Derfor blir internasjonal merverdiavgiftsproblematikk stadig viktigere

Om lag 140 land har nå merverdiavgift, merverdiavgiftssatsene har gjennomgående økt og det skjer en løpende utvikling i at land i større grad beskatter forbruk og i mindre grad inntekt og kapital. Virksomhetene opererer i større grad internasjonalt, og strukturer for å unngå avgiftskumulasjon eller for å oppnå besparelser er mer kjent og implementeres i større grad enn tidligere. Ett eksempel på avgiftsbesparende tenkning er følgende: Da UMST-lisensene ble auksjonert bort eller solgt ved anbud til telekommunikasjonsoperatørene var prisen totalt i Europa omlag EUR 120 milliarder. Få eller ingen tenkte imidlertid på avgift i denne sammenheng ved utstedelsen av lisensene. En innfallsvinkel var at merverdiavgift skulle vært beregnet av vederlaget da statene solgte lisensene. Saken står nå for EU-domstolen, bl.a. på bakgrunn av en juridisk betenkning artikkelforfatteren utarbeidet for industrien i Europa. Ett utfall av saken kan bli at industrien kan fradragsføre om lag EUR 20 milliarder i merverdiavgift.

Merverdiavgiften et nullsum-spill - enkel å forholde seg til?

Virksomhetene er statenes ubetalte avgiftsoppkrevere. Prisen virksomhetene mottar for dette er etterberegninger, renter og tilleggsavgift ved (formelle) feil. Det er også en økende erkjennelse av at merverdiavgift, særlig ved internasjonal handel, er et høykomplisert område. OECD har nylig utgitt en rapport om at merverdiavgift er et så komplisert område, har en handelshindrende effekt og medfører så mye usikkerhet at nye retningslinjer må på plass. En arbeidsgruppe i OECD-regi jobber for tiden med å finne løsninger på problemene. [red. anm.: artikkelforfatteren deltar i denne arbeidsgruppen som er et rådgivende organ for OECD]. I denne gruppen sitter avgiftsekspertise fra en rekke store konsern i verden (bl.a. er flere svenske representert) men ingen norske. Norske konsern bør i forbindelse med dette arbeidet gripe muligheten til å komme på banen for å forme det internasjonale avgiftsrammeverket, noe som er spesielt viktig for virksomheter fra et ikke-EU, men OECD-land som Norge, se nærmere om dette arbeidet i punktet nedenfor om «OECD Handelshindringer som følge av merverdiavgiften».

Er EU så mye bedre enn Norge?

Mange hevder at EUs lovgivning er et foregangseksempel på merverdiavgiftsområdet og at Norge er i bakevjen, dilter etter og har et gammeldags regelverk. Dette er etter mitt syn en sannhet med modifikasjoner. Norge er på enkelte områder langt fremme og mer moderne enn for eksempel de fleste EU-land. Når det gjelder tjenester solgt over landegrensene, er det norske regelverket bygget opp omkring hvor forbruket skjer og/eller om tjenestene kan fjernleveres. Dette sikrer i større grad 0-sats ved eksport og avgiftsbelegging ved import enn EUs gjeldende regelverk. (Det er jo nettopp dette som er siktemålet ved handel over landegrensene: å sikre at avgift tilfaller destinasjons/forbrukslandet.) Også andre ikke-EU, men OECD-land som Australia, Canada og New Zealand er mer moderne enn EU på dette området, og man snakker i OECD-kretser om en «new world approach» (fra ikke-EU-land) til merverdiavgift. På den annen side er det visse trekk ved norsk rett som ikke er særlig attraktive slike som:

• bruk av kjøpsrettslige betraktninger om eiendomsrettens overgang for å fastslå hvorvidt et utenlandsk selskap er registreringspliktig i Norge ved leveranser av varer fra utlandet til Norge;

• gammeldags og tungvint mva-representantordning; og

• høye renter og tilleggsavgifter.

Mange synes dessuten å tro at EUs regelverk er identisk implementert og er en Zareptas krukke man kan øse klare svar ut av. Dette er ikke min erfaring. Det er en rekke årsaker til at regelverket er ulikt implementert, slike som at direktiver tradisjonelt har vært brukt som lovgivningsinstrument, særordninger og valgmuligheter for medlemslandene. Videre er det ofte ulik praksis medlemslandene mellom, selv om regelverket for så vidt kan være identisk implementert. De mange og økende antall saker for EU-domstolen (over 500 saker er avsagt av EU-domstolen i forhold til EUs merverdiavgiftslovgivning) indikerer at regelverket er uklart. Det hersker i dag betydelig usikkerhet og ulik praksis på EU-området omkring en rekke spørsmål man skulle tro var avklart. «Management fees» eller andre internkonserne tjenester behandles for eksempel ulikt av landene. Det samme gjelder leveranser fra hovedkontor til filial. Prinsipper for fordelingsnøkkel for fradrag av inngående avgift, kjedetransaksjoner og leveringssted for varer, eksport av finansielle tjenester, fast driftssted, hvorvidt det er tale om en eller flere ytelser er alle områder hvor det i dag er store ulikheter og uklarheter.

Hva skjer i internasjonale organisasjoner?

«Problems

Causes:

• Lack of internationally agreed principles as to place of taxation resulting in different approaches to place of taxation.

• Different approaches and interpretations surrounding key proxies and concepts for determining place of taxation (establishment, use & enjoyment, performance).

• No hierarchical order for application of the key proxies.

• Lack of general double tax relief in terms of refund or exemption.

• Lack of dispute resolution mechanism.»

EU - Handelshindringer som følge av merverdiavgiften

Innen EU foreligger en rekke forslag til endringer av merverdiavgiftsregelverket. Ikke siden arbeidet forut for innføringen av det indre marked i 1993 har det vært så stor aktivitet på lovgivningssiden. Noen forslag har imidlertid høyere prioritet enn andre. Man har innsett at det indre marked ikke fungerer etter intensjonen og at merverdiavgiften virker handelshindrende. Årsakene er bl.a. dobbelbeskatning, uklarheter, ulikheter, refusjonsordninger som ikke fungerer og høye «compliance costs». Når det gjelder forslag for å redusere problemene i denne sammenhengen, er det verdt å merke seg følgende 3:

• endring av leveringsstedsregler;

• enklere refusjonsordninger; og

• «one stop shop»* COM(2004) 728 final og COM(2005) 334 final..

Disse tre forslagene har i øyeblikket høyeste prioritet når det gjelder merverdiavgift i EU. Forslagene er en pakke hvor det er sannsynlig at alt eller intet blir vedtatt. Poenget med forslagene er å redusere problemene merverdiavgiften skaper ved internasjonal handel. Det viktigste med forslagene er (i) økt bruk av «reverse charge» slik at færre tjenester blir belastet med avgift i selgerlandet når tjenesten selges til en kunde i et annet land, (ii) at søknad om refusjon av merverdiavgift kan sendes elektronisk og til myndighetene i landet man er etablert samt at merverdiavgift må refunderes innen visse frister og (iii) at både EU- og ikke-EU-virksomheter kun skal behøve å registrere seg i ett EU land med forenklede registreringsrutiner. Virksomhetene må imidlertid betale avgiften direkte til statskassen i det landet forbruket skjer. Når det gjelder «one stop shop» (registrering i kun ett land), understrekes at denne ordningen vil ha betydning og kan benyttes også for ikke-EU-etablerte virksomheter (noe enkelte norske rådgivere har hevdet er uklart). Dette er krystallklart og følger eksplisitt av forslaget.

Det som er usikkert, er imidlertid om forslagene i det hele tatt vil bli vedtatt. Det kan imidlertid sies med sikkerhet allerede nå at disse forslagene ikke vil bli vedtatt med virkning 1. juli 2006 som angitt i forslaget. Årsaken er bl.a. at enkelte land er uenige i utgangspunktet om at avgiftsplikt skal inntre hvor forbruket skjer. Dersom/når forslagene blir vedtatt, vil de imidlertid ha betydning for alle (norske) virksomheter som har handel med eller i EU-land.

Andre relevante nyheter for norske virksomheter

Sluttord

Internasjonal merverdiavgift er viktigere og har større implikasjoner enn tidligere. Området er videre meget komplisert og i stadig utvikling. Dersom man ser dette i et «corporate governance»- og intern-kontroll-perspektiv, kan en rekke spørsmål komme på dagsordenen. Viktige spørsmål i den sammenheng kan dreie seg om konsernpolicy i forhold til risiki og muligheter, ansvarsfordeling når det gjelder avgift, strategi for å nå policy, kompetanse for å identifisere avgiftsrisiki og muligheter, hvordan man oppdateres på området og kommunikasjon mellom alle som påvirker korrekt avgiftsbehandling (IT, kontroll, salg/kjøp/logistikk, skatteavdeling, rådgiver, myndigheter).

Når det gjelder internkontroll spesielt, vil det være vesentlig å huske at merverdiavgift er en «transaksjonsskatt» hvor hvert salg eller kjøp har en avgiftskonsekvens som må klassifiseres korrekt.

Hva sikrer at transaksjoner (kjøp/salg/internkonsern) i et multinasjonalt konsern får en avgiftsmessig korrekt behandling og tilordnes korrekt avgiftskode i IT-systemet i Norge og utlandet?