Tomtegevinst og beregning av personinntekt
Spørsmål som behandles er om gevinst ved realisasjon av tomter inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt (skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-30 og §§ 12-10 flg.). Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU/06. Avgitt 04.05.06.
Saken gjaldt spørsmålet om et større område som var regulert til hyttetomter var å anse som driftsmiddel i skattyters jord- og skogbruksvirksomhet. Tomteområdet lå opprinnelig under samme gnr. og bnr. som hoveddelen av skattyters eiendom, men var skilt ut i forbindelse med reguleringen til hyttebebyggelse. Området besto av ikke-produktiv mark og hadde ikke vært utnyttet økonomisk. Etter Skattedirektoratets vurdering skal areal som inngår i en jord- eller skogbrukseiendom og som ikke har vært anvendt til annet formål, anses som en del av eiendommen og derved som driftsmiddel i jord- og skogbruksvirksomheten. Direktoratet kom til at gevinstene ved tomtesalget skulle inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt.
Innsenders fremstilling av faktum og jus
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Skattyter driver næring innen jord- og skogbruk i enkeltpersonforetak, og eier gnr. 1 bnr. 2 og bnr. 4, gnr. 10 bnr. 6, gnr. 110 bnr. 8 og gnr. 120 bnr. 10 i Nordlandskommunen. Det er innsendt kart som viser de ulike eiendommenes beliggenhet. Skattyters eiendomsmasse er opplyst å være på totalt 13 000 mål i Nordlandskommunen, i tillegg til 10 000 mål skog i en annen kommune.
Det er opplyst at arealet som det nå legges ut hyttetomter på, ble tilført skattyters eiendom i forbindelse med et jordskifte på syttitallet. Arealet som ligger opp mot fjellet, var opprinnelig i felles eie med andre. Området er oppgitt å være ikke-produktiv mark bestående av fjell i dagen, lyng, mose og noe grunnlendt myr med fjellfuru. Det er opplyst at området aldri har vært økonomisk utnyttet og at det har vært ansett som verdiløst. Området som er regulert til hyttebygging ble utskilt fra gnr. 1 bnr. 2 i 2004. Av fremlagt kartskisse fremgår at det aktuelle hytteområdet, gnr. 1 bnr. 4, deler gnr. 1 bnr. 2 i to deler, hoveddelen av gnr. 1 bnr. 2 ligger på den ene siden av hytteområdet, mens et lite areal blir liggende på den andre siden av hytteområdet. Kartskissen viser for øvrig at skattyters eiendommer i Nordlandskommunen ligger spredt.
Det er opplyst at to lokale selskaper på 1990-tallet gikk sammen om å få til en reguleringsplan på skattyterens og naboens eiendommer. Prosjektet ble senere overtatt av et utviklingsselskap som ble eid dels av lokale bedrifter og dels av kommunen. Selskapet skal satse på reiseliv og hytteutvikling. Utviklingsselskapet har dannet et Utbyggingsselskap. Skattyter er ikke med, verken i Utviklingsselskapet eller i Utbyggingsselskapet.
Skattyter sier at han motvillig gikk med på å la ca. 600 mål av sin eiendom bli en del av hytteområdet Hamrefjellet. Utbyggingsselskapet vil bygge ut 130 tomter som skal fraskilles hans eiendom. Med naboens tomter blir hele hytteområdet på i underkant av 200 hyttetomter. Utbyggingsselskapet bygger ut området med infrastruktur for egen regning og det er Utbyggingsselskapet som skal forestå salget av de regulerte tomtene. Skattyter sier at hans bidrag til utbyggingen av Hamrefjellet foruten å være grunneier, bare vil bestå i å skrive ut skjøter og motta oppgjør i henhold til avtale etter hvert som Utbyggingsselskapet selger tomter.
Skattyter opplyser at han aldri har drevet næringsvirksomhet i form av beitebruk, hogst eller utleie til jakt på det utskilte tomteområdet (gnr. 1 bnr. 4).
Skattyter ber om en bindende forhåndsuttalelse hvor det tas stilling til om gevinst ved salg av hyttetomter i Hamrefjellet skal defineres som kapital- eller virksomhetsinntekt. Han viser til en artikkel i Bondebladet fra 10. november 2005, hvorfra det siteres:
«Atskilte arealer som har vært tilknyttet en landbrukseiendom, men som ikke har vært benyttet aktivt til inntektsgivende virksomhet over lengre tid, for eksempel et utmarksområde på fjellet, vil, slik vi ser det, normalt ikke anses å være driftsmiddel i næring.»


%20(1).png)
