Mål og middel

Ett regjeringsoppnevnt utvalg skal vurdere tiltak mot skatteunndragelser. Samtidig skal et annet regjeringsoppnevnt utvalg vurdere om flere foretak skal unntas fra revisjonsplikten. Det blir ikke enklere å bekjempe skatteunndragelser om man fjerner et viktig våpen for å forhindre at unndragelser skjer.

Regjeringen ønsker å skjerpe kampen mot skatteunndragelser. Den har derfor besluttet at det skal oppnevnes et utvalg som skal vurdere tiltak mot skatteunndragelser. Utvalget skal gjennomgå skatte- og avgiftssystemets kontroll- og opplysningsbestemmelser, og det skal komme med forslag til regelendringer og andre tiltak i kampen mot skatteunndragelser.

Utvalget skal ikke bare se på unndragelser av inntekts- og formuesskatt i tradisjonell forstand, men også unnlatelse av å foreta skattetrekk og unndragelser av arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, toll og særavgifter mv.

Utvalgets mandat er særdeles omfattende og gir en god beskrivelse av hvordan og hvorfor skatteunndragelser skjer, og hva som er kritiske faktorer for et optimalt kontrollopplegg.

Revisorforeningen ønsker å bidra til et sunt næringsliv og støtter at utvalget opprettes. Norske revisorer bidrar til at samfunnet får de skattekroner samfunnet har krav på ved å korrigere de bokførte inntekter og kostnader gjennom sin revisjon. Disse korreksjonene av skattepliktig inntekt gjør samtidig at de skattepliktige unngår risikoen for tilleggsskatt og straffeavgifter i et system med stadig mer komplisert regelverk. Revisorene bidrar også til å luke bort uønskede elementer som bevisst ønsker å unndra skatter og avgifter.

I mandatet beskrives det hvorfor hensikten med kontroll ikke bare er å oppdage, men like mye å forhindre unndragelser. «Formålet med kontroll og deler av opplysningspliktene er både avdekking og avskrekking, dvs. både å avdekke mest mulig av de faktiske unndragelser, og å skape en så høy oppdagelsesrisiko at flest mulig ikke tar sjansen på å forsøke seg på unndragelser. Dessuten bidrar et synlig regime mot unndragelser til at folk utvikler holdninger om at det er galt å forsøke seg.»

Ovenstående beskriver kjernen i hva kampen mot skatteunndragelser er - avdekking, avskrekking og utvikling av sunne holdninger. Det er samtidig en beskrivelse av viktige elementer i revisors rolle - rollen som kontrollør og holdningsskaper. I tillegg har revisor en viktig rolle som rådgiver for dem som har vanskeligheter med å forholde seg til et komplisert regelverk.

Samtidig som kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes, skal et annet utvalg vurdere om flere foretak enn i dag skal unntas fra revisjonsplikten. I praksis vil det bli en diskusjon om de minste foretakene skal fritas for revisjonsplikten.

I lys av dette kan det kanskje være interessant å vite at 60 % av et utvalg på 400 bedrifter har svart at merverdiavgift og skatt er det de ser for seg vil bli enklest å svindle med dersom revisjonsplikten avskaffes. Dette ifølge en spørreundersøkelse i regi av ECON på oppdrag fra Revisorforeningen.

I små selskaper der eier, daglig leder og styre ofte er en og samme person eller personer utgått fra samme krets, er risikoen for bevisste og ubevisste feil og mangler i regnskapet mye større enn i store selskap med god intern kontroll og klarere rolledeling. Fravær av revisjon i de små selskapene betyr svekket regnskapskvalitet, flere feil og lavere oppdagelsesrisiko for økonomisk kriminalitet.

Hvorfor ta bort noe som fungerer - for en gruppe av selskaper der risikoen for bevisste og ubevisste feil er størst?