Lov og lov

Lov i betydning «rettsregel»er lånt fra dansk. Til grunn ligger norrøn log som går tilbake til germansk *lag som hører etymologisk sammen med verbene legge og ligge. Fra norrøn log har vi også fått ord som lagmann og lagting. Lov er urbeslektet med latin lex, legis «(religiøs) lov, lov» som på norsk har gitt bla. legal, legat, delegat, legitim, legislativ, lojal, kollegium (eg, «samling av embetsmenn, prester»)og privilegium (som bygger på privus «sær» + lex). Det kan være en tilknytning mellom lex, legis og latin legere «å lese».

Lov i betydning «tillatelse, løyve» og «ros, pris» kommer fra norrøn lof og gjennom germansk *luba- er det beslektet med engelsk leave «tillatelse, permisjon» og tysk erlauben «tillate» og Urlaub «ferie», dvs. «lov til å være borte fra arbeidet». Lov hører etymologisk sammen med den indoeuropeiske roten *lubh- «å ha kjær, begjære», jf. liflig, engelsk love «elske», tysk liebe «elske», russisk lioubit «elske», latin libido «begjær». Det vil si at den opprinnelig betydning av lov «tillatelse, fullmakt» har vært «kjærlig innstilling».

Rett og jus

Rett fra norrøn réttr er gjennom de felles germanske røttene *réh-, *rak- og *rk- beslektet med rak og rike og gjennom latin rex «konge» med regalier og regjere og gjennom latin regula «linjal, rettesnor» med regel, regle, reglement, regulativ, regulere m.m. Bulle dvs. «pavelig forordning» kommer fra latin bulla «blære, boble, kapsel» eg. seglet som ble festet til forordninger. Bulla har også gitt engelsk bill «lovforslag, fortegnelse, dokument, seddel», bulletin, billett, bule, bowling, buljong (gjennom latin bullire «koke» dvs. «boble») og gjennom den indoeuropeiske roten *bhel «svulme» er det beslektet med norsk bolle, ball, boble, blære og fransk boulanger «baker» som lager «boller».

Jus av latin jus, juris betyr egentlig «rett, rettighet, rettsvitenskap». Den første betydningen var dog «religiøs formulering med lovkraft». Blant de avledede ord fra jus kan vi nevne judisiell dvs. rettslig (fra judex «dommer» jf. engelsk judge), jurisdiksjon dvs. domsmyndighet (fra juris + dicere «å si»), jurisprudens dvs.rettsvitenskap (juris + prudentia «lærdom»), jury (via engelsk og fransk, eg. «ed; forsamling av edsvorne»), justere (fra justus «riktig»), justis dvs.rettspleie (justitia «rettferdighet»), prejudikat dvs.rettsavgjørelse som seinere legges til grunn i lignende saker (fra praejudicare «dømme på forhånd»). Cand. jur. er en forkortelse av latin candidatus juris/candidata juris og betyr på norsk en som har bestått en juridisk embetseksamen. Kandidat stammer fra latin candidus «hvit» fordi de i Roma som skulle ta en eksamen, måtte kle seg i hvitt.

Dom og kriminalitet

Dom fra norrønt dómr kommer fra germansk dma- «dom, rett; (til)stand, forhold», som tilhører den germanske roten *d- / *d- «gjøre, stille, sette». Blant de beslektede ord til dom finner vi dømme, dommer, suffikset-dom som i visdom, dåd og engelsk doom «skjebne».

Kriminalitet er avledet fra latin crimen, criminis hvis første betydning kan ha vært «som bidrar til å skille, ta en beslutning», senere «domstols beslutning» og til slutt «forbrytelse». Gjennom den indoeuropeiske roten *krei- «sikte (mel f.eks.), skille» er crimen beslektet med latin cernere/decernere «skille, beslutte» som i sertifikat, dekret, diskret (opprinnelig «som kan skille mellom»), med latin discernere «skille, kjenne igjen» som i diskriminere, med latin secernere «skille ut» som i sekresjon, og med gresk krinein «dømme» som i krise, kritikk og kriterium.

Domstol, prosess og sak

Stol som i domstol stammer via norrønt stóll fra germansk *stla- «stol, trone, underlag, ramme». I tingshus finner vi ting som via norrøn ing stammer fra germansk * inga «møte (særlig rettsmøte), (retts)sak, rettsinstans». I ordet tribunal har vi latin tribus «stamme» og som i Roma var et administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av. Det vil si at tribunal, tribun, tribune og tributt kan ha sin rot i tallet «tre» tres på latin.

En prosess er en utvikling men også en rettssak og stammer fra latin procedere «å skride fram» (fra pro «for, fram» + cedere «gå, skride»). De engelske ordet for rettssak trial er avledet fra verbet try «prøve» siden en sak prøves i en domstol. Procedere har også gitt prosedere, prosedyre, prosesjon, prosessor, prosessuell m.m. Cedere kjenner vi igjen i cesjon dvs. «overdragelse av en fordring», presedens, aksess (eg. «gå til»), eksess (eg. «gå ut/over»), resesjon (eg. «gå tilbake»), suksess (eg. «gå opp»), suksesjon og på engelsk ancestors «forfedre»(eg. «som kommer foran»)m.m.

Den første betydningen av sak er «rettssak» som via norrøn sok stammer fra germansk *sak «strid, søksmål, tvistemål (som føres for retten)» og er beslektet med søk. Sak har gitt sake, saklig, forsake og ransake (og på islandsk rannsóknarstofa «laboratorium»).

Fra proposisjon til paragraf

En kodex er en lovsamling og er lånt fra latin codex «bok» (opprinnelig «trestamme, treblokk»). En proposisjon er et forslag som kommer fra latin proponere som betyr å «sette fram». Et veto (fra latin «jeg forbyr») er en forkastelse av et lovforslag. Forskrift bygger på for + skrift som gjennom norrøn skrifa er lånt fra latin scribere «skrive» hvis første betydning var «innrisse (tegn, bokstaver)». Scribere - som har gitt bl.a. skribent, skrift, skrifte, manuskript «(eg. håndskrevet») inskripsjon, beskrivelse og deskriptiv - hører til indoeuropeiske *skeibh- «skrape, innrise» og er beslektet med norsk skjære og skrape.

Artikkel stammer fra latin articulus, diminutiv av artus «ledd» som i artikulasjon og er beslektet med gresk arthron «ledd» som i artritt. Paragraf kommer av gresk para «ved siden av» + grafein «skrive». Selve paragrafsymbolet «§» har vi hentet fra det latinske avsnittstegnet som heter signum sectionis «seksjonens tegn». Signum sectionis ble forkortet SS og etter hvert skrevet §, derav paragraftegnet.

Fra advokat til inkurie og etikk

Lek- eller leg- som i lekdommer/legdommer er via norrøn leikr og tysk kommet fra gresk laikos «som tilhører folket». Advokat kommer fra latin advocare «tilkalle», som er avledet fra latin vox, vocis «stemme». Notar eller notarius publicus «offentlig skriver» stammer fra latin nota «tegn, merke» som i nota bene «merk vel», notabel, notorisk, notifikasjon (fra nota + facere «gjøre» eg. «gjøre kjent»). En jurist involvert i en rettssak må være habil «skikket» som er lånt fra latin habilis «passende, dyktig» avledet fra latin habere, habitus «ha, eie, okkupere» (jf. habitasjon, rehabilitasjon, prohibisjon, ekshibisjonisme eg. «produsere utenom») og som er beslektet med tysk haber, engelsk have og norsk ha.

Latin curare «sørge for, behandle» finner vi igjen i en rekke ord som prokura (som har fått betydning «fullmakt»), prokurator (dvs. «sakfører»), inkurie, kurere, manikyr, kuriositet (fra curiosus «som bryr seg, pirkete, nysgjerrig, spion»), sekuritet og assuranse (fra assecurare «konsolidere»). Latin mora betyr «forsinkelse», derav morarente og moratorium. Derimot stammer moral fra latin mors, moris «sed, skikk», på samme måte som etikk kommer fra gresk ethikos «sedelig». Prinsipp er av latinsk opprinnelse og betyr eg. «begynnelse, grunnlag».

Her hjelper ingen kjære mor

Skyld er et ord med mange meninger: økonomisk med «avgift, skatt»; religiøs med «synd, feil»; juridisk med «ansvar». Ordet stammer fra norrøn skuld, skyld og er direkte knyttet til skulle. Grunnbetydningen er «gjeldsforpliktelse». Culpa og culpøs, som blir brukt for å betegne forsett eller uaktsomhet, kommer fra latin og betyr opprinnelig «feil, skyld». Motiv av latin motivus «som setter i bevegelse» brukes ofte om det som får en person til å begå en straffbar handling. Motivus er beslektet med bla. mosjon, mobilisering, mobb (via engelsk fra mobile (vulgus) «bevegelige (folkemasse)», mobilisering, møbel , mobilier «rørlig eiendom, løsøre», immobilier «urørlig gods, fast eiendom». Arrest bygger på latin ad- «til» og restare, «bli stående».

Kjæremål bygger på kjære (fra norrøn kæra «klage» og som er beslektet med engelsk care «sorg, omsorg, pleie») og mål. Uttrykket her hjelper ingen kjære er blitt her hjelper ingen kjære mor fordi kjære «klage» er blitt uforståelig for de fleste og erstattet med kjær «velsett» som trolig er avledet fra latin carus «dyrbar». Anke er sannsynligvis et sammenfall av lavtysk anken «stønne, sukke» og norrøn aumka «jamre, klage». Til grunn finner vi den indoeuropeiske roten *angh «være trang» som også har gitt anger, angst, ynke og via latin/gresk den akutte halsbetennelsen angina (eg. «innsnevring»). Appell stammer fra latin appellare «vende seg til noen, be noen om medhold, nevne (ved navn)» og bygger på pellere «drive».

Fra straff til abolisjon

Straff er lånt fra middelhøytysk straffe/straffen «straffe, irettesettelse, dadle». Sanksjon er kommet fra latin sanctio «lov, forordning» og senere på kirkelatin fikk betydning «straff». Sanctio er avledet fra sancire «hellige, lovfeste, ratifisere». Til grunn ligger latin sanctus «hellig, ukrenkelig». Fange er via norrøn lånt fra lavtysk vangen og er beslektet med norsk å få. Gresk mnesis «minne» har på norsk gitt amnesi «hukommelsestap» (eg. «uten minne») og har via amnestos «glemt» og amnestia «tilgivelse» gitt amnesti. Fra latin abolere «ødelegge, tilintetgjøre, miste erindringen» har vi gjennom fransk fått abolisjon.

Dusør, boikott og lynsje

Dusør, som vi i dag bruker på finnerlønn, er avledet fra fransk douceur som eg. betyr «mildhet, høflighet, gave». Et ord som bl.a. blir brukt i arbeidsretten er boikott etter Charles Cunningham Boycott. Han var en godsforvalter i Irland på 1800-tallet, som behandlet sine leilendinger så hardt at ingen ville selge varer til ham eller kjøpe av ham. Amerikaneren William Lynch (1742-1820), kaptein i Virginia, foretrakk henging uten lov og dom og skapte begrepet Lynch’s law, hvorav verbet lynch på engelsk, lynsje på norsk.

Kontrakt, testament og pakt

Det latinske verbet trahere (tractus) «trekke, dra (trukket, dratt) finner vi igjen i traktat, kontrakt (contra «overfor, imot + tractus dvs. «dratt sammen»), abstrakt («trukket bort»), attraktiv («tiltrukket»), distrahere («trukket fra»), ekstrakt («trukket ut»), portrett («trukket fram»), retrett («der en trekker seg tilbake»), trene, trenere og engelsk train «tog». Testament kommer fra latin testamentum, som igjen er avledet fra latin testare «bevitne». Opprinnelsen til sistnevnte ord går tilbake til tallordet 3 på latin tres: Vitnet er den tredje part i en konflikt mellom to personer. Vitne stammer fra norrøn vita «vite» som er beslektet med latin videre «se», jf. visum «sett, kontrollert», avis (fransk «mening» som bygger på latin ad- + visum «til syn, tanke»), visjon, revisjon, provisjon, improvisasjon, visitt, evidens (fra eks- + videre «synlig fra avstand») m.m.

Dette var en kort oversikt over etymologien til ord innen jussen. Ser vi på opprinnelsen til ord innen økonomi og revisjon, så vi at det er juridiske ord innen andre fag vi ikke alltid er klar over. Dersom vi går helt tilbake til de indoeuropeiske røttene, finner vi ofte tilknytninger til religion, gjeld eller jordeiendom. Et godt eksempel er den indoeuropeiske rot *pak «stikke i jorden, feste, gjøre fast» som har mange forgreninger:

• Latin pax, pacis «avtale, fred», og som har gitt pakt, ektepakt, pasifisme og fransk payer/engelsk pay «betale» (opprinnelig «forsone seg med noen»).

• Latin pangere «stikke i jorden, feste» og i overført betydning «skrive», derav pagina «side» (jf. engelsk page) og norsk paginere. En annen overført betydning har vært «avgrense (jorder)» som har gitt pagus «distrikt på landsbygda» som vi finner i fransk pays «land», og fransk paysan/engelsk peasant «bonde» og norsk pagan og paganisme (fordi ved innføringen av kristendommen, var ofte bøndene de som lengst forble hedenske). Pangere har også gitt compingere «sammensette ved å klemme» derav kompakt på norsk.

• Latin palus «påle», via fransk palisade og palett og norsk påle og pæl. Tripalus «tre påler» var et torturredskap som på fransk har gitt travail «plage» og senere «arbeid», på engelsk travel «stresse» og senere «reise», og på norsk travel.

• Latin propagare «forplante, utbre» har gitt propaganda (fra navnet på Vatikanets Congregatio de propaganda fide «Sammenslutning for utbredelsen av troen»).

Artikkelen har tidligere vært publisert i Riksrevisjonens blad «Observasjonsposten».