Maksimalt kreditfradrag

I henhold til skatteloven (sktl.) §§ 16-20 flg. kan skattyter kreve fradrag i norsk skatt for skatt denne faktisk har betalt i utlandet. Kredit for betalt skatt er likevel begrenset til såkalt maksimal eller ordinær kredit. Utgangspunktet for beregningen av det maksimale kreditfradraget fremgår av sktl. § 16-21 første ledd første punktum som lyder:

«Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten.»

Kredit etter intern norsk rett er således begrenset oppad til 28 prosent av den del av selskapets globale skattepliktige inntekt som utgjør «utenlandsinntekten».

Ved beregning av utenlandsinntekten skal inntekter og utgifter fordeles mellom norsk og utenlandsk inntekt etter en direkte og indirekte fordelingsmetode, jf. FSFIN § 16-28-4. Den direkte metode benyttes dersom det kan avgjøres hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller utgiften rettmessig er pådratt, jf. FSFIN § 16-28-4 bokstav a. Dersom det ikke lar seg påvise hvor inntekten eller utgiften stammer fra, skal den tilordnes indirekte ut fra forholdet mellom norsk inntekt og utenlandsinntekt. Renteutgifter skal alltid fordeles indirekte, jf. FSFIN § 16-28-4 bokstav b siste punktum. Spørsmålet som har vært gjenstand for diskusjon og avklaring i den senere tid er om og eventuelt i hvilken grad mottatt og avgitt konsernbidrag påvirker beregningen av utenlandsinntekten.