Data og informatikk

Data er opprinnelig et latinsk ord, flertallet av datum «(det som er) gitt», avledet fra dare «å gi». Betydningen «dato» er kommet fra middelalderens praksis med å notere rettsakter med uttrykk som data littera/charta («gitt brev/dokument - av f.eks. 1. januar...»). På engelsk har date fått betydning «dato» og «stevnemøte», og data er blitt «informasjon». Data har de siste tiårene fått en helt ny dimensjon med utviklingen av elektroniske maskiner som kan behandle store mengder av opplysninger automatisk. Det har gitt uttrykket EDP (electronic data processing) eller på norsk EDB (elektronisk data behandling). Fra fransk har vi fått informatikk som er blitt et mer akademisk ord for læren om systemer for innsamling, registrering og lagring av viten. Informatikk bygger på latin in «inn»+ formare «forme, danne».

Ordet kybernetikk ble skapt i 1834 i Frankrike og betydde «kunsten å styre». Det er lånt fra gresk og bygger på kubernán «styre (et skip)» som også har gitt guvernør. Den moderne betydningen av kybernetikk - vitenskapen om kontroll og kommunikasjon hos levende organismer, maskiner og samfunn - ble introdusert i 1948 av den amerikanske matematikeren Norbert Wiener.

Telle eller ordne

Computer er avledet fra latin computare «å regne, å fortelle». Samme idé finner vi i det greske ordet for computer hypologistis «beregner». På islandsk sier en tölva som bygger på tölur «tall» + volva «heksene eller feene i norrøn mytologi som kunne spå».

Etter en forespørsel fra IBM i Frankrike i 1954, ble det skapt et eget franske ord for en computer: ordinateur (eg. «som setter i ordning»), som straks ble populært. På norsk sier vi heller datamaskin. Maskin har vi via fransk og latin fått fra gresk makhana/mekhane «instrument, (triks)middel», et ord som oldtidens grekere ofte brukte i forbindelse med krig og teater og som også har gitt mekanikk. Mekhane er gjennom den indoeuropeiske roten *De fleste språkene i Europa, noen språk fra Midt-Østen som persisk og mange språk i India stammer fra ett felles språk som forskerne har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og deres utvikling, har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordforrådet til våre forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5 000 år siden. Et rekonstruert ord noteres med en *. megh- «makt, evne» beslektet med norsk måtte og makt og engelsk main «styrke, hoveddel».

Minne og robot

Først i 1946 begynte en å snakke om minnet til en datamaskin, der informasjonen blir lagret. Minne kommer fra norrønt minni, som gjennom felles indoeuropeiske røtter er beslektet med engelsk mind «sjel», latin mens «sjel» (jf. mental, mente), gresk ménos «mening» (jf. mentor) og mnâsthai «huske». Det engelske ordet for minne memory kommer via fransk fra latin memor «oppmerksom, huskende» (jf. memento, memorandum, memoarer). Når datamaskiner kan lagre og bearbeide informasjon, er det mange som lurer på når de kan bli oppmerksomme, ta initiativ og til og med ha en «sjel».

Firmaet IBM ble grunnlagt allerede i 1911 og navnet betyr International Business Machines Corporation. Ved å forskyve IBM en bokstav framover får vi HAL, navnet til filmhistoriens mest kjente datamaskin i Stanley Kubricks film «2001 - en romodyssé» som prøver å erobre kommandoen i romskipet. Idéen om maskiner som tar over etter mennesker er et gammelt tema. Det går igjen i boken Rossums Universale Robotter skrevet i 1921 av den tsjekkiske forfatteren Karel apek. Robot bygger på tsjekkisk robotnik «slave» og er gjennom den indoeuropeiske roten *orbho- beslektet med russisk rabota «arbeid», tysk Arbeit (eg. «strev») og norsk «arbeid».

Prosessor og digital

Datamaskiner kan telle og organisere informasjon ved hjelp av prosessorer som setter i verk instrukser. Prosessor er avledet fra latin procedere «skride fram», et ord som opprinnelig ble mest brukt i jussen. Innen edb har vi det engelske ordet chip «en liten polert silisiumskive med en integrert krets» og stammer liksom norsk kjepp fra latin cippus «stake, påle». På norsk sier vi heller brikke (fra lavtysk, beslektet med «brekke») og på fransk puce som egentlig betyr «loppe».

Digital er via engelsk lånt fra latin digitus «finger» som er beslektet med latin dicere «si, telle» fordi finger benyttes for å peke (jf. indikere). På engelsk fikk digit betydningen «siffer, tall under ti» (de som telles med fingrene). Digital henviser til data som gjengir fysiske størrelser med siffer. Det motsatte er analog (fra gresk ana- «i samsvar med» + logos «forhold», men også «ord, tale, fornuft, lære, tankegang, beregning») som er basert på fysiske, kontinuerlig varierbare størrelser.

Datautstyr

Datautstyr består på godt norsk av software og hardware. Software er myke varer en ikke kan «ta på», dvs. programmer, et gresk ord avledet fra pro «før» + graphein «skrive», dvs. «kunngjøre skriftlig i forveien» (jf. islandsk forrit som bygger på for «før» + rit «skrive»). Det franske ordet for software er logiciel som bygger på tidligere nevnt gresk logos.

Hardware er harde, konkrete varer. En terminal består av selve datamaskinen, skjermen og tastaturet. Terminal er via engelsk avledet fra latin terminus «grense», som vi finner igjen på norsk i termin og terminologi, eg. «begrepsavgrensning». Skjerm er lånt fra lavtysk scherm «skydd, skjermtak, skyddsvegg». Ordet er avledet fra germansk *skerma- «skinn, hud» (sannsynligvis fordi skjold i oldtiden ofte ble dekket med skinn) og er beslektet med verbet skjære og med latin scrotum «lær». Tastatur er opprinnelig et ord fra musikkinstrumentenes verden, og det er via tysk og italiensk lånt fra latin taxare «røre hardt ved».

Andre nyttige harde varer er mus og printer. Dataordet mus er lånt fra dyret mus som lyder nærmest likt på flere europeiske språk: engelsk mouse, gresk mus, russisk mysh’. Printer er et engelsk ord avledet via gammelfransk fra latin premere «bruke styrke» som også har gitt innprente, impresjonisme, press og presse.

Disk og diskett er via latin lånt fra gresk dískos «(kaste)skive» som er avledet fra gresk dikeîn «kaste» og beslektet med gresk deiknnai «vise» og latin dicere «si, telle» (jf. «diktere»).

Internetts verden

Det engelske Internet bygger på inter («mellom» på latin) og net (eg. «noe som er knyttet sammen» og er av germansk opprinnelse liksom not). Internett kalles ofte World Wide Web på engelsk (Verdensveven). Web og norsk vev stammer fra samme germanske rot. Det første nettverksbaserte system åpent for alle var dog ikke Internett, men det franske Minitel. Det var meget populært i Frankrike på 1980- og 1990-tallet for innhenting av informasjon, bestilling av billetter, chatting m.m. Navnet Minitel bygger på min- for «terminal» + tel for «telefon».

En blogg er en «vebbdagbok», det vil si en dagbok eller journal som publiseres på Internett, ofte med pekere til andre nettsider. Ordet er lånt fra engelsk blog og en forkortelse av weblog som består av web «vev, vebb» + log «logg». Opprinnelsen til sistnevnte ord er usikker, men kan stamme fra norsk låg «nedfalt tre» og henviser til praksisen av å måle hastigheten til et skip ved hjelp av en flytende trebit.

Å surfe er å hoppe fra side til side på Internett, litt som å ri på brenninger som slår mot stranden. Surf er et engelsk ord for brenning som kanskje stammer fra et indisk språk siden det først ble benyttet for å beskrive den indiske kysten. Det kan også være beslektet med engelsk sough «suse». En browser er en nettleser og ordeter avledet fra verbet browse «beite» som på 1800-tallet også fikk betydningen «smålese eller kikke i bøker,» og senere «inspisere litt tilfeldig». Cookie er en informasjonskapsel og navnet betyr opprinnelig «tørr småkake» på engelsk (lånt fra hollandsk koekje «liten kake»).

Mange steder på nettet åpner for dialog med egne fora eller chat-sider. Det første forum var opprinnelig en felles ting- og markedsplass i en dal mellom Capitol og Palatinerhøyden i oldtidens Roma. Navnet stammer fra latin foris «utenfor, dør» fordi plassen var utenfor byens første mur. Foris har gitt engelsk foreign «fremmed», og gjennom felles indoeuropeiske røtter er det beslektet med norsk dør. Det engelske ordet chat er en forkortelse av chatter «pjatte, skaldre», et lydord (jf. norsk kvitre).

I dataverdenen snakker man ofte om virtuell virkelighet, dvs. potensiell virkelighet. Virtuell stammer gjennom fransk fra latin virtus «kraft, mannlighet» (jf. viril, virtuos, engelsk virtue «dyd»). Virtus og avledningene er i utgangspunktet «mannlige» og positive ord, i motsetning til et negativt og «feminint» ord som hysterisk som kommer fra gresk hystera «livmor». Språkene gjenspeiler samfunnenes idealer og fordommer.

E-post eller mail?

Elektronisk post er på kort tid blitt like uunnværlig som Internett. Post er av fransk/italiensk opprinnelse og avledet fra latin ponere «stille, sette». Uttrykket poste de chevaux «hesters sted» er nevnt for første gang i Marco Polos reisefortelling fra Kina som ble skrevet på fransk i 1298, men uttrykket synes å være oversatt fra italiensk. Ordet betydde på fransk og andre språk først en hests sted i en stall og har etterpå fulgt utviklingen av brevformidling: bud, hesteskifte, skysskiftestasjon, postvesen, postkontor. Uttrykket e-post, anbefalt av Norsk språkråd, er i samsvar med denne utviklingen. Mange foretrekker å bruke det engelske e-mail eller mail som via fransk stammer fra frankisk *malha «reisesekk, koffert» (jf. nederlandsk maal «sekk, koffert»).

Dataens pest og plager

Virus er ikke å spøke med, og ordet betyr på klassisk latin «gift» og i overført betydning «bitterhet». På 1600-tallet ble ordet brukt om organiske substanser som puss, som kunne være smittefarlige. Først på 1900-tallet fikk virus betydningen «sykdomsframkallende ultramikroskopisk enhet som bl.a. består av nukleinsyre». Bug er et engelsk ord av uviss opprinnelse som først og fremst betyr krypende insekt. I USA fikk ordet også betydning «teknisk problem», sannsynligvis pga. av insekter som kunne sette seg inne i maskineriet og stoppe det. Den meste kjente bug innen data er Y2K som fikk hele verden til å holde pusten i forbindelse med overgangen til år 2000. Ordet bug fikk allerede i 1919 også meningen skjult mikrofon fordi formen lignet på et insekt.

En overentusiastisk ensidig databruker blir gjerne kalt nerd, et engelsk slangord for «tulling, ineffektiv person» som kan være avledet fra nut «nøtt» og på slang «tulling».

@, e-postens kjennemerke

I 1972 utviklet programmereren Ray Tomlinson en tjeneste som utvekslet meldinger direkte mellom brukerne i forgjengeren til Internett, ARPAnet (Advanced Research Projects Agency, nettet utviklet av det amerikanske forsvarsdepartementets forskningsråd). E-post ble født og ble en øyeblikkelig suksess. Etter bare noen måneder klagde ARPAnets direktør over mengden e-post han mottok.

For å kunne skille mellom brukernavnet til sender og mottaker fra maskinadressen, brukte Tomlinson tegnet @, som hovedsaklig var benyttet på engelsk i handelsskriv for «pr. enhet». På norsk skriver vi heller à, som er fransk og også avledet fra latin ad. @ er - liksom & (e og t, for fransk et «og») - en ligatur, en sammenskriving av a og d for latin ad «hos, ved, til» (jf. det engelske navnet at «hos, ved, til» for @).

På noen språk er navnet til @ fremdeles knyttet til handelsverdenen. @ kalles på spansk og portugisisk arroba og på fransk arrobas, en vektenhet for 25 pund som stammer fra arabisk ar-rub’ «kvarten». På norsk har vi et mer deskriptivt navn med krøllalfa eller grisehale. Mange andre land bruker også flittig referanser til dyre- eller matvareverden:

• Dansk, svensk: snabel-a. Noen svensker sier også kanelbulle.

• Finlandsk-svensk: kattsvans eller elefantøre

• Finsk: kissanhäntä «kattehale» eller miau!

• Madarin kinesisk: laoshu hao «musetegn»

• Russisk: sobachka «liten hund»

• Gresk: papaki «liten and»

• Nederlandsk: apestaartje «liten apehale» eller apestaart «apehale»

• Tysk: Klammeraffe «klamreape» eller Affenschwanz «apehale»

• Polsk: ma pa «ape»

• Tjekkisk: zavinà «rollmops, sammenrullet marinert sild»

• Ungarsk: kukac «mark» (som spiser epler)

• Italiensk: chiocciola «snegl (med hus)»

• Koreansk: dalphaengi «snegl»

• Hebraisk: strudel «kake» eller shablul «snegl»

Artikkelen er tidligere blitt utgitt i Observasjonsposten, bladet til Riksrevisjonen.