Sammenligning av merverdiavgift i Norge og EU
EU har vedtatt et nytt direktiv mens Finansdepartementet har sendt utkast til ny merverdiavgiftslov på høring. Stortinget skal behandle et antatt provenynøytralt forslag til nye uttaksregler før sommeren, som i hovedtrekk skal innebære at uttaksregelverket vil tilsvare det som gjelder i våre nærmeste naboland, som har lavere uttaksgrunnlag. Videre er det bebudet nye regler om fradragsretten for inngående avgift i skattelovforslaget for neste års Statsbudsjett.
Blir uttaksreglene og fradragsretten gjennomført slik et merverdiavgiftssystem forutsetter, vil det innebære tidenes største skattelette for norsk næringsliv. Holder forslagene hva de lover, og tør politikerne vedta en forbedret merverdiavgiftslov?
Tekniske revisjoner i EU og i Norge - Hva så?
EU-parlamentet vedtok et nytt momsdirektiv til avløsning av EUs 6. direktiv og EUs 1. direktiv 28. november 2006. Det nye direktivet 2006/112/EF trådte i kraft 1. januar i år, og er kun en teknisk revisjon. Det dreier seg om en modernisering og strukturering av den rammelovgivningen som siden 1978 har vært basis for merverdiavgiften i Europa. Omredigeringen innebærer at 53 artikler er blitt til hele 414 nye artikler ved at man har gitt hver regel en egen artikkel. En bivirkning av direktivet er at enkelte lands misforståelser av gjeldende rett har kommet til syne, og Sverige kommer følgelig til å innskrenke anvendelsen av markedsverdien som avgiftsgrunnlag ved uttak, til kun å gjelde ved underpris til nærstående. Det blir utvilsomt et eksempel til etterfølgelse for Norge.
30. april i år sendte Finansdepartementet på høring et forslag til en ny merverdiavgiftslov, med til sammen 163 paragrafer. Lovutkastet er i utgangspunktet kun en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven fra 1969, som er basert på den rammelovgivning som EF anvendte fra 1967 til 1978. Høringsnotatet omtaler strukturen i EU, Sverige og Danmark, og berører «enkelte problemområder»som omsetnings- og næringskrav, som både har lovteknisk betydning og griper inn i rettsreglenes materielle innhold. Selv om strukturen i merverdiavgiftsloven er 40 år gammel, er det antagelig rettsreglenes materielle innhold som først og fremst må revideres dersom vi skal få et momssystem hvor det er forbrukeren og ikke bedriftene som får svarteper. At Departementet i tillegg til strukturelle forbedringer også foreslår «enkelte materielle endringer som er ansett nødvendige eller naturlige som ledd i den tekniske revisjon av merverdiavgiftsregelverket»,indikerer at Departementets egeninitierte EU-kontroll også har avdekket enkelte feil ved rettsreglenes materielle innhold.
«Nye» uttaks- og fradragsrettsregler
I kjølvannet av lanseringen av lovutkastet har Departementet 11. mai sendt Stortinget Ot.prp. nr. 59 som er en materiell lovrevisjon av uttaksproblematikken. I det Reviderte Nasjonalbudsjetts skattelovsproposisjon Ot.prp. nr. 61, ble det fire dager senere bebudet at endringer i fradragsrettsregelen i merverdiavgiftsloven § 21 vil komme i forbindelse med Statsbudsjettet for 2008. Hvordan Finansdepartementet sammenligner våre nye uttaksregler med EUs, fremkommer i de to avsluttende setninger i innledningskapitlet til Ot.prp. 59, pkt. 1.1, som følger: «Forslaget vil i hovedtrekk innebære at regelverket på dette området vil tilsvare det som gjelder i våre nærmeste naboland. Dette vil gi en avgiftsmessig sett likere konkurransesituasjon mellom norske avgiftspliktige virksomheter og tilsvarende virksomheter i for eksempel Sverige og Danmark.»
Dersom de materielle reglene som nå lanseres i lovutkastet og de foreliggende odelstingsproposisjoner virkelig skal tilsvare det som gjelder i våre naboland, må forutsetningene være at uttaksreglene har det samme formål og at uttaksgrunnlaget er det samme som i våre naboland.
I EU er hensikten med uttaksreglene å tilbakeføre den merverdiavgiften som urettmessig har kommet til fradrag dersom forutsetningen om bruk i virksomheten brytes ved at varen eller tjenesten i stedet tas ut til bruk som ikke er relevant for virksomheten. I Norge skal uttaksreglene nå stå på egne ben som en beskatning av ikke-omsetning som blir likestilt med omsetning. I EU er innkjøps-/kostprisen uttaksgrunnlag bortsett fra ved uttak til nærstående, ettersom man i EU antar at avgiftsgrunnlaget er subjektivt. I Norge antas avgiftsgrunnlaget å være objektivt, og uttak skal følgelig alltid baseres på «den alminnelige omsetningsverdi». I Norge har Departementet også tenkt seg muligheten av at uttaksreglene skal beskatte en merverdi som man antar skapes i uttaksleddet. Norge er dessuten det eneste landet som avgiftsbelegger «utdeling i reklameøyemed» av annet enn gaver* Se svensk prop. 1994/95:57 s. 112-113. Parallelt med de nygamle uttaksreglene foreslås imidlertid nå justeringsregler for bygg som ligner EUs regler i både formål og innhold. Kan dagens vidtgående uttaksregler, med høyere avgiftsgrunnlag bli til et regelverk som tilsvarer det som gjelder i våre naboland, uten provenytap?
Samtidig har Norge fortsatt en mer restriktiv fradragsrett for inngående avgift enn noe annet land, ved at fradragsretten i mindre grad blir respektert som grunnleggende prinsipp, ved ukorrekt tilbakeføring og foreldelsespraksis og ved at det fremdeles ikke gis noe fradragsrett for personkjøretøyer.* Lovgiver begrunnet dette opprinnelig med at personbefordring mot vederlag falt utenfor lovens virkeområde, jf. Ot.prp. nr. 17 Kan næringsleddene virkelig bli kvitt sine svarteper-kort i budsjettbehandlingen før jul?
Foreløpig konklusjon
Stortinget har fått til behandling et forslag til nye uttaksregler som utgir seg for å tilsvare reglene i våre naboland, selv om forslaget baserer seg på en tenkt omsetningsverdi mot EUs innkjøpspris, og dessuten skal være provenynøytralt på samme tid. Når Stortinget får nye fradragsregler til behandling som en del av statsbudsjettet til høsten, vil også disse inngå i provenymessige beregninger og «hestehandler», med en kort lovgivningsprosess som gjør det vanskelig å luke ut regler som ikke er nøytrale.
Paradoksalt nok vil derfor en lovteknisk revisjon og etterfølgende endring av sentrale materielle bestemmelser etter en benchmarking mot våre naboland, ikke være en garanti for at næringslivet i Norge gis de nødvendig merverdiavgiftsmessige rammebetingelser.
