Offentlige anskaffelser fra et risikoperspektiv
Regelverket for offentlige anskaffelser har til formål å bidra til at det offentlige foretar effektive anskaffelser og skal hindre korrupsjon. Artikkelen fokuserer på noen av de mest vanlige fallgruvene for oppdragsgivere og leverandører samt mulige konsekvenser av å bryte regelverket.
Offentlig sektor etterspør varer og tjenester i et meget stort omfang. Hvordan disse ressursene benyttes, har stor betydning for samfunnsøkonomien i vid forstand. I 2004 ble det benyttet 256 milliarder kroner på offentlige anskaffelser i Norge. Dette utgjør i overkant av 15% av BNP. Ved en effektiv bruk av det offentliges ressurser vil det derfor oppnås større verdiskapning, sysselsetting og velferd.
Regelverket for offentlige anskaffelser har til formål å bidra til at det offentlige foretar effektive anskaffelser og skal hindre korrupsjon. Regelverket består av anskaffelsesloven, anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. Sistnevnte forskrift vil ikke bli behandlet i denne artikkelen.
Det er et komplisert regelverk det offentlige må forholde seg til når det foretar sine innkjøp. Dette fører igjen til at det er mange fallgruver å gå i for offentlige oppdragsgivere. Regelverket setter også krav til leverandørene. Kjenner ikke leverandørene til regelverket, kan dette medføre at det gjøres feil som kan få store konsekvenser. Den mest fatale konsekvensen er at leverandøren blir avvist og dermed ikke får delta i konkurransen. Manglende kunnskap kan også medføre at leverandøren ikke klarer å hevde seg i konkurransen og dermed kommer i en ugunstig konkurransemessig situasjon.
Kort om bakgrunnen for regelverket
Reglene om offentlige anskaffelser har bakgrunn i EUs direktiver om offentlige anskaffelser. Disse er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre.
Formålet med regelverket er å medvirke til mest mulig effektive anskaffelser for det offentlige gjennom å fremme konkurranse. Dette vil medføre prisreduksjon ved offentlige anskaffelser. I tillegg kan det offentlige oppnå en gevinst som følge av bedre planlegging og rutiner i forbindelse med anskaffelser. God planlegging og gode rutiner fører til bedre kvalitet på tilbudene, færre dobbeltkjøp og feilinvesteringer.
Et annet formål er å hindre korrupsjon og forskjellsbehandling av leverandører - med andre ord sikre en etisk opptreden. En regelstyrt anskaffelsesprosess der leverandørene kan etterprøve oppdragsgivers beslutninger, vil medvirke til å nå dette målet.
.gif)
