Nye kontonummer til skatteoppkreverkontorene

Alle skatteoppkreverkontorene har fått nye kontonumre i 2007. De nye kontonumrene finnes på denne linken: skatteetaten.no/Templates/ Artikkel.aspx?id=9847&epslanguage=NO

Bankene følger opp sikkerhetstiltak

Bankene har fulgt opp de 13 anbefalingene for å øke sikkerheten i nettbankene som bransjen selv har foreslått og disse er så langt fulgt opp på en forsvarlig måte. Det ifølge en statusrapport fra Kredittilsynet om bankenes oppfølging av tiltak. Kredittilsynet anbefaler derfor ikke på dette tidspunkt at det utarbeides en forskrift med generelle regler om nettbanksikkerhet.

Over 700 000 arbeidstakere med OTP

707 000 arbeidstakere i 83 109 bedrifter fikk obligatorisk tjenestepensjon i 2006 og første kvartal 2007 viser en oversikt fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Oversikten viser også at innskuddspensjonsordningene som er etablert for en stor del er minimumsordninger på 2% innskudd for lønn mellom 1G og 12G, samt innskuddsfritak for uførhet. Svært få bedrifter har tegnet supplerende risikodekninger som for eksempel uførepensjonsordning.

Uttalelser om god bokføringsskikk

Bokføringsstandardstyret har endret GBS 5, GBS 7 og GBS 8 slik at disse er oppdatert med endringene i bokføringsforskriften gjeldende fra 1. januar 2007.

GBS 1 Utstedelse av kreditnota

Bokføringsstandardstyret har endret GBS 1 slik at kreditnotaen i utgangspunktet skal ha en henvisning til opprinnelig faktura.

I den endrede uttalelsen om god bokføringsskikk presiseres det at en kreditnota skal inneholde de samme opplysningene som et salgsdokument. I de tilfeller det er feil i tidligere utstedte salgsdokumenter skal kreditnotaen ha en referanse til det eller de salgsdokumenter som inneholder feil.

Det kan skje at det utstedes kreditnota uten at den opprinnelige fakturaen kan sies å være feil. Et eksempel på dette er reklamasjoner grunnet feil eller mangler ved varen. I slike tilfeller kan det være vanskelig å knytte kreditnotaen til en bestemt faktura, og kravet til referanse vil ikke gjelde.

Nummerering av salgsdokument - merking på annen måte

Skattedirektoratet har i et brev 23. april 2007 (publisert 24.04.07) blant annet uttalt seg om hva som kreves for at et salgsdokument er merket på annen måte enn ved fortløpende nummerering.

Kravet til dokumentasjon av kjøp i bokføringsforskriften § 5-5 forutsetter at salgsdokumentet må være utformet slik at kjøper kan ta stilling til om alle kravene i forskriften er tilfredsstilt, herunder kravet til nummerering i § 5-1-3 (ev. annen merking). Ved vurderingen av alternative måter å merke dokumentet på bør det således tas utgangspunkt i om merkingen fremgår klart av dokumentet, og på en slik måte at det ikke er tvilsomt for kjøperen at forskriftens krav er oppfylt. Merkingen må dessuten være egnet til å kontrollere fullstendig registrering av det utfakturerte salget på en enkel måte.

Uttalelsen gir ikke noe endelig svar, men viser avslutningsvis til at Bokføringsstandardstyret har spørsmålet til behandling. Det uttales også at ved bruk av forhåndstrykte blanketter bør virksomhetens navn og organisasjonsnummer, ev. etterfulgt av bokstavene MVA, trykkes.

Les uttalelsen på: www.skatteetaten.no

Frist for innsending av årsregnskapet

Fristen for å sende inn årsregnskapet mv. til Regnskapsregisteret er 1. august 2007. Fristen for å sende inn årsregnskapet mv. elektronisk via Altinn er nå endret til 1. september 2007.

Det er nå også mulig å benytte Altinn for innsending av årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret når morselskap skal sende inn både selskapsregnskap og konsernregnskap.

Midlertidig forskjell på andeler i deltakerlignet selskap

Skattedirektoratet fastslår at det normalt skal beregnes midlertidige forskjeller på andeler i deltakerlignede selskaper. Dette ifølge en e-post fra Skattedirektoratet til DnR.

DnR rettet en forespørsel til Skattedirektoratet om behandlingen av andeler i deltakerlignede selskaper ved fastsettelsen av de midlertidige forskjellene ved beregning av eventuell korreksjonsinntekt. Bakgrunnen for henvendelsen var at andeler som omfattes av fritaksmetoden ikke lenger skal føres i skjema RF-1217 (spesifikasjon av forskjeller) postene 121-123. Samtidig er det antatt at det regnskapsmessig skal avsettes til utsatt skatt på slike andeler, selv om de omfattes av fritaksmetoden.

I sitt svar fastholder Skattedirektoratet at andeler innenfor fritaksmetoden ikke skal føres i postene 121-123 på skjemaet RF-1217. Det vil imidlertid fremdeles kunne oppstå negative eller positive midlertidige forskjeller bl.a. fordi andelens skattemessige verdi må justeres med løpende inntekt fra det deltakerlignede selskapet deltakeren er beskattet for, men som ikke er tatt ut. Det vil også kunne oppstå andre forskjeller, jf. artikkel av Wilter og Jacobsen i Revisjon og Regnskap nr. 7-2006 side 17-25. Direktoratet antar forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på slike andeler bør føres i post 165 i RF-1217 («Andre forskjeller»).

Skattefritak for massasje betalt av arbeidsgiver

Massasje betalt av arbeidsgiver med sikte på å forebygge skader og belastningslidelser forårsaket av arbeidssituasjonen kan være skattefritt. Vilkår for skattefrihet er at det må dreie seg om forebyggende helseundersøkelse og instruksjon i riktig arbeidsstilling og kroppsbruk, herunder treningsopplegg for yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver, som på profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader, belastningslidelser og sykdom, og som gjennomføres med fysioterapeut el.l.

Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger mv., vil i konkrete tilfelle kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen. Kostnadene til massasje fremstår i så fall ikke som privatutgifter for de aktuelle arbeidstakerne. Da vil heller ikke arbeidsgivers dekning av kostnadene være å anse som en skattepliktig fordel for arbeidstakerne.

Om massasjen i den enkelt sak er et skattefritt arbeidsmiljøtiltak, må imidlertid avgjøres konkret av de lokale ligningsmyndigheter, basert på nærmere opplysninger om årsakene til belastningslidelsene som den aktuelle massasjen eventuelt er innrettet mot.

Økning i konkurser og tvangsavviklinger

Konkurstallene for de tre første månedene i år har økt med 4,4 prosent. Dette viser statistikk fra Konkursregisteret. Det ble åpnet 877 konkurser mot 840 konkurser i samme periode i 2006. Tallet på tvangsavviklinger har også økt fra 313 i fjor til 349 i år. Dette utgjør en økning på 11,5 prosent.

Økt investorbeskyttelse og konkurranse i verdipapirmarkedet

Finansdepartementet har lagt frem forslag til ny verdipapirhandellov og ny lov om regulerte markeder (børslov), som blant annet innebærer at investeringsrådgivning blir en konsesjonspliktig tjeneste. Dette skal bidra til en bedre beskyttelse av kundene i det norske sparemarkedet.

Mer om Regjeringens forslag kan leses her: regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2007/Okt-investorbeskyttelse-og-konkurranse-i.html?id=460501

Høyesterett sa nei til fellesregistrering

To utenlandske selskaper ønsket å delta i en fellesregistrering med norske selskaper for å kunne fakturere de norske selskapene uten merverdiavgift. Høyesterett kom til at de to utlendingene ikke hadde virksomhet i Norge og at de derfor ikke kunne inngå i en fellesregistrering med de norske selskapene. Kravet til virksomhet i Norge for å kunne bli fellesregistrert var ikke i strid med EØS-reglene.

Dommen finner du på revisornett.no under faglig info/avgift.

Nye regler om bagatellmessig støtte fra mai

EU har vedtatt nye regler om bagatellmessig støtte (de minimis aid). Reglene vil antagelig tre i kraft i Norge i mai 2007. Støttegiver får da mulighet til å tildele opp til ı 200 000 over en treårsperiode, samtidig som obligatoriske prosessuelle krav innføres. De nye reglene kan ikke anvendes før de er tatt inn i norsk rett.

Viktige endringer er:

• Grensen for bagatellmessig støtte heves fra ı 100 000 til ı 200 000 over en treårsperiode.

• Veitransportsektoren skal nå kunne få bagatellmessig støtte, men begrenset opp til ı 100 000. Innkjøp av veifraktkjøretøy for virksomheter som driver veifrakttransport kan ikke gis bagatellmessig støtte.

• Det innføres nye formelle prosedyrer som må følges i forkant av tildeling av bagatellmessig støtte. Støttegiver må skriftlig informere støttemottaker at støtten anses som bagatellmessig støtte, hvilket beløp som tildeles og henvise til den nye Kommisjonsforordningen. Støttegiver må også motta skriftlig tilbakemelding fra støttemottaker om hvilke andre beløp støttemottaker har fått som bagatellmessig støtte det aktuelle året og de to foregående årene.

• Foretak i vanskeligheter kan ikke lenger få bagatellmessig støtte.

• Bagatellmessig støtte kan nå bare gis til såkalt transparent støtte, dvs. at man på forhånd kan beregne brutto støtteekvivalent. Vilkårene for når lån, garantier mv. anses som tillatt transparent støtte er noe endret siden forrige utkast. Ved garantier kan f.eks. ikke det underliggende lånet overstige ı 1,5 millioner, mens for garantier til veitransport innføres nå et tak på det underliggende lånet til ı 750 000. Nytt er også medlemslands mulighet til å notifisere en beregningsmetode for garantier.

• Det innføres et kumulasjonsforbud for bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte. Det tillates imidlertid å kumulere så fremt støtteintensiteten i et gruppeunntak eller i et vedtak fra ESA ikke overstiges.

• Forordningen gis tilbakevirkende kraft for transportsektoren.

Les om den nye Kommisjonsforordningen på: ec.europa.eu/comm/competition/state_aid/reform/reform.html#minimis

IFRS i bankregnskap

Finansdepartementet fastsatte 30. mars 2007 endringer i årsregnskapsforskriftene for finansinstitusjoner som innebærer tilpasninger til de internasjonale regnskapsstandardene IFRS for slike foretak.

Banker og finansieringsforetak som inngår i børsnoterte konsern, får plikt til å anvende IFRS eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet (forenklet IFRS innebærer mindre omfattende krav til noteopplysninger og adgang til å inntektsføre avsatt utbytte i datterselskaper). Plikten innføres fra delårsregnskap som gjelder annet kvartal 2007. For første kvartal er anvendelsen frivillig. Andre banker og finansieringsforetak samt verdipapirforetak får adgang, men ikke plikt, til å anvende IFRS eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet. Disse kan i stedet følge de ordinære reglene i regnskapsloven med forskrifter.

Det åpnes ikke nå for at forsikringsselskaper kan anvende IFRS i selskapsregnskapet. For skadeforsikringsselskaper innføres enkelte tilpasninger, men ikke for livsforsikringsselskapene.

I tillegg er det fastsatt en endring i grunnfondsbevisforskriften om at bestemmelsen i allmennaksjeloven om avsetning til fond for urealiserte gevinster gis tilsvarende anvendelse for institusjoner som utsteder grunnfondsbevis. Fondet er bundet egenkapital.

Nytt om IFRS

IASB utga høringsutkastet til regnskapsstandard for små- og mellomstore foretak i februar 2007. Staben i IASB har utarbeidet et dokument som gir en oversikt over høringsutkastet, «a staff overview of the Exposure Draft of the proposed IFRS for SMEs». Dokumentet er tilgjengelig på www.iasb.org. Den europeiske standardsetterorganisasjonen har utgitt et første utkast til sitt høringssvar. Utkastet er tilgjengelig på www.efrag.org. Se også under nytt fra Norsk RegnskapsStiftelse.

Nytt om regnskapstilsynet

Siw-Mette Thomassen er ansatt som ny seksjonssjef i Kredittilsynets seksjon for regnskapstilsyn. Siw-Mette Thomassen har vært ansatt i Kredittilsynets Avdeling for regnskaps- og revisortilsyn siden 1997, sist som spesialrådgiver i Seksjon for regnskapstilsyn.

CESR, tilsynsorganet på europeisk nivå, har offentliggjort utdrag fra noen av uttalelsene som ligger i tilsynsmyndighetenes europeiske base. Les mer på: www.revisornett.no/?did=9314547.

Nytt fra Norsk RegnskapsStiftelse

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) inviterer til møte om IASBs høringsutkast til standard for små- og mellomstore foretak 6. juni 2007 kl. 12-14. NRS kommer til å avgi høringssvar til IASB og ønsker å arrangere dette møtet for å involvere andre norske organisasjoner og interessenter i høringsrunden. På møtet vil NRS gi en overordnet presentasjon av forslagene, og deltakerne på møtet gir sine innspill og synspunkter. Det oppfordres til at deltakerne setter seg inn i innholdet i IASBs høringsutkast i forkant av møtet. For påmelding: www.regnskapsstiftelsen.no/default.aspx?did=9315656. Innspill til høringssvaret kan også gis utenom møtet, og sendes da til nrs@revisornett.no.

Nytt skattebygg i Oslo

Grunnsteinen til det nye skattekontoret i Oslo og Akershus ble lagt ned tirsdag 24. april av finansminister Kristin Halvorsen. Over 800 ansatte som nå er spredt på fire forskjellige kontorer i Oslo og Akershus, får plass i det nye bygget.

Det betyr at både Oslo fylkesskattekontor, Oslo likningskontor, Akershus fylkesskattekontor og Skattefogden i Oslo og Akershus flytter inn i de nye, felles lokalene. Samlokaliseringen omfatter ikke likningskontorene i Akershus, som blir værende der de er i dag.

Nytt om mva-fradrag for hjemme-PC

Skattedirektoratet har fastsatt nye retningslinjer for mva-behandlingen av hjemme-PC som vil føre til at en rekke arbeidsgivere nå vil kunne kreve mva-fradrag tilbake i tid. Retningslinjene omhandler videre de skattemessige virkningene av et slikt økt avgiftsfradrag, avgiftsbehandlingen ved videresalg av hjemme-PC’ene og virkningene av reduksjon av nettolønn.

Kompensasjon etter kompensasjonsloven av 2003 kan kreves for mva på kjøp av PC-ene i samme utstrekning som etter merverdiavgiftsloven.

Retningslinjene finner du på revisornett.no under faglig info/avgift.

Utkast til ny merverdiavgiftslov

Finansdepartementet sendte 30. mars 2007 ny merverdiavgiftslov ut på høring. Det er i hovedsak en teknisk endring av loven, men med noen materielle endringer som for eksempel:

• en egen bestemmelse som fastslår merverdiavgiftslovens geografiske virkeområde og havområdene utenfor norsk territorialgrense likestilles med utlandet.

• begrense Finansdepartementets adgang til å frita fra avgiftsplikt når det foreligger særlige forhold til kun å gjelde enkeltvedtak, såkalte «§ 70-fritak».

• alle «§ 70-fritakene» som ikke uttrykkelig videreføres i den nye merverdiavgiftsloven faller bort når loven trer i kraft.

• fjerne fritaket fra å beregne uttaksmerverdiavgift for de som oppfører bygg både i egen- og i fremmedregi. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen i 2001 ga Finansdepartementet de som drev delt virksomhet (utenfor og innenfor merverdiavgiftsloven) et fritak fra å beregne uttaksmerverdiavgift på tjenester som tas ut til den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten dersom den eksterne omsetningen av de uttatte tjenestene utgjør mindre enn 20% av den totale tjenesteproduksjonen. Finansdepartementet viser til at det var utilsiktet at fritaket skulle omfatte entreprenører som oppfører bygg for egen og fremmed regning.

• fjerne fritaket for mva ved salg av varer som var kjøpt til formål som ikke ga fradragsrett.