Skole er fri fra håndarbeid

Skhole ble senere benyttet for «lærd sysselsetting, forelesning, skole». At skole forbindes med ledighet fra håndarbeid, kan fremdeles oppleves i dag av fattige familier i noen land der barna trenges sårt for å hjelpe til med jordbruket eller annet arbeid. Det greske skhole er blitt adoptert av mange andre språk, blant annet latin som omskrev det til schola og erstattet det latinske ordet ludus «grunnskole» som også betyr «lek» (jf. spillet ludo).

Skolene i Romerriket var for gutter fra velstående familier som bodde i byene. På landsbygda var det kun de rikeste familiene som hadde råd til private lærere i hjemmet. I de første skoleårene lærte barna seg å regne, lese og skrive på latin, imperiets språk. Undervisningen for mindretallet som gikk videre ble først og fremst viet til retorikk (talekunst), en nødvendighet for å kunne bli advokat eller politiker. Lesing av litteratur, historie og filosofi ble sett som materiale for taleøvelse. I tillegg besto studiene også i læring av gresk, imperiets andre språk.

Med Romerrikets fall på 400-tallet forsvant skolene, og på 600- og 700-tallet kunne få mennesker i Europa lese og skrive. Kirken var imidlertid avhengig av prester og munker som kunne lese de hellige tekstene. Helt frem til den franske revolusjonen i 1789 og noen steder enda lenger, ble undervisningen underlagt kirken. Ikke uventet har de eldste skolene i Norge - katedralskolene - navn med tilknytning til kirken. I flere hundreår foregikk all læring på latin. Målet med undervisningen var ikke lenger å tale vel som i Romerriket, men å kunne lese Bibelen på latin. Ved siden av opplæring av latin og religion, besto undervisningen av artes liberales, de syv frie kunster/vitenskaper fra senantikken i Roma: Grammatikk, logikk (også kalt dialektikk), retorikk, geometri, aritmetikk, astronomi og musikk. Av disse syv var de tre første grunnleggende og ble kalt trivium «(møtested for) treveier» og dannet kjernen av undervisningen i de lavere skolene ofte av den grunn kalt triviale skoler (en benevning i bruk i det svenske skolevesenet frem til 1905). Få elever kom så langt som til å studere de øvrige fire kunster som ble kalt quadrivium «(møtested for fire veier)».

Gradvis fattet kongemakten i de ulike landene interesse for skolene. Det begynte med Karl den store (747-814). England er kjent for sine prestisjefulle kostskoler public schools (bokstavelig «offentlige skoler», men egentlig betyr det «åpne for alle» i motsetning til religiøse skoler knyttet til bestemte kirker). De første av disse skolene ble opprettet av kongen for fattige gutter. Nå finansieres de over private donasjoner og høye skolepenger. Idéen om allmenn utdannelse i felles skole for alle jenter og gutter, uansett foreldrenes økonomi og rang, ble lansert først på midten av 1600-tallet av den tsjekkiske pedagogen Comenius.

Gymnas, lyceum og college

Det eldre ordet for videregående skoler gymnas stammer fra gresk gymnasion «idrettsplass» og senere «sted for læring». Gymnasion er liksom gymnastikk avledet fra gymnos «naken, uten klær eller våpen» siden de unge greske mennene trente og konkurrerte nakne. Av denne grunnen var det strengt forbudt for kvinner å være tilskuere på de olympiske lekene. Greske gymnos er gjennom indoeuropeisk *noghw-, *noghwod(h)o-, *noghwo-»naken» sannsynligvis beslektet med norsk naken og latin nudus «naken» som på norsk har gitt nudisme * De fleste språkene i Europa og India og noen språk fra Midtøsten stammer fra et felles grunnspråk som forskere har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og deres utvikling, har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordene - merket med * - til våre forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5000 år siden.. Et annet ord for videregående skole er lyceum som benyttes under ulike stavemåter av flere språk, for eksempel fransk lycée. Lyceum er den latiniserte formen av gresk Lykeion, Aristoteles’ skole utenfor oldtidens Athen, hvis navn egentlig betyr «ulvenes sted». Et annet velkjent «ulvenes sted», men av latinsk opprinnelse, er Louvre, kongens palass i Paris som nå er et av verdens største kunstmuseer.

Referanse til oldtiden finner vi også i atheneum, det nederlandske ordet for videregående skole. I 133-136 grunnla keiser Hadrian i Roma en slags høyskole kalt Athenaeum oppkalt etter Athenaion, et tempel i Athen viet til den greske vishetsgudinnen Athena. I USA er college en vanlig betegnelse på et universitet som ikke tilbyr en mastergrad. College har samme latinske opprinnelse som kollegium «de som er valgt sammen (av cum «sammen» + legare «sende, velge»). I andre land har college andre betydninger: I Frankrike tilsvarer det ungdomskolen, mens i England er det en fagskole eller en institusjon ved et universitet.

Universitet, fakultet og akademi

De første universitetene var korporasjoner av lærere og studenter, anerkjente av paven eller kongen, som var frie til å styre seg selv så lenge deres lære ikke var heretisk eller ateistisk. Selve ordet universitet kommer av latin universitas som opprinnelig var et begrep innen logikk for «helhet», senere innen juss for «felleskap (av mennesker)» og til slutt «felleskap (av lærere og studenter)». Universitas er avledet fra universus «univers» som bygger på unus «en» + versus «rettet mot».

I den vestlige verden ble den første institusjonen for høyere utdanning opprettet i Salerno i Sør-Italia på 800-tallet. Den tiltrakk studenter fra hele Europa, men var imidlertid kun for medisinske studier. På slutten av 1000-tallet ble det første flerfaglige universitet grunnlagt i Bologna, etterfulgt av blant annet Sorbonne i Paris og Oxford på slutten av 1100-tallet, Cambridge, Salamanca i Spania og Coimbra i Portugal på 1200-tallet, Praha, Wien og Heidelberg på 1300-tallet, Louvain i Belgia, Saint-Andrews i Skottland, Uppsala og København på 1400-tallet, Mexico by på 1500-tallet, Harvard i USA på 1600-tallet, Moskva på 1700-tallet og Oslo i 1811.

Grunnleggelsen av universiteter i senmiddelalderen skjedde samtidig som europeerne gjennom muslimene gjenoppdaget Hellas’ og Romas filosofer. Doktrinen til Aristoteles ble særlig viktig for studia humanitatis «studier av menneskelig» som ikke lenger var sentrert på det teologiske, men på mennesket, dets verdier og evner. Det var begynnelsen til humanismen som blomstret under renessansen.

Frem til slutten av 1700-tallet var kjernen i undervisningen på de fleste universiteter basert på de syv frie kunster. Deretter kunne studentene ta spesialisert utdanning ved noen av fakultetene innen blant annet teologi, medisin og juss. Fakultet stammer fra latin facultas «forsyning, eiendom, evne, kraft, vilje, mulighet, leilighet, gjørlighet» avledet fra facere «gjøre». Akademier var en annen mulighet for høyere utdanning eller forskning. Akademi - og et avledet ord som akademiker - går tilbake til gresk Akademia, hagen i Aten der Platon underviste og som var oppkalt etter Akademos, en helt fra Trojakrigen. Institutt kommer fra latin institutum «innretting, sedvane» som bygger på in «i, på» + statuere «statuere, oppstille». På midten av 1700-tallet opprettet Frankrike høyskoler for høyere teknisk utdanning og fagutdanning for personer som skulle arbeide i offentlige stillinger. Høyskolene skulle, i motsetning til universitetene, være helt frie for kirkens innflytelse.

Lærling, gesell, elev og student

Det sentrale begrepet i skolen er å lære, et ord som via gammel engelsk eller middellavtysk stammer fra germansk *laizíjan- «få til å vite» som også har gitt engelsk lore «kunnskap, tradisjon, sed» som vi finner igjen i folklore. Av lære er avledet lærer, læring og lærling. Et annet ord for lærling er gesell, lånt fra middellavtysk geselle og hvis første betydning var «romkamerat». Opprinnelsen til geselle er germansk *gasaljan- «(dele) rom med» og der vi kjenner igjen ordet «sal». Engelsk bruker for gesell apprentice som via fransk går tilbake til latin apprehendere «gripe mentalt, lære» og som bygger på verbet praehendere «gripe».

Verbene å oppdra, undervise og utdanne bygger på å dra, vise og danne. Engelsk bruker for opplæring gjerne det mer latinske ordet education, et ord avledet fra latin ducere «føre» som også har gitt dusj (der vannet blir ført gjennom rør) og engelsk duke «hertug». Latin instruere «ordne, innrette» har gitt instruere og instruktør.

Ordet elev kommer via fransk fra latin elevare «oppdra, løfte opp» som vi finner igjen i elevator. Det gammeldagse ordet alumn, avledet fra latin alere «nære», betydde først «fostersønn» og senere «lærling, elev». Engelsk sier for elev pupil fra latin pupillus «foreldreløst barn, mindreårig», diminutiv av pupus/pupa «gutt/pike, dukke». Pupillus har på norsk gitt pupill fordi i øyet til en annen person kan en se sitt eget bilde redusert til størrelsen av en dukke. Latin studere, som har gitt studere, studier og student, kan opprinnelig være beslektet med tundere «å slå» og betydde først «slå fremover» og senere «studere, strebe etter, beflitte seg med noe». En seminarist var tidligere en elev på en lærerskole og betyr nå en halvdannet person som vil vise sin lærdom ved å belære andre. Ordet er avlet fra seminar som kommer fra latin semen «frø» og betyr egentlig «sted der det legges kunnskaps(frø)». Seminar ble først benyttet av den katolske kirken for «læreranstalt for prester», senere av universitet eller høgskole for «avdeling for praktiske øvinger» og til slutt til og med av næringslivet for «øvingskurs».

Professor er et latinsk ord som egentlig betyr «en som erklærer seg kyndig i en kunst eller vitenskap» og er avledet fra profeteri «erklære, foreslå, forplikte seg» som også har gitt profesjonell. Profeteri er sammensatt av pro «foran»+ fateri «innrømme». Fateri er avledet fra fari «snakke» som vi finner igjen i så ulike ord som konfesjon «tilstå», fatal (egentlig «det er spådd/sagt»), fata morgana, fe, fabel «fortelling», fabulere, famøs «beryktet», infam (egentlig «dårlig beryktet»), infantil (egentlig «barn som ikke kan snakke»), infanteri (egentlig «tropp av unge soldater») og engelsk preface «forord».

En doktor kan være en lege eller en som har tatt doktorgraden, og betyr «lærer» på latin. Doktor kommer fra docere «belære» som også har gitt doktorand, dosent, doktrine, dokument og engelsk docile «lærevillig, føyelig». Docere er beslektet med latin discere «lære» som har gitt disippel (egentlig «elev») og disiplin (egentlig «opplæring»). Roten til både docere og discere er indoeuropeisk *dek-, *dok- «motta, være akseptabelt» som vi finner i engelsk decent «sømmelig, passende» (gjennom latin decere «være passende») og i greske ord som didaskalos «skolelærer», didaktikk, dogma og doxa «mening» (som i paradoks, ortodoks med mer).

Fra latin magis «mer, pluss» har vi fått magister, maestro, mester, den engelske universitetstittelen master og petimeter (fra fransk petit maître «lille mester»). Den etymologiske motsatsen til magister er minister, avledet fra latin minus, som egentlig betyr «tjener» og som først var en prest og senere en statsråd. En pedagog var først en slave som fulgte barna til skolen. Senere fikk pedagogen tilsyns- og opplæringsoppgaver. Ordet er gresk og bygger på pedia «barn» + agogos «fører». En amanuens (eller amanuensis) er en person i vitenskapelig mellomstilling ved et universitet eller en høyskole. Ordet går tilbake til latin servus a manu som betyr «skriveslave» og består av servus «slave» + manus «hånd». En adjunkt er en lærer med cand.mag.-eksamen eller tilsvarende eksamen og pedagogisk utdanning. Ordet kommer fra latin adjungere «knytte til» som bygger på ad- «til » + jungere «forbinde». En lektor er en lærer av høyeste grad og ordet er latinsk og avledet fra legere «lese» som også har gitt leksjon, lekser, legende, intelligens og intellektuell. En mentor er en «veileder» og ordet går tilbake til Odysseen der Mentor var rådgiver for Odysseus’ sønn.

Rektor og dekanus

En rektor leder en skole, universitet eller høyskole og ordet kommer fra latin regere «styre» som har gitt regjere, regalier og regiment. Ordet er beslektet med rex «konge» og gjennom indoeuropeisk *reg- «i rett retning, strekke» med blant annet rett, rik og rike. En dekanus leder et fakultet, men var opprinnelig en «fører for ti soldater» og senere «fører for ti munker». Dekanus bygger på latin decem «ti» som også har gitt dekan «geistlig som har oppsyn med prestene i et distrikt, domprost» og gjennom fransk doyen «den fremste eller eldste, særlig i et diplomatkorps».

Eksamener, russ og diplomer

Skoleutdanningen avsluttes med en eksamen, et latinsk ord hvis første mening var «tunge på en vekt» og senere «vekt, prøve, gransking». Ordet er avledet fra exigere «drive ut, ta med seg» og senere «veie nøye», som bygger på ex «ut» + agere «drive, utføre» (jf. agere, agent, akt med mer). Exigere finner vi igjen i latin exactus «nøye veid, presist» (hvorav norsk eksakt) og essay «forsøk, prøve, kort avhandling».

Den meste kjente av alle skoleeksamenene er studenteksamen eller (examen) artium, latinsk genitiv for artes (liberales) «(de frie) kunstene». Det franske ordet for artium er baccalauréat, lånt fra sen latin baccalaureatus «universitetsgrad (i England)». Baccalaureatus er resultatet av en ordlek mellom baccalarius «vasall, ungkar» og bacca laurea «laurbær» (laurbærkranser har siden oldtiden blitt brukt som seiers- og utmerkelsestegn). Baccalaureatus har på engelsk gitt bachelor «ungkar, universitetsgrad etter 3-4 års studier». Det italienske ordet for artium er «(esame di) maturitá» (egentlig «modenhetseksamen») og det tyske er Abitur som på latin betyr «avgått (fra skolen)». Abitur bygger på ab «av» + ire «gå» og har på norsk gitt abiturient, elev ferdig til å gå over til universitetet. Det merkelig norske ordet russ synes å stamme fra latin cornua depositarius «som skal avlegge hornene», som følge av en gammel tid der den som skulle opptas som student, skulle kles ut som dyr med horn i pannen, som deretter ble fjernet. En student som skal ta en eksamen er en kandidat, et ord avledet fra latin candidus «hvit» fordi kandidatene i oldtidens Roma måtte kle seg i hvitt. En kandidat kan også være en person med embetseksamen, særlig nyutdannede leger.

En lærling får ved endt opplæring/praksis et svennebrev, der vi kjenner igjen ordet svenn + brev, avledet fra latin breve (scriptum) «kort skrift, ikke forseglet ordre fra kongen». Diplom stammer fra gresk diploma og betyr egentlig «dobbelt sammenlagt», avledet fra diploun «gjenta, doble». Et diploma var opprinnelig et offisielt autentisk dokument som f.eks. et anbefalingsbrev, et reisebrev, en bevilling. Det er mange navn på universitetsdiplomer: I Norge begynte de fleste navnene med cand. - forkortelse for kandidat på latin - etterfulgt av ulike latinske forkortelser, for eksempel: Cand.mag. for candidatus magisteri «kandidat til læreembete», cand.jur. for candidatus juris «juridisk kandidat», cand.real. for candidatus realium for de matematiske og naturvitenskapelige fagene med mer. Real kommer av latin res «sak, ting» som vi finner igjen i ord som realisme, reell, republikk (egentlig «offentlig sak»). En embetseksamen kreves for en rekke stillinger og embeter. Embete er gjennom germansk lånt fra keltisk ambaktos «tjener, vassal», som også har gitt amt og via latin ambassade. Etter 3 år kan en student ved et fransk universitet ta en licence. Ordet kommer fra latin licencia «evne, tillatelse» (jf. norsk lisens) som først ble benyttet for «tillatelse til å gifte seg» og senere «tillatelse for å undervise ved et fakultet».

En uteksaminert student heter på engelsk graduate som bygger på latin gradus «skritt, trinn» og som på norsk har gitt grad. På engelsk betyr to laureate «å kranse med laurbær, tildele grad ved universitet, utnevne til hoffdikter» og roten til ordet er latin laurus «laurbærtre» som også har gitt norsk laurbær og italiensk laurea «embetsgrad, doktorgrad». Laurbærtreet var i oldtiden helliget Apollon og seierrike generaler ble kronet med laurbærblad.

Blant mindre eksamener finner vi prøver og tentamener. Prøve er gjennom lavtysk lånt fra latin probare «prøve, godkjenne» avledet fra probus, «som vokser rett/vel». Probus ble først benyttet om en plante og senere om et menneske som er «godt, ærlig, rettskaffent». Tentamen er en omskriving av latin temptamen «prøve, forsøk» avledet fra temptare «berøre, føle, prøve, forsøke, anfalle, gjøre urolig» som også har gitt temptation «fristelse» på engelsk. Den indoeuropeisk roten til temptare er *temp- «strekke, tøye». Disputas er det offentlige forsvaret av en doktoravhandling. Ordet kommer fra latin disputere «forhandle, forsvare» som bygger på dis- «fra hverandre» + putare «dømme om, mene», som også har gitt disputt.

En sensor er en person som bedømmer kandidatens prestasjoner. Ordet er avledet fra latin censere «vurdere» som vi finner igjen i sensur, recensere ogengelsk census «folketelling». Vitnemål bygger på vitne + mål (jf. svensk betyg for karakter, av betyga «bevitne»). Karakter kommer fra gresk kharassein «risse inn» som har gitt kharakter som var først et «instrument for å markere» og senere et «særmerke, personlig trekk». Årsaken til at flere elever og studenter stryker, kan være skulking, et ord som trolig er avledet fra lavtysk schulen «lure».

Kateter og aula

I klasserommet underviser læreren fra kateteret, en talerstol eller bord og stol, et gresk ord som betyr «sete». Et universitets store sal for undervisning og fester heter aula, også et gresk ord som betyr «gård, hall». Noen av universitetenes aulaer kan være prydet av kjente artister, som Edvard Munch som malte aulaen til det juridiske fakultetet i Oslo. Inngangen til den store aulaen ved Uppsalas universiteter domineres av et sitat fra 1700-tallsskalden Thomas Thorild: Att tänka fritt är stort, att tänka rätt är större, hvilket er nokså uventet for et senter for fri tenking!

Pensum og noen fag

Pensumer lærestoffet som skal leses i en viss periode eller legges opp til en eksamen. Pensum er avledet fra latin pendere «avveie» og betyr egentlig «tilmålt dagsarbeid». Fag er lånt fra lavtysk vak «noe sammenføyd» og senere «et avgrenset felt, område» som gjennom germansk *faka- «noe fastgjort» også har gitt fuge og føye. Som tidligere nevnt var de syv frie kunster grammatikk, logikk, retorikk, geometri, aritmetikk, astronomi og musikk, som alle stammer fra gresk:

• Grammatikk fra gramma «bokstav, det skrevne».

• Logikk fra logos «ord, tanke, fornuft».

• Retorikk fra rhetorike (tekhne) «tale(kunst)». Rethor «(offentlig) taler» er avledet fra erein «tale, si» som også har gitt ironi (egentlig «forstillelse»).

• Geometri betyr egentlig «jordmåling» og er sammensatt av ge «jord» + metron «mål».

• Aritmetikk fra arithmos «tall».

• Astronomi som bygger på astron «stjerne» + nomos «lov, kunnskap».

• Musikk fra musike (tekhne) «(kunsten til) musene», kunstenes gudinner.

Blant andre fag fra skolen og universitetet kan vi nevne:

• Stil: fra latin stilus «griffel» (som ble benyttet til å skrive på skifertavle med).

• Litteratur: fra latin litteratura «skriftlig fremstilling» avledet fra littera «bokstav».

• Filologi: fra gresk philia + logos «tale, tanke, fornuft», egentlig «kjærlighet til lærdom, ord og litteratur».

• Filosofi: fra gresk philia «kjærlighet, vennskap» + sophia «visdom», egentlig «kjærlighet til visdom».

• Historie: fra gresk historia «lære gjennom å undersøke, fortellende, historie», avledet fra historein «undersøke» hvis indoeuropeisk rot er *wid-tôr «som vet» som på norsk har gitt å vite.

• Geografi: fra gresk ge «jord» + graphein «skrive», egentlig «jordbeskrivelse».

• Geologi: fra gresk ge «jord» + logos «tale, tanke, fornuft».

• Juss: fra latin jus «rett».

• Økonomi: fra gresk oikos «hus» + -nomos «lov, kunnskap», egentlig «husforvaltning».

• Matematikk: fra gresk mathema «vitenskap», avledet fra mathanein «lære, skjønne».

• Algebra: fra arabisk al-jebr «forening, sammenligning».

• Trigonometri: fra gresk trigonom «trekant» + metron «mål»

• Aritmetikk: fra gresk arithmetike (tekhne) «Tallkunst»

• Arkitektur: fra gresk arkhitekton «ledende byggmester», sammensatt av arkhi «ledende, øverste» + tekton «byggmester, tømrer».

• Fysikk: fra gresk physike (tekhne) «natur(lære)».

• Kjemi: avledet fra alkymi, sammensatt av al (arabisk bestemt artikkel) + gresk khymeia «kunsten å forvandle metaller», avledet fra khein «støpe, smelte, gyde».

• Biologi: fra gresk bios «liv» + logos «tale, tanke, fornuft».

• Medisin: fra latin (ars) medica, avledet fra mederi «helbrede, lege».