Kontroll og forebygging av økonomisk kriminalitet

Stortingsrepresentant fra Høyre Torbjørn Hansen (medlem av finanskomiteen) orienterte om at komiteen har behandlet ny bokføringslov og to proposisjoner om IFRS. Han sa at Norge som en liten, åpen økonomi må ha et internasjonalt tilpasset regelverk som er kostnadseffektivt for regnskapsprodusentene og brukervennlig. Regelverket skal bidra til god kontroll med skatte- og avgiftsinnkreving og forebygge økonomisk kriminalitet.

- IFRS-tilpasningen ble lagt frem for Stortinget i to trinn, det første med plikt for børsnoterte foretak og det andre med forenklet anvendelse på frivillig basis. Regjeringen valgte å tillate anvendelse av IFRS også i andre konsernregnskap og i alle selskapsregnskap. Kontrollordningen ble lagt til Kredittilsynet. Stortinget tok initiativ til et uavhengig, faglig sterkt ekspertorgan for å kvalitetssikre gjennomføring av IFRS i Norge, sa Hansen. Regjeringen valgte en gradvis gjennomføring av IFRS for andre enn børsnoterte foretak som et tosporet system med valg mellom forenklet IFRS og gjeldende regnskapsregler og god norsk regnskapsskikk. På sikt er det et mål at det skal være plikt for andre enn små foretak å utarbeide årsregnskap i samsvar med IFRS. Det kan bli nødvendig å utvikle forskrifter uavhengig av IASB-prosjektet, slik at IFRS-forskriften kan bli fastsatt i 2006.

Den nye bokføringsloven moderniserer regelverket og forenkler på en del punkter. Revisorrollen har fått økt oppmerksomhet etter de senere års regnskapsskandaler. Lovgivning knyttet til uavhengighet og rådgivningstjenester er presisert. Regjeringen ser nærmere på regelverket for NUF-selskaper, opplyste Hansen.

Endrede utdanningskrav

Førstelektor Harald Fladstad ved HiA holdt foredraget «Endringer i utdanningskrav for regnskapsfører - 2. eller 3. årig utdanningskrav - utfordringer og muligheter for bransjen og høgskolesektoren». I foredraget informerte Fladstad om at Kredittilsynet i sin gjennomgang av Forskrift om autorisasjon av regnskapsførere mv. vurderer hvorvidt utdanningskravet for autorisasjonen skal gjøres treårig. I den anledning var enkelte høgskoler og NRØA innkalt til møte hos Kredittilsynet den 18. april hvor en mulig treårig utdanningsmodell ble diskutert. Det syntes på møtet å være enighet om at en treårig utdanningsmodell er ønskelig. Det 3 årige utdanningskravet vil i første omgang basere seg på de 90 obligatoriske studiepoeng i Plan for treårig Bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av NRØA 18.09.01 og justert 09.09.02. I tillegg ble det gitt innspill til Kredittilsynet om at ytterligere 60 studiepoeng må velges fra fagområdene, finansregnskap, skatte- og avgiftsrett samt rettslære. Av disse 60 studiepoengene ble det foreslått følgende minimumskrav for det enkelte fagområde:

• Finansregnskap 15 studiepoeng

• Skatte- og avgiftsrett på 15 studiepoeng

• Rettslære 10 studiepoeng

Det ble også foreslått at 40 studiepoeng av disse må hentes fra rammeplanen for revisorutdanningen og at de siste 20 studiepoeng gis en større grad av fleksibilitet med henblikk på profilering. De resterende 30 studiepoeng ble foreslått som valgfrie innenfor økonomisk administrative fag, sa Fladstad.

- Dersom utdanningskravet i forskriften endres og gjøres treårig, basert på modellen skissert over, vil det gi en fleksibilitet som åpner opp for en betydelig grad av valgfrihet, sa Fladstad. Høgskolesektoren og regnskapsførerbransjen gis dermed mulighet for sammen å utvikle et innhold som kan ivareta de endrede ønsker og behov for kompetanse som eksisterer i bransjen. I denne sammenheng bør både den enkelte høgskole i samarbeid med regnskapsførerbransjen legge inn ressurser på å utvikle et best mulig bachelorløp for fremtidige regnskapsførere, sa han.

Fladstad sa at et siste forhold som også ble nevnt som en problemstilling, er hvorvidt regnskapsførere med en autorisasjon basert på en eventuell treårig utdanningsmodell skal gis utvidet myndighetsområde.

Kontroll med regnskap og revisjon

Avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy i Kredittilsynet snakket om aktuelle tema relatert til tilsyn og kontroll med regnskap og revisjon. Hun sa at Kredittilsynet har sentrale oppgaver på regnskaps- og revisjonsområdet og at tilsynet har ansvaret for utvikling og forvaltning av regnskapsregelverket for finansnæringen. Tilsynet har fra 2005 fått ansvar for å kontrollere at de børsnoterte foretakenes regnskaper er avlagt i samsvar med regelverket. Videre har Kredittilsynet tilsynsansvaret for alle regnskapsførere og revisorer.

Når det gjelder det videre arbeid med årsregnskapsforskriftene for finansnæringen, vil Kredittilsynet foreslå at reglene så langt som mulig tilpasses IFRS fra 2007. Videre vil det bli gjort en nærmere vurdering av om noen typer finansforetak skal avskjæres fra å bruke IFRS i selskapsregnskapet. Kredittilsynet vil foreslå dette først og fremst for forsikringsselskaper og pensjonskasser, men det er sannsynlig at forslaget også vil kunne gjelde banker og finansieringsforetak. Det legges opp til å sende ut et høringsnotat om dette rett over sommerferien.

Kredittilsynets utgangspunkt når det gjelder kontrollen med børsnoterte foretaks regnskaper er investorperspektivet, og det vil av den grunn bli operert med relativt høye vesentlighetsgrenser, men da på en slik måte at hvis og når feil blir identifisert, så blir det en grundig gjennomgang. Kontrollen skal baseres på en årlig risikoanalyse, men alle selskaper må regne med å bli kontrollert ut fra et rotasjonsprinsipp, sa Bellamy.

Til støtte for Kredittilsynets arbeid skal det oppnevnes et ekspertutvalg og det blir lagt stor vekt på konsultasjoner med andre land gjennom CESR-samarbeidet. Hvis Kredittilsynet avdekker feil eller uheldig praksis, står det ulike reaksjonsformer til disposisjon. Alt fra at Kredittilsynet kan gi uttrykk for sitt syn til at foretaket må avlegge nytt regnskap.

Når det gjelder tilsynet med revisorene, er det nå et gjennomgående trekk at det stilles økte krav til revisorene. Den «nye» revisorlovens krav om 3 års praksis og praktisk prøve, slår for første gang til i 2005 og får full effekt for de fleste kandidater fra neste år. Ellers ser vi økende rapporteringskrav for revisorer og økte krav til revisjonsutøvelsen gjennom det nye EU-direktivet som er i ferd med å bli vedtatt. Den praktiske prøven for revisorer arrangeres for første gang høsten 2005 og målsettingen er at den skal teste revisors evne til å anvende teoretisk kunnskap i praksis. Prøven skal arrangeres av en høyskole (hvilken er ennå ikke bestemt) og det legges opp til en internettbasert avvikling på en normert tid på 4 timer. Resultatet skal være «bestått» eller «ikke bestått».

Det stilles også økte krav til regnskapsførerne. Alle regnskapsførerselskaper skal ha autorisert regnskapsfører fra 2006, og det blir foreslått å øke utdanningskravet fra 2 til 3 år (bachelorgrad), der det skal stilles klare krav til fordypning i de enkelte fag. Kravene til etterutdanning vil også bli foreslått hevet. Videre er det sannsynlig at Kredittilsynet vil foreslå å oppheve unntaksbestemmelsene for autorisasjonsplikten som har vært gjeldende for advokater.

I sitt tilsynsarbeid har Kredittilsynet lagt stor vekt på samarbeid med andre organisasjoner. Vi har siden 2003 hatt et formalisert samarbeid med Revisorforeningen når det gjelder tilsynet med revisorer. Tilsvarende opplegg vil nå bli etablert med NARF, mest sannsynlig i kraft fra 2006. Videre har Kredittilsynet også gått inn for et samarbeid med Skatteetaten, blant annet for å se på mulighetene for samordnede kontroller, opplyste Bellamy.