Kvalitet og uavhengighet

Det ble satt spørsmålstegn ved revisors uavhengighet da flere finansskandaler ble avdekket rett etter tusenårsskiftet. Hadde revisor satt sin uavhengighet på spill som takk for høye rådgivningshonorarer - og dermed bidratt til at finansskandalene kunne skje?

Noe svar ble ikke gitt, men siden spørsmålet ble stilt, bidro det til å svekke tilliten til den jobben som revisor utførte. Det er ikke nok for en revisor at selve revisjonen er utført på tilfredsstillende vis, men brukerne (analytikere, aksjonærer, kredittgivere m.fl.) må også ha den nødvendige tillit til revisor.

Som følge av dette dreide lovgiverne internasjonalt fokus mot lovverket som gjelder uavhengighet og etikk. I USA ble for eksempel bransjens selvreguleringsregime avviklet gjennom den såkalte Sarbanes-Oxley-loven, og det ble innført forbud mot å utføre enkelte tjenester overfor revisjonsklienter. Her hjemme gjennomførte Kredittilsynet i 2002-03 et såkalt rådgivningstilsyn og revisors adgang til å yte rådgivningstjenester ble innskjerpet.

Nå viser en stor undersøkelse at norske selskaper ikke har kunnet skaffe seg en ren revisjonsberetning ved å kjøpe tilleggstjenester fra revisor. Norske revisorer har altså ikke unnlatt å gi kritiske merknader som burde ha vært gitt, av frykt for å miste revisjonsoppdraget eller miste muligheten til å selge inn godt betalte tilleggstjenester. De har sin uavhengighet i behold.