Vektenheter

Drakme er et navn som allerede i oldtidens Hellas var i bruk om en sølvmynt. Navnet betydde opprinnelig «håndfull» og bygger på gresk drassesthai «gripe». Drakme er blitt dirham i noen arabiske land og dram i Armenia. Drakme var også en vektenhet. Den ble senere også brukt av apotekere i England for å måle alkoholholdige væsker som var utstrakt brukt i medisin. Følgelig ble etter hvert et glass med f.eks. akevitt kalt dram.

I oldtidens Aten ble valutaenheten talent benyttet som referanse i transaksjoner. En talent var en sølvvekt av hele 26,196 kg, og navnet kommer fra gresk talanton «vektskål, vekt». Talent har også fått betydningen «medfødt begavelse, anlegg, evne» gjennom «Lignelsen etter talentene» i evangeliet etter Matteus (25,14-30) der initiativrike tjenere øker husherrens formue gjennom å forrente hans talenter.

Mange andre myntnavn henviser til vektenheter:

• lire (fra latin libra «vekt, pund») i bl.a. Italia og Tyrkia og pund (fra germansk *Rekonstruert av språkforskere. punda) i bl.a. Storbritannia og Egypt

• peso («vekt» på spansk) i bl.a. Mexico og peseta («liten vekt») i Spania

• shekel (en gammel vektenhet, avledet fra hebraisk shakal «veie»)i Israel

• metical (fra en arabisk vektenhet mitkal, av arabisk taqula «være tung») i Mosambik

• ouguiya (fransk skrivemåte av arabisk ukia, fra latin uncia «unse») i Mauritania

• kyat (en gammel vektenhet) i Myanmar (Burma)

At navn på valutaer bygger på vekter, gjenspeiler prinsippet om at verdifulle mynt skulle inneholde bestemte mengder av edelt metall som gull eller sølv.

Romerske gullmynt

To romerske navn på gullmynt brukes fremdeles i dag. Et av dem er øre som gjennom norrønt øyrir er lånt fra mynten aureus «gylden» (av latin aurum «gull»), kanskje fordi aureus ble brukt som vektreferanse. Aureus ble regelmessig preget fra og med Caesars tid, men mistet mye av sin verdi på 200-tallet da tilgangen på gull ble knapp.

Inflasjon var et alvorlig problem i Roma og som gradvis forverret seg under keiserrikets siste århundrer. For å stabilisere økonomien preget Konstantin på 300-tallet den sterke gullmynten solidus (på latin «massiv (gull)») med fast vekselskurs i forhold til de andre myntene. Inflasjonen fortsatte dog med hans etterfølgere. Navnet solidus finner vi igjen i lønnen sold og i soldater, mottakerne av denne faste lønnen. Etter Romerrikets fall, fortsatte barbarene å prege mynten solidus som ble soldo på italiensk og sou på fransk, som nå betyr liten mynt av ørliten verdi (fem centimes).

Oldtidens sølvmynt

Denar fra latin denarius er den mest kjente romerske sølvmynt og betyr egentlig «ti til hver, inneholder ti» fordi den var verdt ti ess (en liten kobbermynt som senere fikk betydningen «ener» som i kortspill. Navnet er av ukjent opprinnelse). Allerede under keiser Nero ble denarens verdi forringet ved innblanding av kobber, og noen århundre senere var den blitt en ubetydelig regnemynt. Denar levde videre i middelalderen som mynt av diverse verdier. Den har gitt dinar, valutaenheten i Jugoslavia og en rekke arabiske land, på italiensk denaro «penger» og på fransk mynten denier og denrée. Sistnevnte ord betydde først «verdi av en denar», så «vare» og til slutt «næringsmiddel»! I Storbritannia var denar, forkortet med «d» tegnet for penny/pence i det såkalte £sd-systemet som ble avskaffet i 1971: «£» for pund (fra latin libra), «s» for shilling og «d» for penny. På norsk er denier blitt et mål for trådtykkelse (f.eks. «strømper på 20 denier»).

Dollarens historie

Knappheten på gull fortsatte i middelalderens Europa, på tross av tilførsel fra Afrika. Mesteparten av verdifulle mynt i omløp var av sølv. Noe av denne situasjonen gjenspeiles i fransk der ordet argent betyr både «sølv» og «penger». På slutten av middelalderen i 1484 oppsto det i Sør-Tirol en sølvmynt med gullgyldens verdi. Mynten fikk senere navnet Joachims-thaler fordi den fra 1518 ble preget i Joachimsthal, en liten by i en dal ved en sølvgruve i Böhmen (nå Jachymov i Tsjekkia). På tilsvarende måte er den sør-afrikanske valutaen rand oppkalt etter det viktige gulldistriktet Rand.

Joachimsthaler ble Thaler/Taler på tysk, daler på dansk, norsk og svensk og dollar på nederlandsk. Navnet dollar ble senere brukt i de engelske kolonier i Nord-Amerika, men først om en spansk mynt som var vanlig i Amerika, den gamle piaster eller 8-real-stykke hvis verdi omtrent svarte til den tyske Taler. Mynttegnet «$» er muligens en stilisering av et 8-tall. Da USA ble selvstendig, ble dollaren slått fast som hovedmynt. Dollar er nå navnet på valutaenheten i over 30 land med noen variasjoner som tolar i Slovenia, dalasi i Gambia og tala i Vest-Samoa.

Andre sølvmynter

Sølvmynter er populære i andre verdensdeler. Navnet på rubel stammer kanskje fra russisk rublj «avhogd (stykke av sølvbarre)». I Russland benyttet man før 1700-tallet gull- eller sølvbarrer med innskåret hakk som gjorde dem lette å dele opp. Rupi er valutaen i bl.a. India, og navnet betyr på sanskrit «forarbeidet sølv». Landet Bhutan i Himalaya-fjellene bruker ngultrum , en tilnærmet fonetisk transkripsjon av dngul-tam «sølvpenge». Navnet på etiopisk birr betyr «hvit, sølv» på nasjonalspråket amharisk.

Gylden og guinea

Europas mest kjente gullmynt etter oldtiden er florinen hvor navnet via fransk kommer fra italiensk fiorino eg. «blomstersmykke». Mynten oppsto i 1252 og var pyntet med liljen til Firenzes byvåpen (selve navnet til byen stammer fra latin Florentia «den blomstrende»). Mynten ble etterlignet av flere stater i Europa og ble forint i Ungarn, Gulden i Tyskland, gulden (florijn) i Nederland (ofte forkortet fl), guilder i England og gylden i Skandinavia. Begrepet «gylden» finner vi også i navnet til Polens valuta zoty «av gull» (ordet er beslektet med norsk gull gjennom felles røtter). Gullgylden ble en periode delvis fortrengt av en annen gullmynt, dukaten (som stammer fra ducatus Apuliae, hertugdømmet Apulia i Sør-Italia, før den ble preget i Venezia). Etter 1500 ble det innført en sølvgylden av samme verdi som gullgylden, som ble den senere daler.

Med spaniernes erobring av Amerika, flommet gull og sølv til Europa. Gullmynt ble langt oftere benyttet i transaksjoner. Import av gull fra Afrika fortsatte imidlertid. I 1663 innførte England en gullmynt kalt guinea med gull fra Gullkysten (nå Ghana) i Guineabukta.

Konkylier, stein og murmeldyr

Navnene på myntene kan vise til andre verdier enn metaller. I Vest-Afrika, India og på øyer i Stillehavet er verdifulle konkylier lenge blitt benyttet som betalingsmidler. Myntenheten i Ghana cedi betyr konkylie på et lokalt språk. Det gjør også valutaenheten kina på pidgin-språket i Papua Ny-Guinea. På Vanuatu i Stillehavet, heter myntenheten vatu, dvs. «stein» på en gammel melanesisk dialekt. Det gjenspeiler at steiner ble brukt ved kjøp og salg.

I Kroatia er myntenheten kuna blitt innført, et navn som på gammel slavisk betyr «murmeldyr». I middelalderen var skinn fra murmeldyr betalingsmiddel. Den kinesiske keiseren Wu Di (140-87. f.Kr.) prøvde å innføre en seddel laget av deler av skinn fra albinohjort. Det ble et kortvarig eksperiment da hjorteskinnsedlene var få og lite brukervennlige.

Myntenes merke

Merket på en mynt har ofte gitt selve navnet til mynten. Det mest slående eksempel er mark (beslektet med «merke»), en myntbetegnelse som ble benyttet fra middelalderen i Norden og flere europeiske land. Det er nå valutaenheten i Bosnia og inntil nylig i Tyskland og Finland. Mark er også en vektenhet av nordisk opprinnelse som fra vikingtiden spredte seg til det øvrige Europa.

Dagens skandinaviske mynter er pyntet med en krone, symbolet på monarkiet. Kronen er også valutaen i Island, Estland, Den tsjekkiske republikken og Slovakia til tross for at disse land ikke lenger er kongeriker og ikke har kroner på myntene. Samme henvisning til konger finner vi i de gamle spanske og portugisiske myntenhetene real (av latin «regalis» «kongelig»). Real er nå navnet på den nye valutaenhet i Brasil. Andre navn på myntenheter er også avledet av real: rial eller riyal i noen arabiske land og ariary i Madagaskar.

Løver er maktsymboler. Ikke uventet har løver prydet mynt og dermed gitt navn til myntenheter i flere land på forskjellige språk: lev i Bulgaria og leu i Romania og Moldova. Navnet til de gamle myntene Kreuzer fra Østerrike og cruzado og cruzeiro fra Brasil viser at de opprinnelig var pyntet med et kristent kors (Kreuz på tysk, cruz på portugisisk). På samme måte var det et bilde av et spyd på de første russiske skillemyntene kopek («spyd» på russisk).

Sterling var først en engelsk sølvmynt merket med en liten stjerne. Navnet stammer via latin fra gammel engelsk steorling (av steorra «stjerne» + forminskende -ling som i darling «lille kjære»). Siden er sterling blitt brukt for å betegne en mynt som ekte og fullverdig, først en penny, senere også om shilling og pund. Det britiske pundet kalles ofte pound sterling. I gullsmedfaget betegner sterling sølvvarer med sølvgehalt 925.

Skillinger ble tidligere benyttet i Norden og inngår i uttrykk som «skillingsbolle» og «skillingstrykk». Skilllingens opprinnelse er meget omstridt. Navnet kan være beslektet med «skjold», på samme måte som Portugals valutaenhet escudo og den eldre franske mynten écu (fra latin scutum) også betyr «skjold» og henviser til det som pryder myntene. Skilling kan også stamme fra de germanske røttene *skel «spalte, kløve» som i «skille», eller *skell «klinge» som i «skjelle» eller tysk Schelle «bjelle, klokke». Da skulle en skilling være en «skillemynt» eller en «klingende mynt». Schilling var valutaenheten i Østerrike, og i Tyskland var det en mynt som stadig sank i verdi, helt til den gikk ut av bruk. I England ble navnet shilling og er nå valutaenheten i tidligere britiske kolonier i Øst-Afrika.

Folk og land, erobrere og frigjørere

Det er vanlig at valutaenheter blir oppkalt etter folk eller land. Det franske pundet ble ofte kalt franc da myntene var merket med den latinske innskriften Francorum rex «konge av frankerne/franskmennene». Først i 1795 under den franske revolusjonen ble francen det offisielle navnet på valutaen. Eksemplet fra francen har spredt seg til mange myntenheter: lat i Latvia, litas i Litauen, afghani i Afghanistan, leone i Sierra Leone, naira i Nigeria (naira er en forvrengning av Nigeria), somali i Somalia og guarani i Paraguay (guarani er landets største urbefolkningsgruppe).

Det er flere eksempler på monarker som har fått mynt oppkalt etter seg, bl.a. de franske napoleon og louisd’or (fra louis «Ludvig» + d’or «av gull»). Navnet til den gamle spanske myntenheten maravedí stammer fra arabisk murbit «som angår Almoravidene», det muhammedanske dynastiet som hersket over Marokko og Spania mellom 1040 og 1147.

I Albania har den historiske figuren Lek Dukagjin (som regulerte rettsvesenet på slutten av middelalderen) gitt sitt navn til myntenheten lek. I Latin-Amerika finner vi frigjørere blant navnene på valutaenhetene: sucre i Ecuador etter Antonio Sucre, boliviano i Bolivia og bolivar i Venezuela etter Simón Bolivar.

Costa Rica og El Salvador med myntenheten colón valgte å hedre Columbus (som på spansk heter Colón), Nicaragua med córdoba den spanske erobreren Hernández de Córdoba og Panama med balboa conquistadoren Vasco de Balboa. Guatemala og Honduras har derimot valgt å hedre urbefolkningens kultur: Guatemalas valutaenhet quetzal er oppkalt etter den aztekiske guden Quetzalcoatl og Honduras lempira etter Lempira, en indiansk høvding som kjempet mot conquistadorene.

Det kjære

I flere land, særlig i det sørlige Afrika, er myntenhetene oppkalt etter noe kjært og ukontroversielt. Angolas og Kongos store elver har gitt navnene til de respektive valutaene kwanza og zaire, og Lesothos fjellkjede Maloti til valutaen loti. Perus myntenhet sol er oppkalt etter solen på spansk, mens kwacha i Malawi og Zambia betyr «gry, dages» på språkene bemba og chewa.

Navnet på Botswanas valuta pula betyr «regn» på språket setswana. Det viser at vann kan være like mye verdt som gull i dette tørre landet.

Former og størrelser

Rund som en mynt har man tenkt i flere asiatiske land: valutaenhetene yuan i Kina, yen i Japan, won i Nord- og Sør-Korea betyr helt enkelt «rund» på de respektive nasjonalspråkene. Det mongolske ordet for «hjul» dughurik har gitt navnet til landets valuta tugrik. På 1800-tallet i Malaysia fikk flere vestlige sølvmynter kjælenavnet ringgit, dvs. «utsporet» fordi de hadde rifler i kanten, derav navnet til den malayiske myntenheten ringgit.

Brakteater er navnet på en middelaldermynt med preg bare på ene siden, laget av så tynt metall at preget vises negativt på myntens bakside. Navnet stammer fra latin bractea «tynt metallblikk». Nesten samme begrep finner vi i navnet til den tidligere sølvmynten piaster, som nå benyttes som skillemynt i bl.a. Egypt. Navnet kommer via fransk fra italiensk impiastro «(metall)plate» som er avledet fra gresk plassein «forme» (jf. plast, plaster, plasma).

Den greske skillemynten lepton (flertall lepta) betyr «liten, tynn, minutt» på gresk. Navnet på skillemyntene Groschen i Østerrike, grosz i Polen stammer fra middelalderlatin (denarius) grossius «tykk (denar)», dvs. «tykk (penning)». Navnet til Haitis myntenhet gourde (fra spansk gordo «tykk») bygger på samme idé.

Pistol er en eldre spansk gullmynt, mindre i størrelse enn den franske mynten écu (som betyr «skjold»). Navnet kommer av at franskmennene spøkefullt sammenlignet mynten med en liten pistol. Navnet på våpenet stammer via tysk fra tsjekkisk pítala «fløyte, pipe» og ble benyttet først om en jaktkniv og senere om et mindre skytevåpen (ordet kan også ha vært påvirket av navnet på byen Pistoia i Italia som produserte denne Type våpen).

Tall

Ikke uventet knyttes flere myntnavn til tall, som tidligere nevnt denarius/dinar. Den vanligste romerske regnemynten i keisertiden var kobbermynten sestertsen (fra latin sertertius «halvtredje»). Det var opprinnelig en sølvmynt verd 2 og senere 4 ess. Valutaenheten dobra i den lille afrikanske statenSão Tomé og Príncipe betyr «dobbel» på portugisisk.

Baht er valutaenheten i Thailand og betyr også «kvart» siden en baht opprinnelig var verdt en fjerdedel av en tael, en kinesisk myntenhet hvis navn går tilbake til malayisk tahil som betyr «vekt».

Navnet på mange skillemynter er avledet fra latinsk centum «hundre»: engelsk og nederlandsk cent, portugisisk centavo, italiensk centesimo, fransk centime, spansk céntimo og malayisk/indonesisk sen. Det var under den franske revolusjonen at centimen, en hundredel av en franc, ble innført samtidig som det metriske systemet. Meningen var å avskaffe valutasystemer som var basert på fraksjoner av bl.a. 20 eller 12 (f.eks.i det britiske £sd-systemet var 1 pund = 20 shillings à 12 pence). I de tysktalende deler av Sveits blir centimen ofte kalt Rappen fordi myntene var pyntet med et bilde av en rapphøne. På samme måte hadde Venezia en liten mynt kalt gazeta med en skjære (gazza på italiensk som i Rossinis opera La Gazza Ladra «Den tjuvaktige skjæren»). Da Venezia på 1500-tallet begynte å gi ut en avis, ble den kalt Gazeta (della novitá) fordi den kostet en gazeta som på engelsk er blitt gazette «lysningsblad».

Pr. i dag er nesten alle skillemynt i verden en hundredel av valutaenheten. Et viktig unntak er arabisk fils (eller millième på fransk) som er en tusendel av valutaenheten i flere arabiske land. Navnet fils stammer fra latin follis «pung, penge». En raritet er Myanmar (Burma) der man inntil 1994 hadde sedler av 45 og 90 av valutaen kyat, hvilket tvang en til å regne pr. 9. Ifølge det anerkjente tidsskriftet The Economist, begrunnes det med at 9 er et lykketall i Myanmar og at landets hersker, General Ne Win, visst skal være meget overtroisk.

Mynt er penger

For flere myntenheter betyr navnene helt enkelt «pant, finansiering, penge, mynt»:

• Opprinnelsen til navnene penny/pence i Storbritannia, Pfennig i Tyskland, pengö i Ungarn og penning (hvorav penge) i Norden er svært usikker, men kan stamme fra latin pannus «tøystykke» (jf. panel) som ble brukt som betalingsmiddel. Flere hevder at opprinnelsen kan være vestgermansk *panda «pant, kausjon» som også har gitt pant.

• Macaus valutaenhet pataca betyr egentlig «betalingsmiddel». Ordet er lånt fra arabisk abtaqa (av ab «far, eiendel» + taqa «være i stand til, underholde»).

• Kirgisistans som og Usbekistans sum: «betaling» på hhv. kirgisisk og usbekisk.

• Swazilands lilangeni: li «entall» + langeni «penge» på språket swazi.

• Japans skillemynt sen: av kinesisk qian «penge».

• Bangladeshs taka og Kasakhstans tenge: avledet fra sanskrit tankah «merket mynt».

• Ukrainas karbovanets: «trykt (penger)» fra verbet karbuvaty «trykke» på ukrainsk.

• Vietnams dong: opprinnelig navnet på en kinesisk kobbermynt.

• Aserbajdsjans og Turkmenistans manat: «mynt» på russisk.

Selve ordet mynt stammer fra navnet til det romerske templet Juno moneta «Juno den varslende» på Capitolium-høyden der myntene ble preget (se Revisjon og Regnskap nr. 1.2006). Navnet til engelsk coin «mynt» stammer via fransk fra instrumentet «kile» (cuneus på latin) som ble benyttet for å merke myntene.

Kampen om euroen

Det tok lang tid for EU å bli enige om navnet til den nye felles valutaen. Forslaget ECU (for European Common Unit) hadde dårlig klang på tysk. Franskmennene ville gjerne ha skrevet det med små bokstaver, dvs. som den gamle franske mynten écu. Først etter en debatt i Nasjonalforsamlingen ble franskmennene enige om å bruke store bokstaver. Til slutt bestemte medlemslandene at valutaen skulle hete euro, en forkortelse av navnet Europa, som stammer fra gammelgresk europos «mørk, sort». Dvs. at Europa betyr «der det mørkner, der solen går ned» og var opprinnelig området Nord for Korintos for grekerne fra Peloponnes og øyene.

Mange myntnavn går igjen

Før innføringen av euroen fantes det ca. 200 valutaenheter i verden, og over 110 land brukte navn som bygger på noen få myntenheter: dollar (32 land og territorier), franc (23), lire/pund (13), dinar (12), peso/peseta (10), krone (7), rupi (7), real (6) og shilling (5). Selv om valutaenheten er blant de viktigste symboler for selvstendige land, så er navnet på valutaen oftest lånt fra et annet språk eller land, eller er felles for myntenheter i flere andre land.

Artikkelen er tidligere utgitt i Riksrevisjonens blad Observasjonsposten.