Bruk av elektroniske bevis

Vanlig praksis er at en papirutskrift av en datafil, for eksempel en e-post, legges frem for retten som bevis gjennom prosessskrift. Prosesskriftet registreres og stemples av retten som en del av saksdokumentasjon i en sak. Advokater har en plikt til å fremlegge ekte bevis, og advokater og dommere så vel som påtalemyndighet mangler teknisk kompetanse for å kunne vurdere om bevisene er ekte eller fabrikkerte. I sivile saker stoler advokaten fullt ut på sin klient og fremlegger de relevante bevis han/hun mottar fra sin klient.

I rettslig sammenheng blir rettsikkerheten ivaretatt av det kontradiktoriske prinsipp, dvs. at motparten kan bestride bevisets ekthet eller relevans. Det er sjeldent at advokater hevder at et bevis er forfalsket. Dette er en alvorlig påstand, og krenkelse av motparten som man sjelden ser i retten. Det kan være svært vanskelig, om ikke umulig å bevise manipulasjon eller fabrikasjon av elektroniske bevis.

Partene i en sivil sak legger frem de bevisene han/hun har for sin advokat. Advokaten fremlegger de bevisene som er relevante for sin klient for retten som regel i samråd med sin klient. Elektroniske bevis kan lett fabrikkeres før det deretter fremlegges støttebevis for at beviset er ekte. For eksempel å fremlegge «metadata», data om når beviset (dokumentet) ble opprettet, hvem som opprettet dokumentet, når det ble lagret, endret etc. kan tilsynelatende fungere som støttebevis for ektheten av det opprinnelige elektroniske beviset.