Aktuelt

Informasjonsrådgiver til Revisorforeningen

Sverre Auestad er ansatt som informasjonsrådgiver i Revisorforeningen. Sverre har arbeidet med informasjon de siste ni årene og har erfaring fra bl.a. NorgesGruppen og Norges Forskningsråd. Han er utdannet cand. mag. fra Universitet i Oslo og har en toårig master’s degree i Communication fra USA. Sverre vil arbeide med videreutvikling av internettsidene og bistå Revisorforeningen med både intern- og eksterninformasjon. Sverre tiltrådte stillingen 1. september.

Bokføring ved bruk av regneark

NRS har sendt på høring forslag til uttalelse om god bokføringsskikk om bokføring ved bruk av regneark. Her legges det til grunn at bokføringspliktige med få transaksjoner (færre enn 300 bilag i året), som faller inn under bokføringsforskriften § 4-1, kan gjennomføre bokføringen ved bruk av regneark. Dette forutsetter følgende:

Regnskapssystemet (regnearket) er oversiktlig og lett kontrollerbart for en ekstern kontrollør.
Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering utarbeides og oppbevares på papir, og den som utarbeider spesifikasjonene, daterer og signerer dem.
Det er samsvar mellom de ulike lovbestemte spesifikasjonene. Signaturen på spesifikasjonene bekrefter at det ikke foreligger avvik.
Bokføringspliktige med en omsetning eksklusive merverdiavgift på minst 5 millioner kroner må lagre regnearkene som benyttes ved bokføringen i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. For å sikre tilgjengeligheten skal det i tillegg tas sikkerhetskopier av regnearkene.

For øvrige bokføringspliktige anses det normalt ikke å være i samsvar med god bokføringsskikk å benytte regneark ved bokføring. NRS foreslår at uttalelsen får virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2009 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

Høringsfristen er 31. desember 2007.

Høringsforslag til gjennomføring av revisjonsdirektivet i norsk lovgivning

Finansdepartementet sendte i slutten av juni ut høringsforslaget for endringer i norsk lovgivning for å gjennomføre bestemmelsene i revisjonsdirektivet 2006/43/EF. Utkastet til endringer omfatter blant annet nye krav for foretak av allmenn interesse (børsnoterte foretak, banker og forsikringsselskaper) og revisorer for slike foretak, endringer i revisorlovens regler om revisors virksomhetsutøvelse og nye regler om kvalitetskontroll med revisorer, samt endringer i aksjelovens bestemmelser om oppsigelse/avsettelse av revisor.

Høringsfristen var 28. september, og Den norske Revisorforening, samt flere av de store revisjonsselskapene, har avgitt høringssvar. Disse kan leses på www.regjeringen.no, og DnRs høringssvar kan også leses på www.revisornett.no.

Revisorforeningen tilbyr e-læring

Revisorforeningen har bestemt seg for å satse på e-læring og lanserer derfor to e-læringskurs i disse dager, «Aksjelovene (AS og ASA)» og «RS 240 og misligheter».

- E-læring er en svært fleksibel kursform både når det gjelder tidspunkt for gjennomføring av kurs og med hensyn til hvor kursdeltagerne bor/arbeider. Eneste krav er at man kan koble seg til Internett, sier Brita Ramsberg, som er administrativ leder for kurs i Revisorforeningen.

Hun sier at temaene for de to første kursene ble valgt fordi de egner seg godt til denne opplæringsformen, har interesse for mange, og vil være aktuelle i lang tid.

- Vi er svært spente (!) på hvordan kursene blir mottatt da dette er nytt for oss, samtidig som det er en relativt stor investering. Vi håper mange lar seg friste av å få en nyttig oppdatering på en ny måte, avslutter hun.

Kort fra statsbudsjettet

Arveavgift på leilighetsgaver

Leilighetsgaver som etter sin art og forholdene forøvrig ikke går ut over det som anses som skikk og bruk, har til nå vært fritatt for arveavgift. Det har imidlertid vært uklart hvor mye som kan ytes avgiftsfritt.

I statsbudsjettet er det foreslått å tallfeste årlige arveavgiftsfrie leilighetsgaver til en halv G (kr 33 406). Dette innebærer en innstramming, men samtidig blir regelen enkel å praktisere.

Formue og aksjer

Ved formuesfastsettelsen av aksjer verdsettes disse i dag til 85 % av kursverdien eller 85 % av skattemessig formuesverdi for ikke-børsnoterte aksjer. På samme måte verdsettes utenlandske aksjer til 85 % av salgsverdien.

Denne rabatten blir nå foreslått fjernet slik at verdsettelsen skjer til 100 % av de nevnte verdiene.

Korrigering av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag

RISK-systemet kunne i enkelte tilfeller medføre at en skattyter mottok utbytte, mens en annen fikk redusert RISK som følge av utbytteutdelingen. For dette var det korreksjonsregler i skatteloven § 10-12. Disse ble opphevet ved innføringen av fritaksmetoden. Departementet foreslår nå at det innføres en overgangsregel slik at inngangsverdi og skjermingsgrunnlag kan oppreguleres.

Fristen for å fremsette et slik krav foreslås satt til 30. april 2008. Adgangen til å oppregulere vil også gjelde for de som har solgt aksjer i 2006, men også her må skattyter selv fremsette kravet.

Avskrivning på driftsmidler som er midlertidig i norsk beskatningsområde

Regjeringen foreslår i skatte- og avgiftsopplegget 2008 å innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde

Forslaget berører alle driftsmidler som midlertidig tas inn i norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som er hjemmehørende innenfor EØS-området. Med bakgrunn i denne endringen foreslås det også å fjerne regelen om inntektsoppgjør for driftsmidler tilhørende skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. De største verdiene knytter seg til rigger og skip.

Saldoavskrivninger forutsetter at driftsmidlet befinner seg innenfor norsk beskatningsområde pr. 31. desember i inntektsåret, noe som kan gi urimelige utslag der et driftsmiddel tas inn i og ut av norsk beskatningsområde i samme inntektsår. Et driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde like før årsskiftet, og ut igjen like etter årsskiftet, ville få fulle saldoavskrivninger, og dermed uforholdsmessig høye avskrivninger sett i forhold til det reelle verdifallet. Etter departementets oppfatning bør disse spørsmål løses ved at saldodriftsmidler tilhørende skattytere hjemmehørende i EØS-land som omfattes av forslaget, skal gis forholdmessig(e) saldoavskrivning(er) for den perioden driftsmidlet er innenfor norsk beskatningsområde. I de tilfeller der skatteyter ikke eier driftsmidlet pr. 31.12, foreslås det også å gi forholdsmessig fradrag for saldoavskrivninger i den perioden driftsmidlet er i norsk beskatningsområde.

Utleie av fritidseiendom

Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgift på næringsmessig utleie av fritidseiendom og formidling av slike tjenester fra 1. januar 2008. Merverdiavgiftssatsen kal være 8 prosent. Avgiftspliktige utleiere vil ha fradrag for inngående merverdiavgift etter vanlige regler. Samtidig avskjæres fradrag for inngående merverdiavgift ved innleie av eiendommer som benyttes til dekning av ferie-, fritids- og andre velferdsbehov.

Tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringsloven

For å bedre kvaliteten på de næringsdrivendes regnskaper og ligningsoppgaver foreslås det i skatte- og avgiftsopplegget 2008 innført en ordning med bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt. Forslaget innebærer at skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne pålegge bokføringspliktige som ikke følger bokføringsreglene, å innrette seg etter regelverket innen en bestemt frist. Dersom vedkommende innretter seg etter pålegget, ilegges ingen økonomisk reaksjon. I motsatt fall ilegges en løpende tvangsmulkt fram til bokføringen er rettet i samsvar med pålegget.

Skatte- og avgiftsmyndighetene gir regnskapspålegg allerede i dag, men har ingen mulighet for å ilegge en økonomisk reaksjon dersom den næringsdrivende ikke innretter seg i tråd med pålegget. Påleggene følges løpende opp fra skatte- og avgiftsmyndighetenes side med tilbakemeldingsskjemaer, oppfølgingskontroller, nye besøk hos den regnskapspliktige, eventuelt attestasjon fra revisor eller regnskapsfører om at manglene er utbedret. Fordi skatte- og avgiftsmyndighetene i dag mangler mulighet til å reagere når pålegget ikke følges opp, kan det ta lang tid før disse etterkommes. Departementet antar at innføring av betinget tvangsmulkt vil medføre at påleggene etterkommes langt raskere enn i dag, og at færre ressurser enn i dag vil gå med til å følge opp at påleggene etterkommes.

Statlige virksomheter

Regjeringen foreslår at statlige virksomheter som utelukkende omsetter tjenester til andre statlige virksomheter, unntas fra merverdiavgiftsplikt. Den foreslåtte lovendringen er en videreføring av et særskilt fritak.

Innførsel

Etter anmodning fra Stortinget har et forslag om utsatt avregning av merverdiavgift ved innførsel, der avgiften ikke skal betales ved innførselen, men først ved innrapporteringen på importørens omsetningsoppgaver, vært på høring. Blant annet med henvisning til pågående arbeid innen EU om avgiftssvindel har Finansdepartementet bestemt ikke å fremme en slik endring i merverdiavgiftsregelverket.

Merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren

For å likestille kommunale og private aktører som omsetter avgiftsunntatte tjenester foreslår Regjeringen en begrensing i ordningen om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren vil ikke lenger få kompensasjon for merverdiavgift pådratt i avgiftsunntatt virksomhet som for eksempel undervisning når virksomheten kan være i konkurranse med private aktører.

Dagens ordning med merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren er ansett å være i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen fordi kommunesektoren får kompensert merverdiavgift på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder. Kompensasjonen fører til konkurransevriding når kommunale aktører mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører som ikke har krav på kompensasjon. For å likestille kommunale og private aktører, er det foreslått at kommunesektoren ikke skal få kompensasjon når den på virksomhetsområder som er unntatt fra merverdiavgift, driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private aktører. Adgangen til frivillig registrering etter forskrift nr. 117 for utleie av eiendom til kommunale virksomheter mv. blir begrenset tilsvarende. Regjeringen antar innskrenkningen i kompensasjonsordningen blant annet vil kunne ramme kommunale og fylkeskommunale virksomheter som omsetter helsetjenester, undervisningstjenester mv. som ikke er lovpålagt, samt virksomheter innenfor idretts- og kultursektoren.

Ambulerende virksomhet

Regjeringen foreslår å endre reglene fra årlig vurdering til vurdering pr. termin når satsen for arbeidsgiveravgift skal beregnes for arbeidstakere i ambulerende virksomhet. For arbeidstakere som arbeider mer enn halvparten av tiden i løpet av en termin i én annen enkeltsone enn registreringssonen, skal arbeidsgiver svare arbeidsgiveravgift med den sats som gjelder i arbeidssonen på de aktuelle lønnskostnadene.

Frivillige organisasjoner

Det foreslås å øke beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner. Beløpsgrensen for organisasjonens samlede årlige lønnsutgifter økes fra under 300 000 kroner til 450 000 kroner og for den enkelte arbeidstakers lønnsutgifter fra mindre enn 30 000 kroner til kr 45 000 kroner årlig. Den årlige beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner foreslås å øke fra 2 000 kroner til 4 000 kroner.

Revisjonstjenester og merverdiavgift

Skattedirektoratet har svart på spørsmål om et revisjonsselskap kan fakturere uten merverdiavgift til utenlandsk mor eller utenlandsk selskap med norsk filial for revisjonstjenester utført for norsk datter eller norsk filial.

Skattedirektoratet har uttalt at revisjonstjenester i utgangspunktet anses som fjernleverbare da utførelsen av revisjonstjenester etter sin art ikke anses knyttet til noe bestemt fysisk sted. I faktabeskrivelsen ble det særlig redegjort for varetelling. Etter direktoratets oppfatning kan mottaker etter omstendighetene anses som hjemmehørende i utlandet ved et utenlandsk morselskap eller et utenlandsk selskap med norsk filial. I uttalelsen heter det:

«Etter forskrift nr 24 § 8 fjerde ledd er det videre et vilkår at mottakeren av tjenesten er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i utlandet. Ved vurderingen av dette vilkåret må det tas utgangspunkt i avtaleforholdet mellom B Statsautoriserte Revisorer AS og den utenlandske oppdragsgiver. Det er ikke gitt noen nærmere opplysninger om dette avtaleforholdet. Dersom oppdragsgiveren skal stå for den praktiske oppfølgingen av avtaleforholdet, herunder å forestå utbetalinger i henhold til faktura mv., og oppdragsgiveren er hjemmehørende i utlandet, vil vilkåret kunne være oppfylt. Med ovennevnte forbehold, antar Skattedirektoratet at vilkårene for avgiftsfritaket i forskrift nr 24 § 8 fjerde ledd vil kunne være oppfylt. Det skal i så fall ikke beregnes utgående merverdiavgift ved omsetningen av revisjonstjenestene. Ved omsetning av fjernleverbare tjenester gjelder legitimasjonsreglene i forskrift nr. 35 punkt 4 annet ledd.»

Lettere å informere om hvitvasking

Kredittilsynet og Økokrim samler og samordner all sin informasjon om hvitvasking på ett nettsted. Målet er å gjøre det lettere å orientere seg om hvilke regler og rapporteringsplikter som gjelder.

Nettstedet www.hvitvasking.no lanseres 1. november 2007.

Forslag til ny hvitvaskingslov

Hvitvaskingslovutvalget overleverte 24. august 2007 en utredning til Finansdepartementet der det foreslås utvidede tiltak mot hvitvasking og finansiering av terrorisme.

Lovutvalget foreslår gjennomføring av EØS-regler som svarer til tredje hvitvaskingsdirektiv. Ved utformingen av forslaget har utvalget dessuten tatt i betraktning internasjonale standarder på området, først og fremst anbefalinger vedtatt av Financial Action Task Force (FATF). Utvalget foreslår ny lov om tiltak mot hvitvasking og finansiering av terrorisme som skal erstatte gjeldende hvitvaskingslov. Utvalget foreslår blant annet:

at forhandlere av gjenstander skal få plikt til å foreta kundekontroll ved transaksjoner i kontanter på 40 000 kroner eller mer,
dagens regler om identifikasjon av kunder erstattes av mer omfattende og detaljerte krav til kundekontroll,
en plikt for rapporteringspliktige til løpende å følge opp eksisterende kundeforhold, og
at den rapporteringspliktige skal bekrefte identiteten til den som eier eller kontrollerer kunden («reell rettighetshaver»).

Departementet legger opp til å fremme et lovforslag tidlig i 2008 og lovutvalget skal nå i gang med utredningen av tiltak mot manipulering av finansiell informasjon.

SEC har godkjent ny internkontrollstandard

SEC, U. S. Securities and Exchange Commission, har godkjent en ny amerikansk standard for revisjon av den interne kontroll av den finansielle rapporteringen. Standarden er utarbeidet av PCAOB og har fått nummeret 5. SEC regner med at den nye standarden, i kombinasjon med SECs nye veiledning for den interne kontrollen av den finansielle rapporteringen, skal gjøre revisjonen i henhold til paragraf 404 i Sarbanes Oxley Act og ledelsens vurderinger mer risikobaserte og tilpasset selskapets størrelse og kompleksitet.

Den nye standarden inneholder færre obligatoriske krav, noe som medfører at revisor kan fokusere på de kontrollene som revisor vurderer faktisk er nødvendige. Gjennom hele standarden er det innarbeidet forklaringer om hvordan den kan tilpasses for små og mindre komplekse selskap. Selskapenes kontrollsystem må ikke være tilpasset standarden, men til målet om å forbedre den finansielle rapporteringen. Standarden skal lede revisor til de områdene som innebærer størst risiko. Den fokuserer på at revisor ikke behøver å innrette revisjonen på å finne mangler som ikke utgjør vesentlige svakheter. Den fokuserer også på å utnytte kunnskap fra tidligere revisjoner.

Den tidligere standarden inneholdt detaljerte krav til å kontrollere ledelsens vurderingsprosess. I den nye standarden er ikke dette noe fokus i revisjonen. I stedet legger standarden nå opp til at revisjonen skal fokusere på effektiviteten av den interne kontrollen av den finansielle rapporteringen. Den nye standarden skal gjelde for regnskapsår som slutter den 15. november 2007 eller senere.

Svært få velger bort revisjonen

For å lette de administrative byrdene ble revisjonsplikten fjernet for de minste selskapene i Danmark. De store besparelsene har imidlertid uteblitt, om vi skal tro på Foreningen Registrerede Revisorers virksomhedsbarometer for 2. kvartal 2007. Det viser nemlig at et stort flertall av de selskapene som har hatt mulighet til å velge bort revisjonen, likevel har valgt å beholde revisjonen.

Av kundene som har kunnet velge bort revisjonen hos de virksomhetene som deltar i FRRs Virksomhedsbarometer, har bare ca. 6,5 prosent valgt å gjøre det.

Investeringsrådgivning blir konsesjonspliktig investeringstjeneste

Som følge av direktiv om markeder for finansielle instrumenter (MiFID) og ny lov om verdipapirhandel, er det fastsatt krav om konsesjon for nye investeringstjenester. De nye konsesjonsreglene trer i kraft 1. november 2007 i forbindelse med ny lov om verdipapirhandel, jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel. Dette vil blant annet innebære at investeringsrådgivning blir konsesjonspliktig investeringstjeneste.

Investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis kan bare ytes av foretak som har tillatelse fra Kredittilsynet etter verdipapirhandelloven. Kredittilsynet minner om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av plikten til å ha slik særlig tillatelse er straffesanksjonert. Investeringsrådgivere må ha konsesjon fra Kredittilsynet for å yte ovennevnte tjeneste etter 1. november 2007. For nærmere informasjon knyttet til ny verdipapirhandellov og nye konsesjonspliktige tjenester mv. vises det til omtale av MiFID på Kredittilsynets nettsted.