Ny metode for beregning av formuesverdi på skogeiendommer

Forrige revisjon, i 1989, ble gjennomført i henhold til en forskrift som baserte seg på en individuell forstmessig taksering av hver enkelt skogeiendom. Denne metoden var svært ressurskrevende og ble gjennomført på forskjellig vis i de enkelte kommuner og områder av landet.

De data som ble lagt til grunn for beregningen av formuesverdien på den enkelte eiendom, ble av likningskontoret manuelt ført på et skogkort som ble oppbevart på kontoret og ajourført ved hver revisjon.

Ligningen foregår nå elektronisk og en ny formuesverdsettelse må tilpasses den nye arbeidsmetoden. Det er for revisjonen som skal foretas nå, utarbeidet et eget dataprogram. Programmet vil beregne den enkelte skogeiendoms formuesverdi på grunnlag av informasjon fra skogeieren (på et tilsendt skjema) om bonitetsfordeling, på grunnlag av gjennomsnittspriser og på grunnlag av sjablongverdier for kostnader.

For gjennomføring av årets revisjon er det utarbeidet en revisjonsmetode som er vesentlig enklere å håndtere enn den metoden som ble benyttet ved tidligere revisjoner. Metoden er beskrevet i forskrift av 19.12.2006 fra Skattedirektoratet.

Metoden baserer seg på sjablongverdier for tilvekst og kostnader og beregnede gjennomsnittsverdier for priser.

Metoden tar utgangspunkt i antall dekar økonomisk drivverdig skog på eiendommen. Arealer som på grunn av pålagte restriksjoner av miljømessig karakter ikke anses å gi økonomisk overskudd, skal ikke medtas. Det økonomisk drivverdige arealet skal fordeles på de fire bonitetsklassene, Super (H23-26), Høy (H17-20), Middels (H11-14) og Lav (H6-8). Disse opplysningene gis på et skjema som er sendt til alle skogeiere.

For å beregne tilveksten på arealene med de respektive bonitetene, nyttes det en tilvekstsjablong for hver bonitet. Den totale tilveksten for eiendommen skal så multipliseres med en netto avkastningsverdi pr. m.

På grunnlag av innhentede data fra skogeierforeningene er det utarbeidet tre prisnivåer (A, B og C), og hver kommune har fått sitt nivå. Tilsvarende er det utarbeidet tre kostnadssjablonger (1, 2 og 3), og hver kommune har fått sin sjablong. Det betyr at det er ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnad - det vil si at det er ni forskjellige avkastningsverdier pr. m.

Ved å slå opp i en «kommunetabell» som er vedlagt det utsendte skjemaet, kan skogeieren selv beregne avkastningsverdien for sin eiendom, som skal multipliseres med en kapitaliseringsfaktor (skogfaktoren) som er fastsatt til 8.

Da beregning på grunnlag av gjennomsnitts- og sjablongverdier i enkelte tilfeller kan gi uheldige utslag, er det åpnet for å kunne korrigere formuesverdien på grunnlag av særlig høye kostnader som kan dokumenteres, eller på grunnlag av unormal hogstklassefordeling.

Skogeiere som får en ekstraordinært høy formuesøkning som følge av revisjonen, kan når bestemte vilkår er oppfylt, fordele formuesøkningen over tre år.