Fleksibilitet

Vi ser at aksjeeieravtaler er mye brukt, særlig i selskaper med få eiere. Eierne kan avtale seg i mellom, uten at selskapet selv nødvendigvis er part. En slik avtale er særlig aktuell når de aktuelle bestemmelsene ikke skal gjelde for alle aksjeeierne, eller bare skal gjelde for en begrenset periode. Det er også aktuelt for regler man av konfidensialitetsgrunner ikke ønsker å ha nedfelt i vedtektene. Videre er det aktuelt for klausuler som ikke kan vedtektsfestes som følge av preseptoriske (ufravikelige) bestemmelser i aksjeloven. At en bestemmelse ikke kan tas inn i vedtektene utelukker i alminnelighet ikke at tilsvarende bestemmelser gyldig kan avtales i en aksjeeieravtale. Vedtektene er dessuten offentlig tilgjengelig via Foretaksregisteret, mens aksjeeieravtaler kan holdes utenfor offentlighetens kunnskap.

Konsekvensanalyser

Aksjeloven er fravikelig på mange områder, men på enkelte områder også ufravikelig. Dette reiser naturlig spørsmål om hva som kan avtalereguleres, og hvilke løsninger som kan etableres. Jeg skal senere beskrive mulige konsekvenser av misligholdte aksjeeieravtaler.

Jeg vil også omtale spørsmålet om en aksjeeieravtale kan ha selskapsrettslige virkninger.

Aksjeloven og allmenaksjeloven

Denne artikkelen tar altså for seg aksjeeieravtalens rettsvirkninger, og de rettslige rammene for hva som kan reguleres i slike avtaler. I Norge har vi i dag to aksjeeierlover: aksjeloven og allmennaksjeloven, begge av 1997, hhv. nr. 44 og 45. I det følgende vil jeg bruke aksjeloven som en fellesbetegnelse på begge lover.

Avtalefrihet

Ulike rettighetstyper som kan reguleres i en aksjeeieravtale er for eksempel:

• organisatoriske (forvaltnings-) rettigheter: stemmegivning på generalforsamling, valg, etc.

• økonomiske rettigheter: utbytte, kapitalnedsettelser, andre utdelinger, finansiering av selskapet

• disposisjonsrettigheter: adgang til å omsette aksjer, pantsette disse etc.

• personlige forhold: bindingstid for nøkkelpersoner/gründere

• samarbeidsforhold: mellom aksjeeiere og selskap

Utgangspunktet er at det eksisterer full avtalefrihet i Norge, og at avtalepartene blir rettslig forpliktet i henhold til en vedtatt aksjeeieravtale slik den er inngått, såfremt avtalens innhold ikke strider mot lov eller ærbarhet. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer aksjeeierrettigheter. Aksjeeieravtaler er underlagt den alminnelige kontraktsrett, og suppleres av bakgrunnsretten på lik linje med ordinære kontrakter ved fortolkningen av disse. Det gjelder formelt ingen formkrav til aksjeeieravtaler. Muntlige avtaler forplikter partene like langt som skriftlige, men det er selvsagt vanskeligere å dokumentere innholdet av en muntlig avtale.

Begrensninger for avtalefriheten?

Aksjeloven står i utgangspunktet ikke i noe særstillingsforhold til aksjeeieravtalen, og full avtalefrihet skal gjelde, også her. Hvorvidt en bestemmelse i aksjeloven kan settes til side gjennom en lovlig aksjeeieravtale, må søkes løst på bakgrunn av tolkningen av den aktuelle bestemmelse i aksjeloven. En viktig ledesnor for tolkningen vil i så fall være hvilke persongruppers interesser vedkommende bestemmelse må antas å skulle ivareta.

Aksjonær, kreditor, tredjemann og styre

Aksjonærens eierinteresser: Dette tilsier ingen begrensninger i avtalefriheten - typisk bestemmelser om styresammensetning og fordeling av verv - generelt gjelder dette for stemmerettsavtaler i sin alminnelighet.

Kreditor- og tredjemannsrettigheter: I utgangspunktet er avtalefriheten tilsvarende begrenset. Typisk gjelder dette for bestemmelser om utdeling av utbytte. Aksjeloven § 8-1 omhandler materielle skranker for lovlig utbytteutdeling. Tilsvarende gjelder aksjelovens regler for lovlig kapitalnedsettelse i aksjeloven § 12-2. Partene kan ikke i en aksjeeieravtale vedta bestemmelser som strider mot materielle skranker i aksjeloven. En avtale som forplikter en aksjeeier til å stemme for en utdeling av et beløpsmessig større utbytte enn aksjeloven tillater på bakgrunn av selskapets sist fastsatte balanse, vil ikke være rettslig forpliktende.

Instruksjonsmyndighet overfor styremedlemmer mv.: En aksjeeieravtale gjelder bare aksjeeiernes rettigheter og forpliktelser som sådan, mens aksjeeiere som også er styremedlemmer eller innehar andre verv i selskapet, fritas ikke for personlig ansvar ved å henvise til at de var forpliktet til å handle på en bestemt måte etter en aksjeeieravtale. Det selskapsrettslige ansvar går således foran avtalerettslige forpliktelser. På den annen side kan man komme i en situasjon hvor en kommer i avtalerettslig ansvar om man har misligholdt en aksjeeieravtale for å unngå å komme i selskapsrettslig ansvar. Det er derfor viktig at det er samsvar mellom innholdet i aksjeeieravtalen og selskapsrettslige forpliktelser og ansvar.

Avtalefrihet og vedtektsfrihet

Aksjeloven har få bestemmelser om aksjeeieravtaler, men flere regler som handler om minimumskrav til et aksjeselskaps vedtekter og hva som konkret kan nedfelles i selskapets vedtekter i mer individuelle tilfeller. I utgangspunktet har man i henhold til norsk rett en relativ stor frihet til å fastsette individuelle ordninger i vedtekter som avviker fra aksjelovens løsning. På den annen side er det imidlertid tilsvarende klart at det ikke eksisterer noen likhet mellom vedtekts- og avtalefriheten. Løsningen vil også her måtte bero på en konkret tolkning av aksjeloven.

Dette kan godt illustreres med aksjelovens regler om styrevalg. Etter loven kan generalforsamlingen fritt velge styre. Aksjeeierne kan derimot ved avtale bli enig om hvem som skal velges. På dette punkt vil avtalefriheten typisk være større enn vedtektsfriheten.

Strid mellom avtale og vedtekter

Spørsmålet om hvordan en eventuell motsetning mellom en aksjeeieravtale og selskapets vedtekter skal løses, er ikke besvart i lovgivningen eller i rettspraksis gjennom et klart prejudikat (Høyesterettsdom). Problemstillingen er imidlertid berørt i underrettsdom hvor det er fremholdt at i selskapets vedtekter som overordnet rettskilde - og derfor som utgangspunkt - vil ha forrang. På den annen side er det i nordisk juridisk teori fremholdt at aksjeeieravtalen går foran i det innbyrdes forholdet mellom avtalepartene.

Motstridspørsmålet er derfor typisk et forhold som bør reguleres gjennom en uttrykkelig bestemmelse i aksjeeieravtalen.

Konsekvenser av mislighold

I utgangspunkt reguleres de rettslige konsekvensene av et mislighold av en aksjeeieravtale av den alminnelige kontraktsrett. Et mislighold kan derfor aktualisere erstatningsansvar, heving m.v. Heving er normalt ikke hensiktsmessig, da dette vil medføre at hele aksjeeieravtalen faller bort og rettsforholdet mellom aksjeeierne fullt ut reguleres av aksjeloven og selskapets vedtekter. Den part som etter aksjeeieravtalen har en gunstigere rettsstilling enn etter alminnelig selskapsrett, vil få sin rettsstilling redusert hvis aksjeeieravtalen bortfaller.

Ved krav om erstatning må de alminnelige vilkår for erstatningsansvar påvises; ansvarsgrunnlag (normalt krav til uaktsomhet), økonomisk tap, og krav til årsakssammenheng mellom økonomisk tap og mislighold, må alle være oppfylt. I praksis vil det kunne være vanskelig å dokumentere et økonomisk tap. Dette løses i praksis, i hvert fall anbefales dette løst, gjennom bruk av avtalebestemmelser om konvensjonalbot.

Selskapsrettslige sanksjoner etter mislighold av aksjeeieravtale

En aksjeeieravtale binder som regel bare partene slik at den normalt sett ikke har selskapsrettslige virkninger. Selskapsrettslige virkninger er som regel uaktuelt med mindre dette kan bygges på lov eller vedtekter. I så fall er det rettslige grunnlaget for sanksjonen(e) den aktuelle lov eller vedtektsbestemmelse - ikke avtalebruddet som sådant.

Anfektelsessøksmål

Problemstillingen under dette avsnittet er om et vedtak på selskapets generalforsamling kan kjennes ugyldig dersom det kan dokumenteres at stemmegivningen var i strid med en i utgangspunktet bindende aksjeeieravtale.

Dersom et påvist avtalebrudd er det eneste grunnlaget for en ugyldighetspåstand (den kan ikke suppleres med henvisning til overtredelse av lov eller vedtekter), er det klare utgangspunkt at dette ikke gir grunnlag for å avsi dom for at generalforsamlingsbeslutningen er ugyldig.

Fullbyrdelsessøksmål

Et spørsmål det er verdt å se nærmere på, er om det er mulig å nå frem med fullbyrdelsessøksmål mot de aksjeeiere som er forpliktet etter aksjeeieravtalen. I de tilfeller der det ikke er mulig å nå frem med anfektelsessøksmål mot selskapet, vil det være aktuelt å vurdere hvorvidt den krenkende part i en aksjeeieravtale for eksempel kan kreve en stemmeforpliktelse oppfylt ved å fremme søksmål med krav om at de misligholdende parter skal tilplikte seg å opptre i overensstemmelse med aksjeeieravtalen.

Vi kjenner eksempler fra underrettspraksis der det er avsagt fullbyrdelsesdom i slike tilfeller, men dette spørsmålet er p.t. juridisk uklart. Trolig vil adgangen til å kunne avsi fullbyrdelsesdom i slike tilfeller være begrenset til de situasjoner der det klart kan fastslås hva generalforsamlingsbeslutningen ville ha vært dersom aksjeeieravtalen ikke var blitt misligholdt.

Aksjeeieravtalen og konsekvenser for aksjeerververe

For at en part, i denne sammenheng omsetningserverver, skal bli rettslig forpliktet etter en eksisterende aksjeeieravtale, må vedkommende i utgangspunktet særskilt vedta avtalen, eller avgi særskilt løfte om dette overfor selgeren eller de øvrige aksjeeiere.

Det er imidlertid antatt at det etter norsk rett følger at en erverver av aksjer som kjente - eller burde kjenne - til en eksisterende aksjeeieravtale, som bestemmer som betingelse for erverv av aksjer i et selskap at erververen må tiltre en gjeldende aksjeeieravtale, vil vedkommende måtte akseptere aksjeeieravtalen. I hvert fall vil dette være regelen for bestemmelser om løsningsrett mv. Dette prinsippet vil være i tråd med det alminnelige utgangspunkt for andre avtaleerverv; nemlig at erververen ikke får større rett enn selgeren.

Konkurs og kreditorbeslag

Den typiske situasjon under dette avsnitt er aksjeeieravtalens bestemmelser som gir løsningsrett til de øvrige parter i avtalen for det tilfellet en avtalepart går konkurs. Dersom aksjeeieravtalen har etablert rettsvern før konkursåpning eller ikke representerer et proforma arrangement eller en omstøtelig disposisjon, vil et konkursbo måtte akseptere aksjeeieravtalen.

Arv

En arving får ikke større rett enn arvelater, og en arving må derfor som utgangspunkt respektere en aksjeeieravtales bestemmelser om rådighetsbegrensing - typisk løsningsrett for de øvrige aksjeeiere ved aksjeoverdragelse som skjer ved arvefall. Det er imidlertid antatt at en aksjeeieravtale ikke følger med ved arveovergang, men det er motsatt i gavetilfeller.