Gamle ord, nye betydninger
Data er et nytt fag, selv om det har aner som går tilbake til oldtidens regnebrett. Dataord er dog som regel ikke nye ord, men ord som fantes fra før og som har fått helt nye betydninger. Siden det er USA som har ledet utviklingen, finner vi mange amerikansk-engelske dataord, som ofte har greske eller latinske røtter.
Data og informatikk
Data er opprinnelig et latinsk ord, flertallet av datum «(det som er) gitt», avledet fra dare «å gi». Betydningen «dato» er kommet fra middelalderens praksis med å notere rettsakter med uttrykk som data littera/charta («gitt brev/dokument - av f.eks. 1. januar...»). På engelsk har date fått betydning «dato» og «stevnemøte», og data er blitt «informasjon». Data har de siste tiårene fått en helt ny dimensjon med utviklingen av elektroniske maskiner som kan behandle store mengder av opplysninger automatisk. Det har gitt uttrykket EDP (electronic data processing) eller på norsk EDB (elektronisk data behandling). Fra fransk har vi fått informatikk som er blitt et mer akademisk ord for læren om systemer for innsamling, registrering og lagring av viten. Informatikk bygger på latin in «inn»+ formare «forme, danne».
Ordet kybernetikk ble skapt i 1834 i Frankrike og betydde «kunsten å styre». Det er lånt fra gresk og bygger på kubernán «styre (et skip)» som også har gitt guvernør. Den moderne betydningen av kybernetikk - vitenskapen om kontroll og kommunikasjon hos levende organismer, maskiner og samfunn - ble introdusert i 1948 av den amerikanske matematikeren Norbert Wiener.
