Aktuelt
Tilsyn med regnskapsførere samt endring av revisorlov og regnskapslov
Finansdepartementet foreslår endringer i regnskapsførerloven, revisorloven, regnskapsloven, finansieringsvirksomhetsloven mv.
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere har siden 1999 vært administrert av Kredittilsynet. Stortinget vedtok våren 2004 at det fremdeles skal være en offentlig autorisasjonsordning og at ordningen skal forvaltes av Kredittilsynet. Regjeringen fremmer nå forslag om endringer i lovreglene om autorisasjon og tilsyn med regnskapsførere for å effektivisere tilsynet med regnskapsførere og forvaltingen av autorisasjonsordningen.
På bakgrunn av EØS-forpliktelser og for å unngå unødige etableringshindre, er det fastsatt at regnskapsførere og revisorer med kvalifikasjoner fra andre land på visse vilkår kan få godkjenning/autorisasjon i Norge på grunnlag av sine kvalifikasjoner fra hjemlandet. Departementet mener at det vil være mest hensiktsmessig å fastsette reglene om dette i forskrift, og foreslår at departementet gis adgang til det i regnskapsførerloven og revisorloven.
Finansdepartementet foreslår i tillegg enkelte tekniske endringer i regnskapsloven.
Norsk standard kontoplan på engelsk
NS 4102 Grunnkontoramme og regnskapsoppstilling finnes nå også i engelsk utgave. Standarden ble oppdatert i 2005. Standarden kan bestilles på nettsiden: www.pronorm.no.
Innsendingsplikt til Regnskapsregisteret
De aller fleste årsregnskapspliktige har fra og med 2005 plikt til å sende inn årsregnskapet mv. til Regnskapsregisteret. De fleste unntakene fra innsendingsplikt er opphevet med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. For norske filialer av utenlandsk selskap (NUF) må både filialregnskapet og regnskapet for det utenlandske foretaket sendes inn, uansett filialens størrelse.
Les mer på: www.revisornett.no
Finansdepartementet har forlenget ordningen med 1 måneds fristutsettelse ved elektronisk innsending til Regnskapsregisteret via Altinn, til også å gjelde for 2005 årsregnskapene. Dette vil si at forsinkelsesgebyret begynner å løpe 1. september 2006 ved elektronisk innsending, i motsetning til 1. august 2006 ved innsending på papir.
Jakob A. Kittelsen er gått bort

Æresmedlem og tidligere generalsekretær i NSRF gjennom 40 år, høyesterettsadvokat Jakob A. Kittelsen, er gått bort. Han ble 97 år gammel.
Kittelsen var generalsekretær i Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) fra 1. januar 1941 til 31. desember 1980, og satte i kraft av denne posisjonen sterkt preg på utviklingen av revisjonsfaget, organisasjonen og bransjen i denne tiden.
Kittelsen ble i 1980 utnevnt til æresmedlem i NSRF, det 3. i rekken, og som første ikke-revisor. Samme år ble han av Islands president utnevnt til ridder av Den Islandske Falkeorden for sitt virke for utviklingen av revisjonsvesenet og for det nordiske samarbeid på dette området.
IFRS for SME
EFRAG, som gir råd om godkjenning av IFRS i EU, har sendt brev til IASB om det igangværende SME-prosjektet vedrørende forenklinger i innregning og måling.
EFRAG ønsker med brevet å stimulere til ytterligere debatt om potensielle områder for forenkling. Det inneholder forslag på følgende hovedpunkter:
foreslått tilnærming til og struktur av SME-standarden trenger å endres
det er behov for ytterligere forenklinger vedrørende innregning og måling
det er behov for ytterligere åpen debatt på områder som styret og staben i IASB har identifisert at det er behov for å se nærmere på
IASBs plan er å sende forslag til standard på høring i 2006.
Nytt fra IASB
IFRS Bound Volume 2006
IASB har utgitt 2006 Bound Volume of International Financial Reporting Standards. Boken er på engelsk, og inneholder alle eksisterende IFRS/IAS standarder pr. 1. januar 2006. Boken kan bestilles på IASBs nettbokhandel: www.iasb.org/resources/shop.asp
Revisorforeningen er i ferd med å utgi en tilsvarende bok med IFRS-standardene på norsk, som bygger på oversettelsene i den norske IFRS-forskriften, men i konsolidert utgave. Boken kan bestilles på www.revisornett.no.
Revurdering av innebygde derivater
International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC) har utgitt en fortolkning om revurdering av innebygde derivater, «IFRIC 9 Reassessment of Embedded Derivatives».
XBRL-nettside
IASC Foundation har offentliggjort en XBRL-nettside. Nettsidens adresse er: www.iasb.org/xbrl/index.html.
eXtensible Business Reporting Language (XBRL) er en internasjonal organisasjon som arbeider for en enhetlig og standardisert rapportering av finansiell informasjon på Internett.
IASB og FASB
IASB og FASB offentliggjorde 27. februar et nytt Memorandum of Understanding (MoU) knyttet til konvergeringsprosessen. Memorandumet er tilgjengelig på IASBs nettsider: www.iasb.org/
Informasjon om virkelig verdi
IASBs og FASBs stab har bedt om innspill fra brukerne av finansregnskaper om hva slags informasjon de trenger om virkelig verdi av finansielle instrumenter og endringer i virkelige verdier. Svarfrist er 14. april.
Eiendomsmegling
Et utvalg har foreslått en rekke endringer i gjeldende lov om eiendomsmegling som det antas vil bidra til bedre regulering av og tilsyn med eiendomsmeglerne. NOU 2006: 1 Eiendomsmegling er sendt på høring med frist 2. mai 2006.

FIFU-prinsippets rekkevidde
Finansdepartementet fastslår i uttalelse av 31. januar 2006 at FIFU-prinsippet skal legges til grunn også ved gaveoverføringer.
I uttalelsen slås det fast at selv om FIFU-prinsippet etter sin ordlyd omhandler hvilke aksjer som skal anses «realisert» først, har det ikke vært meningen å begrense bestemmelsens anvendelse til de tilfeller der overdragelsen skjer ved skattemessig realisasjon. FIFU-prinsippet skal også gjelde andre former for overdragelser, herunder innløsning av enkeltaksjer som ikke anses som realisasjon, og gaveoverføringer. Giver kan således ikke velge hvilke aksjer han skal overdra ved gave.
Utdeling av utbytte etter kreditorvarsling
Skattedirektoratet har lagt ut en orientering på sin hjemmeside om utdeling av utbytte for inntektsåret 2005. Det gjelder de tilfellene hvor meldingen til Foretaksregisteret om at forholdet til selskapets kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen om kapitalnedsettelse trer i kraft var innsendt i 2005, men ikke ble registrert i Foretaksregisteret før i 2006.
Forskriftsendringer finansinstitusjoner
Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskriftene om årsregnskap for finansinstitusjoner. Endringene utgjør i hovedsak tilpasninger til endringer i regnskapsloven.
forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike
forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper
forskrift om årsregnskap m.m. verdipapirforetak
forskrift om årsregnskap m.m. for pensjonskasser
forskrift om årsregnskap m.m. for inkassovirksomhet
forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner
Endringene utgjør i hovedsak tilpasninger til endringer i regnskapsloven.
Videre har Kredittilsynet utgitt to rundskriv knyttet til endringene i regnskapslovgivningen. Rundskriv nr. 10/2006 om endringer i regnskapsloven, forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (årsregnskapsforskriften) samt forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier. Rundskriv nr. 11/2006 er om endringer i regnskapsloven, forskrift om årsregnskap m.m. for forsikring, forskrift om årsregnskap m.m. for pensjonskasser og forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier.
Ektefeller og grensene for næringsvirksomhet
I en bindende forhåndsuttalelse avgitt 7. februar 2006 konkluderte Skattedirektoratet med at ektefeller skal vurderes hver for seg med hensyn til spørsmålet om det foreligger næringsvirksomhet som faller inn under foretaksmodellen. Problemstillingen direktoratet tok stilling til gjaldt et tilfelle der den ene ektefellen skulle eie tre utleieleiligheter mens den andre skulle eie to utleieleiligheter.
Markeder for finansielle instrumenter
Verdipapirmarkedslovutvalgets delinnstilling om markeder for finansielle instrumenter er overlevert Finansdepartementet. Utvalgets innstilling er sendt på høring, med høringsfrist 29. mai 2006. Departementet legger opp til å fremme lovforslag i 2006.
Utvalget foreslår gjennomføring av EØS-regler om periodisk og løpende rapportering (transparencydirektivet) i norsk rett. Utvalget foreslår ny lov om verdipapirhandel og ny lov om regulerte markeder. Disse to lovforslagene vil erstatte gjeldende verdipapirhandellov og gjeldende børslov. Områder i gjeldende rett som ikke er omfattet av de to direktivene, er i all hovedsak foreslått videreført i de to lovforslagene.
Direktivenes detaljgrad og mål om harmonisering i EU/EØS-området innebærer at den norske reguleringen av børser og verdipapirforetak og verdipapirhandel på mange områder må endres. Blant annet innføres med MiFiD konsesjonsplikt for rådgivningstjenester og mellommannsvirksomhet i varederivater.
Det forventes at EU-kommisjonen skal vedta utfyllende rettsakter som vil kunne få et vesentlig omfang og stille krav om detaljert nasjonal regulering. Dette er en av grunnene til at lovutkastene inneholder en rekke forskriftshjemler.
Høringsrunde om reorganisering av skatteetaten
Finansdepartementet har sendt ut brev til nesten 100 høringsinstanser om Skattedirektoratets forslag til reorganisering av skatteetaten. Direktoratets utredning er kalt «Den nye skatteetaten - effektiv og imøtekommende». Mer om utredningen kan leses på Skattedirektoratets internettsider: www.skatteetaten.no
I utredningen foreslår direktoratet blant annet reduksjon av antall organisasjonsnivåer fra tre til to og inndeling av den ytre etat i fem regioner, mens kontorstrukturen i det som utgjør dagens ligningsforvaltning opprettholdes. Direktoratet ønsker å flytte oppgaver fremfor å flytte ansatte, og det legges opp til betydelig overføring av oppgaver fra Oslo og Akershus til andre regioner.
Rederiskatteutvalgets utredning
Rederiskatteutvalgets utredning om skattlegging av norsk utenriks sjøfart er oversendt Finansdepartementet og vil bli sendt på høring. Antatt høringsfrist blir 12. juni 2006. Hovedinnholdet i utvalgets flertallsforslag er at de særlige skatteordningene knyttet til rederinæringen avvikles. Dette innebærer at skipseiende selskaper skal beskattes ordinært, på samme måte som annen næringsvirksomhet. Videre foreslår flertallet å avvikle refusjonsordningen, nettolønnsordningen og sjømannsfradraget.
Utvalgets flertall foreslår også at anvendelsesområdet for NOKUS-reglene utvides, for å motvirke skattetilpasninger i form av kapitalflukt til lavskatteregimer for sjøfart i utlandet.

Grunnlovsstridig momskrav
Da kjøreskolene ble tatt ut av avgiftsområdet fra 2002, ble de pålagt å tilbakebetale merverdiavgift som var ført til fradrag for kjøretøy kjøpt i den perioden de var avgiftspliktige. Nå har Høyesterett slått fast at pålegget var lovstridig.

Dokumentavgift ved innløsning av festetomter
Finansdepartementet har etter en helhetsvurdering kommet til at dokumentavgiften bør settes ned ved innløsning av festetomter, slik at avgiften utgjør 2,5% av innløsningssummen.

Avvikling av 10-årsfristen for fremføring av underskudd
Fremføring av underskudd etter skatteloven § 14-6 første ledd første punktum vil med virkning fra og med inntektsåret 2006 ikke være begrenset av den tidligere 10-årsfristen.
Virkningstidspunktet for endringen innebærer at underskudd som på grunn av 10-årsfristen ikke kan fremføres til fradrag med virkning for inntektsåret 2005, heller ikke kan fremføres til fradrag med virkning for inntektsåret 2006 eller senere.
Innrapportering av skjermingsgrunnlaget
Skattedirektoratet har utarbeidet en brosjyre som orienterer om hva skattyter må gjøre i forbindelse med beholdningsoppgaven som mottas over aksjer man eier i norske aksje- og allmennaksjeselskap. Oppgaven må returneres enten man endrer eller ikke. Leveringsfristen er 31. mai.
Utbytte på aksjer og gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig fra 1. januar 2006. Man får en reduksjon i skatten, et såkalt skjermingsfradrag, på utbytte og gevinst. (Skjermingsfradraget består av aksjens anskaffelsesverdi tillagt akkumulerte RISK-beløp, multiplisert med en skjermingsrente.) For at man skal få riktig skatt, vil Skatteetaten beregne den skattefrie andelen (skjermingsfradraget). For å regne ut riktig skjermingsfradrag må anskaffelsesverdien og anskaffelsestidspunktet på aksjene fastsettes.
I brosjyren redegjør skatteetaten nærmere for hva man skal gjøre for å finne riktig anskaffelsesverdi på aksjer man eier avhengig av på hvilken måte disse er ervervet.
Oppgaven kan leveres elektronisk eller på papir, men det er nærmere redegjort for enkelte tilfeller hvor man på grunn av endringer i selskapene kun kan levere oppgaven på papir.
Ved anskaffelse av aksjer i flere omganger, må tidspunktet for hver anskaffelse oppgis.
Lav kjennskap til nye lover og regler

En undersøkelse gjennomført av Perduco for Deloitte i desember 2005 blant et representativt utvalg på 2000 bedrifter viser at hele 200.000 bedriftsledere ikke kjenner til endringene i bokføringsloven og at 80 000 ikke kjenner til endringene i skattelovgivningen. Over 100.000 bedriftsledere er også ukjent med endringer i lovverket om midlertidige ansettelser.
Kun halvparten av bedriftslederne i Norge har fått med seg endringene i bokføringsloven. 58 prosent av kvinnene kjenner endringene mot 47 prosent av mennene.
18 prosent av norske bedriftsledere er ukjent med endringene i skattelovgivningen som følge av skattereformen. Geografisk er kjennskapen minst i Finnmark, hvor 30 prosent av næringslivslederne ikke er kjent med endringene. Bransjemessig er kjennskapen minst innen hotell- og restaurantvirksomhet.
En av fire - eller rundt 100.000 bedriftsledere - er heller ikke kjent med at det fra nyttår er kommet endringer i regelverket om midlertidige ansettelser, men kjennskapen øker med størrelsen på bedriften.
Tre av ti næringslivsledere kjenner ikke til de skattemessige endringene i ordningen med hjemme-PC.
Nedgang i innkassosaker
Antall innkomne og avsluttede inkassosaker hos inkassoselskapene i 2005 viser en nedgang sammenlignet med 2004. Den samlede gjelden inkassosaker under utførelse representerte ved utgangen av 2005, viser en mindre oppgang. Samlet innkassert beløp for 2005 viser oppgang sammenlignet med 2004. Foretakenes inkassoinntekter er uendret fra 2004 til 2005. Det var 129 inkassoforetak under Kredittilsynets tilsyn ved utgangen av 2005, hvorav 8 foretak driver oppkjøp av forfalte pengekrav for selv å inndrive disse.
Inkassoforetakene mottok 3 390 000 nye saker til behandling i løpet av 2005. Dette er en nedgang på 5,2 prosent sammenlignet med 2004. Fordelingen av mottatte inkassosaker mellom første og annet halvår 2005 var på henholdsvis 1 988 000 og 1 402 000 saker. Nedgangen i antall innkomne inkassosaker fra annet halvår 2004 til annet halvår 2005 tilsvarer 19,8 prosent. Det er ikke tidligere registrert en slik markant nedgang i antall innkomne inkassosaker i løpet av ett år. Det ifølge Kredittilsynet.




