6-2 annet ledd ikke kunne forstås slik at den begrenset hovedregelen om fradrag i § 6-1 første ledd. Staten fikk heller ikke medhold i sin anførsel om at saken dreide seg om et tap på en utestående fordring. Høyesterett fant at det tapet som selskapet hadde lidt, var en «kostnad som er pådratt for å erverve» skattepliktig inntekt, jf. § 6-1. Selskapets formål med forsøket på aksjeerverv var å oppnå en skattepliktig inntekt, og denne kunne ikke oppnås uten at det skjedde en utbetaling fra selskapets side.

Nye regler om etikk

DnR har sendt ut på høring nye regler for etikk. Høringsutkastet foreslås å erstatte de gjeldende «Den norske Revisorforenings etiske regler: Kapittel om uavhengighet» som har vært i kraft siden desember 2002. De nye reglene om etikk er basert på»Code of Ethics» fra IFAC. Eksempelsamlingen i «Code of Ethics» om uavhengighet (Del B kapittel 290 pkt. 100 flg.) er ikke tatt med i den norske oversettelsen som følge av at enkelte av eksemplene ikke er i samsvar med norsk lov.

De foreslåtte «Regler om etikk» er et prinsippbasert rammeverk og er ment å utfylle revisorlovgivningen og å gi retningslinjer og veiledning for hvordan Revisorforeningens medlemmer skal opptre i profesjonelle sammenhenger. Reglene foreslås å gjøres gjeldende for alle medlemmer i foreningen. Det er nytt at ikke-praktiserende revisorer, for eksempel ansatte økonomisjefer, også omfattes av reglene om etikk. Reglenes del A retter seg mot alle medlemmer, del B gjelder for medlemmer som er praktiserende revisorer, mens del C gjelder registrerte og statsautoriserte revisorer i annen virksomhet enn revisjon.

Revisorforeningens nye regler for etikk vil etter planen bli vedtatt høsten 2008 og vil gjelde fra og med 1. januar 2009.

Revisorforeningen ser et behov for ytterligere regulering vedrørende revisors forhold til andre revisorer og allmennheten. Dette er ikke omfattet av «Regler om etikk» og DnR ser det som naturlig å innta slike reguleringer i «Regler for god revisorskikk». Forslag til nye «Regler for god revisorskikk» planlegges å legges frem i løpet av 2008/2009.

Aksjonærregisteret tar fortsatt imot rettelser

I uke 41 i 2007 fikk de fleste aksjonærer brev fra Skatteetaten med informasjon om anskaffelsesverdi, anskaffelsestidspunkt og RISK som Skatteetaten hadde fastsatt på de aksjer de hadde ved utgangen av 2006. Fristen for å klage var opprinnelig 2. november 2007, men ble utvidet til 22. november for å sikre at aksjonærer fikk nok tid til å kontrollere opplysningene.

Skattedirektoratet opplyser at etaten vil behandle klager på verdiene som kommer inn i 2008.

Endring i rentesatser for skatt

Rentesatsene for restskatt og tilbakebetaling av skatt ved skattoppgjøret er endret. De nye satsene er:

1. Etterskuddspliktige:

2. Rente på resterende skatt 2,4 %

3. Rentegodtgjørelse 1,8 %

4. Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget:

5. Rente på restskatt 3,9 %

6. Rentegodtgjørelse 3,6 %

7. Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 %

8. Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget:

9. Rente på restskatt 4,8 %

10. Rentegodtgjørelse 4,5 %

11. Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 %

Advokater som regnskapsførere

Regnskapsførerforskriften er endret slik at advokater som etter bransjemessig sedvane har utført regnskapsføring som en naturlig del av sin næring, kan fortsette slik regnskapsføring uten autorisasjon ut 2009. Kredittilsynet kan i særlige tilfeller etter søknad forlenge fristen for å avvikle regnskapsførervirksomheten for advokater.

For advokatfirma hvor det drives virksomhet i medhold av bevilling gitt etter domstolloven § 220 og som vil bli autorisert regnskapsførerselskap, er det i tillegg gitt unntak fra kravet om at daglig leder må være autorisert regnskapsfører. Slike selskap må da ha en faglig leder som er autorisert regnskapsfører. Den faglige lederen må være ansatt i selskapet og det skal være utarbeidet skriftlige retningslinjer for faglig leders oppgaver og rapportering m.m. til daglig leder.

Enklere skjema for årsregnskap i Altinn

En ny, enklere og mer fleksibel versjon av «RR-0002 Årsregnskap for små, store og øvrige selskap» er nå tilgjengelig i Altinn. Nytt er blant annet at det er åpnet for å legge inn egendefinerte poster i skjemaet, og at sumpostene har fått maskinell summering.

Nye versjoner foreligger av hovedskjemaet «RR-0002 Årsregnskap for små, store og øvrige selskap», og tilhørende vedleggsskjema «RR-0002-U Resultatregnskap og balanse for små, store og øvrige selskap».

Se nærmere omtale av endringene på www.altinn.no

Regnskapsførers fullmakt for signering i Altinn på vegne av klient

Det skal være etablert en fullmakt mellom regnskapsfører og klient for at regnskapsføreren skal kunne signere og levere skjema på vegne av klienten i Altinn. I forbindelse med ny forhåndsutfylt selvangivelse for personlig næringsdrivende, er det lagt ut et brev i Altinn til regnskapsførere. I brevet minner Skattedirektoratet om kravet til at det skal være etablert en skriftlig fullmakt mellom regnskapsfører og klient for at regnskapsføreren skal kunne signere og levere skjema på vegne av klienten i Altinn.

Den nye selvangivelsen for næringsdrivende innholder forhåndsutfylte opplysninger. Dette innebærer at en regnskapsfører får innsyn i forhåndsutfylte opplysninger om sin klient. Opplysningene vil både være tilgjengelig i Altinn-portalen og kan lastes ned til fagsystem via Altinn. Det et krav om at det er etablert en fullmakt som dekker ovennevnte forhold. Regnskapsfører (fullmektig) skal legge frem skriftlig fullmakt når likningsmyndighetene ber om det.

Forenklet IFRS

Børsnoterte foretak skal utarbeide årsregnskap etter full IFRS. Andre foretak kan anvende IFRS. Børsnoterte foretak kan velge mellom full IFRS og vanlige norske regler i selskapsregnskapet.

Etter ny forskrift fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av IFRS, kan nå alle foretak velge å anvende forenklet IFRS som alternativ til full IFRS og norsk god regnskapsskikk. Foretak underlagt tilsyn fra Kredittilsynet og verdipapirfond er unntatt fra forskriften som heller ikke påvirker plikten til å anvende IFRS. Forenklet IFRS innebærer vesentlige forenklinger i noteopplysninger. Det er også gjort unntak for enkelte måle- og innregningsregler.

Forskriften kan anvendes ved utarbeidelse av årsregnskap pr. 31. desember 2007. Den tidligere forskriften om forenklet IFRS fra 2006 kan også anvendes for 2007, men ikke for senere perioder.

Høring - merverdiavgift ved omsetning av tjenester over landegrensene

OECD offentliggjorde 10. januar 2008 et diskusjonsnotat om beskatningssted for merverdiavgift ved omsetning av tjenester over landegrensene. Diskusjonsnotatet ble godkjent av Skattekomiteen i OECD i desember 2007. Notatet inngår i det pågående arbeidet innen OECD om merverdiavgift ved tjenesteomsetning over landegrensene.

Foruten spesialister fra myndighetene i OECD-landene, inkludert Norge, har også representanter fra næringslivet deltatt i utarbeidelse av dokumentet. Diskusjonsnotatet finner du på OECDs hjemmeside: www.oecd.org/tax

Skjermingsrentene for 2007

Skjermingsrenten i aksjonærmodellen og deltakermodellen for inntektsåret 2007 er satt til 3,3 prosent mens maksimal skjermingsrente i foretaksmodellen er satt til 4,6 prosent.

Datering av revisjonsberetningen

Revisjonsberetningen kan først avgis og dateres når revisjonen er avsluttet, det vil si at alle vesentlige områder er ferdig dokumentert og gjennomgått av både ansvarlig partner og eventuelt oppdragskontrollør (second partner review). Dette følger av oppdatert RS 230 «Revisjonsdokumentasjon» og er i samsvar med forslag til clarity-versjonene av RS 220 og SK 1.

Revisorloven § 5-6 fastslår at revisjonsberetningen skal dateres, men gir ikke klar veiledning om tidspunktet for datering. I forslagene til RS 230 og SK1 sies det eksplisitt at revisjonsberetningen ikke kan dateres før all pålagt kvalitetssikring av revisjonen er gjennomført (dvs. ansvarlig partners gjennomgang, eventuell oppdragskontrollørs gjennomgang og konsultasjoner). Mindre oppryddings- og dokumentasjonsarbeid kan gjennomføres etter dato for revisjonsberetning, men alle revisjonshandlinger som er nødvendige for å kunne avgi revisjonsberetningen, og alle nødvendige konklusjoner må være trukket senest den dag revisjonsberetningen blir datert.

Ifølge RS 220 «Kvalitetskontroll av revisjon av historisk økonomisk informasjon» skal ansvarlig revisor ha gjennomgått oppdragsdokumentasjonen før revisjonsberetning avgis. Standardens valg av ordet «avgis» har medført ulik praksis der noen skiller mellom revisjonsberetnings dato og dato for frigivelse av revisjonsberetning. Etter presiseringen i RS 230 og i de kommende RS 220 og SK1, er det klart at en slik praksis ikke kan fortsette.

Selv om oppdatert RS 230 først trer i kraft for revisjon av 2008-regnskap, mener DnR at den der angitte løsning er god revisjonsskikk også for revisjon av årsregnskap for 2007.

Ikke elektronisk kopi av Lønns- og trekkoppgaven

Arbeidsgivere som leverer lønns- og trekkoppgavene (RF-1015) via Altinn, må skrive ut arbeidstakerens kopi av oppgaven og sende denne i posten. Lønns- og trekkoppgaven inneholder store mengder personopplysninger og skal derfor ikke sendes som elektronisk kopi til arbeidstakeren. Dette presiseres av Skattedirektoratet i en artikkel av 4. februar 2008.

Hvordan personopplysninger skal behandles er nærmere regulert i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 14. april 2000 nr. 31. Ytterligere informasjon og veiledning om personopplysningsloven kan fås ved henvendelse til Datatilsynet.

Rederiskatteordningen - Forslag til forskrift om fond for miljøtiltak

Finansdepartementet sendte 23. januar på høring - forslag til forskrift om fond for miljøtiltak mv. Forslaget omhandler selskap innenfor den tidligere rederiskatteordningen med skattekreditter som skal inngå i et inntektsoppgjør ved overgang til ny rederiskatteordning.

Ved overgang til den nye rederiskatteordningen med endelig skattefritak skal det foretas et oppgjør av disse skattekredittene, med det formål å avvikle dem. Minst to tredjedeler av beregnet gevinst ved oppgjøret skal føres på en oppgjørskonto, som skal inntektsføres med minst 10 pst. pr. år. Skattyter kan velge å avsette et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende tredjedelen på selskapets fond for miljøtiltak mv. Avsetningen på fond for miljøtiltak mv. skal ikke i seg selv medføre noen innbetaling til et statlig fond eller lignende. Gevinst knyttet til avsetningen tas til beskatning bare i den grad avsetningen ikke brukes til nærmere definerte miljøtiltak.

Høringsfristen er satt til 20. februar 2008.

IASB høringsutkast - IFRIC D23 Distribution of Non-cash Assets to Owners og IFRIC D24 Customer Contributions

IFRIC D23 er fortolkning av problemstillingen knyttet til utdeling av utbytte som ikke er kontanter. Problemstillinger som blir behandlet, er blant annet hvordan denne forpliktelsen skal måles, og ved oppgjør av forpliktelsen, hvordan en evt. forskjell mellom regnskapsført verdi av eiendeler som deles ut og regnskapsført forpliktelse skal behandles.

IFRIC D24 er fortolkning av regnskapsmessig behandling av anleggsbidrag. Problemstillinger som blir behandlet i høringsutkastet til fortolkning er blant annet om denne typen bidrag skal regnskapsføres som en eiendel, om avtalen om en tjenesteleveranse inneholder en leasingavtale og hvordan dette skal regnskapsføres.

Begge høringsutkastene har høringsfrist 25. april 2008.

Høyesterettsdom om aksjonærer som krevde fradrag for tap på lån

Høyesterett avsa 1. februar 2008 dom i en sak der aksjonærer krevde fradrag for tap på lån til aksjeselskap og innfrielse av kausjon for selskapets lån, jf. skatteloven § 6-2 annet ledd.

Norsk Struts AS ble stiftet i 1985 av eierne av åtte gårdsbruk, som selv tegnet alle aksjene. Virksomheten til selskapet var avl, oppdrett, slakting, videreforedling og kjøp og salg av struts og strutseprodukt. Eierne fikk samme høst tildelt bygdeutviklingsmidler, som de investerte i selskapet. Eierne satt i styret og deltok i driften av selskapet. Hver enkelt eier leverte også varer og tjenester til selskapet for mindre summer.

Norsk Struts gikk konkurs i 2001. Eierne krevde som aksjonærer fradrag i egen næringsinntekt av gårdsdriften for tap på lån og innfrelse av kausjoner for selskapets lån. Da de ble nektet slikt fradrag under ligningsbehandlingen, reiste fem av eierne sak om gyldigheten av ligningen. Tingretten opphevet ligningen. Lagmannsretten frifant staten.

Høyesterett stadfestet dommen i lagmannsretten. Et flertall på tre dommere fant at det ikke var grunnlag for å konkludere med at hovedmotivet til eierne med å etablere Norsk Struts var egen virksomhet. Selskapet drev ny virksomhet, i hovedsak forskjellig fra den aktuelle gårdsdriften. Det hadde ikke skjedd noen integrering av Norsk Struts i driften av gårdene til eierne. Mindretallet fant at det forelå en særlig og nær tilknyting mellom aksjekjøpet og andre investeringer i selskapet og eiernes egen virksomhet.