Allmenn interesse

Mélot vektla betydningen av god utdanning og kontinuerlig videreutdanning av revisorer.

- Å sikre revisjon av god kvalitet i alle deler av revisjonsselskap som tilhører internasjonale nettverk kan bare oppnås dersom selskapene har god nok intern kontroll i tillegg til ekstern kvalitetskontroll, sa hun.

I direktivforslaget ligger at internasjonale revisjonsstandarder (ISA) skal brukes. Det vil altså bare være et sett av revisjonsstandarder og ikke noen forskjell mellom revisjon av finansiell sektor og børsnotere selskaper, og revisjon av andre selskaper. - Vi må ha robuste revisjonsstandarder som har blitt utviklet med utgangspunkt i hva som er i allmenn interesse (public interest perspective), sa Mélot.

Etikk og uavhengighet

Mélot pekte på at uavhengighet er selve kjernen i sunn profesjonsutøvelse for revisorer som utfører lovpliktig revisjon, noe det også er lagt vekt på å få frem i direktivet. Reglene som foreslås for andre tjenester enn revisjon, har likevel blitt til som et kompromiss mellom de som mener at alle slike tjenester bør forbys og de som mener at spørsmålet helt og holdent må være opp til revisorene selv å bestemme, opplyste hun.

Offentlig tilsyn

I de fleste medlemslandene har profesjonen i hvert fall delvis vært selvregulert. For å oppnå bedre kvalitet og harmonisering innen EU er tiden nå inne til å endre modellen til en modell basert på offentlig tilsyn. Det er nødvendig å sørge for et robust offentlig tilsyn med profesjonen, samtidig som vi må respektere de forskjellige kulturer i EU-landene. Derfor vil vi også lage et nettverk av medlemslands offentlige tilsynsorganer, slik at de samlet kan gi råd til kommisjonen om saker relatert til revisjon. Nettverket kan være på plass i slutten av 2005. Det må også være sterke bånd mellom tilsynsstrukturen i EU og tilsynsstrukturen i tredje land, sa Mélot.

Direktivet støtter to sensitive tiltak for å fremme uavhengigheten når det gjelder revisorer i foretak av offentlig interesse. Dette er krav om at foretak av offentlig interesse skal ha en revisjonskomité og det er kravet til rotasjon av revisorer. Mélot sa at revisjonskomiteer i børsnoterte selskaper er veldig viktig for å sikre kvalitet i revisjonen. Revisjonskomiteer holder revisor i armlengdes avstand fra ledelsen med hensyn til å avtale og diskutere viktige forhold som har fremkommet i forbindelse med revisjonen. - Dette vil være til god hjelp for revisor når det er nødvendig å være rakrygget i vanskelige situasjoner, sa hun.

Internasjonal dimensjon

Direktivet tar også for seg hvordan EU skal samhandle med resten av verden. Det reflekterer for eksempel diskusjoner som i flere måneder har foregått med nylig opprettede PCAOB (Public Company Accounting Oversight Board) i USA.

I diskusjonene har det kommet frem at det er stor grad av enighet mellom EU og USA med hensyn til innholdet i reguleringen av profesjonen. Det har også blitt forsøkt å gjøre parallelle tiltak for å unngå reguleringsmessige problemer i så stor grad som mulig.

Direktivet foreslår en modell for å skape et klima for samarbeid med myndigheter i tredje land. For at slikt samarbeid skal finne sted må tilsyn i tredje land ha et tilsynssystem tilsvarende den europeiske modellen. Det vil gjøre at det i så stor grad som mulig går an å stole på hjemlandets myndigheter, øker sikkerheten mot ulovligheter, og gjør at revisjonsselskaper slipper å forholde seg til unødvendige administrative krav, som for eksempel tunge registreringsprosesser i forskjellige land, sa Mélot.

Hun avsluttet blant annet med å si at hun hadde stor tiltro til at denne reformen vil være til hjelp i revisors hverdag og at den kan bidra til å skape et miljø som gjør at revisorer vil utføre lovpliktig revisjon av høy kvalitet.

Betydningen for norske revisorer

Hva vil endringene i åttende direktiv bety for norske revisorer? Det var spørsmålet som administrerende direktør Per Hanstad og juridisk rådgiver Henning Siebke i Revisorforeningen skulle besvare.

De fokuserte på de mest sentrale konsekvensene for norske revisorer av et nytt åttende direktiv om revisjon og revisorer og opplyste at et endelig direktiv skal implementeres i norsk rett, og at det gjennom nødvendige endringer i lovgivningen vil få konsekvenser for norske revisorers rammebetingelser.

Norske regler er på mange områder i tråd med de foreslåtte EU-reglene. Enkelte av forslagene vil imidlertid, dersom de blir vedtatt, medføre behov for vesentlige endringer i regelverket, og vil få betydelige konsekvenser for norske revisorer. Dette gjelder særlig krav om at all revisjon skal utføres etter internasjonale revisjonsstandarder (ISA) godkjent av EU-kommisjonen. Hver enkelt standard skal godkjennes etter en komitologi-prosedyre, og kan sammenlignes med systemet for vedtakelse av de internasjonale regnskapsstandardene. Målet er størst mulig grad av harmonisering av revisjonsutøvelsen, og muligheten er stor for at EU-kommisjonen vil benytte forordningsform knyttet til de vedtatte standardene. Det betyr at vedtatte standarder må gjennomføres i nasjonal rett, ord for ord. I Norge vil det i praksis si at revisjonsstandardene får forskriftsstatus, slik de internasjonale regnskapsstandardene har fått på regnskapsområdet. Standardene blir da en del av rettsgrunnlaget, og får en annen status og autoritet sammenlignet med standarder fra et privat organ.

En situasjon med forskriftsstatus for standardene vil både kunne bety at håndhevingen av revisjonsstandardene ved tilsyn og kvalitetskontroll blir strengere og at det vil bli satt høyere formelle krav til yrkesutøvelse og dokumentasjon. Økt omfang av revisjonsarbeid kan gi høyere revisjonshonorarer.

Revisors uavhengighet og objektivitet

De foreslåtte reglene innebærer at revisor skal identifisere eventuelle uavhengighetstrusler, og om nødvendig anvende beskyttelsestiltak for å fjerne trusselen(e) eller bringe den ned på et akseptabelt nivå. Både direktivforslaget og revisorloven har et generelt og samsvarende krav til uavhengighet, men revisorloven er noe annerledes i tilnærming og system. Loven er ikke basert på trusselidentifikasjon og krav om bruk av beskyttelsestiltak, og gir i mindre grad veiledning til revisor i sin uavhengighetsvurdering. Spørsmålet om omfanget av lovendringer på dette området kan langt på vei betraktes som et spørsmål om hvilken tilnærming og hvilket system loven skal ha, og om ivaretakelse av behovet for praktisk veiledning for revisorene i det daglige arbeidet for å sikre tilstrekkelig uavhengighet og objektivitet.

Direktivforslaget sier spesifikt at EU-/EØS-landene kan fastsette tilleggskrav til uavhengighet, eksempelvis knyttet til hvilke tjenester revisorene tillates å utføre for sine revisjonsklienter. Dette understreker at direktivet er ment å være et minimumsdirektiv, der tilnærmet full-harmonisering er begrenset til noen få eksplisitte områder, og slik at det åpnes for nasjonale tilleggsbestemmelser med mindre direktivet positivt sier noe annet. Dette poenget fremheves i direktivets fortale. Regulering av revisors uavhengighet er av stor betydning for norske revisorer.

Foretak av allmenn interesse (Public Interest Entities)

Direktivforslaget omfatter krav om etablering av revisjonskomité i alle slike foretak, men med nasjonal unntaksmulighet for andre enn børsnoterte selskaper. Forslaget regulerer også komiteens oppgaver og sammensetning.

Hvilken type selskaper som skal anses som foretak av allmenn interesse, er definert i direktivforslaget. Det er ingen slik definisjon i norsk lov pr. i dag, og det er derfor nødvendig med lovendringer for å klargjøre hvilke selskaper som skal omfattes av tilleggskravene. Norsk selskapslovgivning hjemler ikke krav om revisjonskomité, og svært få norske bedrifter har opprettet et slikt organ. Et generelt krav om opprettelse av revisjonskomité i alle norske foretak av allmenn interesse (eksempelvis børsnoterte selskaper), og regler om komiteens oppgaver og ansvar, vil derfor få stor betydning.

Revisorer og revisjonsselskaper som reviderer slike kunder, skal i henhold til direktivforslaget årlig publisere en åpenhets- og innsynsrapport, der det minimum skal gis informasjon om blant annet revisjonsselskapet, revisjonsselskapets intern-kontrollsystem, oversikt over klienter som er foretak av allmenn interesse, uavhengighet og grunnlaget for partneravlønning. Det er ikke noe krav etter norsk rett om offentliggjøring av denne type informasjon i dag, og nye regler vil blant annet innebære større innsyn i de aktuelle revisjonsselskapenes virksomhet.

Særlige hensyn gjør seg gjeldende knyttet til revisors uavhengighet ved revisjon av foretak av allmenn interesse, og direktivforslaget krever blant annet at revisor overfor klientens revisjonskomité skal bekrefte sin uavhengighet, samt redegjøre for hvilke tilleggstjenester som er utført. For å sikre revisors uavhengighet og objektivitet ved slike revisjonsoppdrag, foreslås obligatorisk rotasjon av oppdragsansvarlig partner eller alternativt rotasjon av revisjonsselskap. Revisorloven setter ingen eksplisitte tilleggskrav til uavhengighet ved slike revisjonsoppdrag, og loven må derfor endres. Nye særkrav som nevnt vil få stor betydning for revisorer som innehar og påtar seg denne type revisjonsoppdrag.

Kvalitetskontroll av revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse skal foretas minst hvert tredje år, i motsetning til hvert sjette år for øvrige revisorer. Dette vil få betydning for de aktuelle revisorene, og for kvalitetskontrollen i DnR og Kredittilsynet. Kvalitetskontrollen, som i dag ikke er forankret i lov, medfører behov for endringer i revisorloven.

Revisors erstatningsansvar

Dette temaet var ikke en del av det opprinnelige direktivforslaget, men er kommet til under behandlingen i Parlamentet. EU-kommisjonen, Rådet og Parlamentet er enige om at spørsmålet om revisors ansvar bør utredes nærmere, men innhold og omfang av et eventuelt forslag er usikkert. Det sentrale spørsmålet er om det skal foretas begrensninger i revisors erstatningsansvar, og hvordan dette kan og skal reguleres. Erstatningsretten har tradisjonelt vært et eksklusivt nasjonalt anliggende i EU, og spørsmålet er kontroversielt.

Revisors erstatningsansvar i Norge er i utgangspunktet ubegrenset, og regelendringer i form av begrensninger i dette ansvaret vil således kunne få stor betydning for revisjonsbransjen.

«Sløyf revisjonsplikten i svenske foretak - et svensk veivalg»

På DnR-dagen kommenterte generalsekretær Dan Brännström i den svenske revisorforeningen FAR den svenske debatten om revisjonsplikten. FAR går inn for lovpliktig revisjon av alle aksjeselskap, uansett størrelse, men vil bidra til at det lages et forenklet regelverk for de mindre svenske selskapene.

«Sløyf revisjonsplikten i svenske foretak - et svensk veivalg». Det var temaet for seminaret som Svenskt Näringsliv arrangerte 16. mars i år. Og det var et bra tema, for det handler om at vi i Sverige må foreta et veivalg. Internasjonal harmonisering er bra så lenge den gir bare harmoni. FAR er ikke overbevist om at det blir mer harmoni i det svenske næringsliv og samfunn om revisjonsplikten fjernes.

I Sverige kreves at alle aksjeselskaper revideres. Bakgrunnen for dette er blant annet at eieren eller eierne i et aksjeselskap vanligvis bare risikerer den kapitalen som er skutt inn i selskapet (minst 100 000 svenske kroner). Revisjon bidrar til å beskytte selskapets kreditorer mot uegnede og ulovlige uttak av kapital. De svenske lovgiverne har dessuten gitt revisor oppgaven med å granske selskapenes håndtering av skatter og avgifter, og revisor må i gitte tilfeller foreta anmeldelse ved mistanke om ulovligheter. Mindre virksomheter organisert som enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap (handelsbolag) omfattes derimot ikke av revisjonsplikten.

I rapporten som ble presentert på seminaret sammenlignet to professorer hvordan situasjonen var i Storbritannia, der man har valgt å fjerne lovpålagt revisjon, med situasjonen i Sverige.

Deres konklusjon var at det ikke finnes overbevisende grunner til å beholde revisjonsplikten i Sverige, og at man derfor stegvis bør fjerne kravet om revisjon av mindre selskaper. Til å begynne med bør aksjeselskap med en omsetning på opp til tre millioner kroner unntas fra revisjonsplikten.

Det er ikke første gang at spørsmålet om revisjonsplikt tas opp i Sverige. At spørsmålet aktualiseres nå, skyldes blant annet de økninger av revisjonshonorar som forventes å komme på grunn av ny revisjonsstandard i Sverige, som er basert på oversettelser og tilpasninger av internasjonale revisjonsstandarder (ISA) til svenske forhold.

En annen årsak er ambisjonen om å gjøre forenklinger for mindre virksomheter. De borgerlige riksdagspartiene har i en programerklæring sagt at den lovfestede revisjonsplikten skal fjernes for å gjøre det enklere for de mindre virksomhetene.

FAR ønsker en diskusjon om revisjonens rolle velkommen. Vi konstaterer samtidig at spørsmålet om revisjonsplikt er veldig komplisert. Mange har nytte av revisjon og det er mange faktorer som må vurderes. Kostnadsaspektet er en slik faktor, men det finnes mange flere.

I dette bildet hører også til at vi generelt sett opplever det slik at samfunnet stiller økte - ikke lavere - krav til revisjon og kvalitetssikring. Dette gjelder både for små og store selskaper. Endrede regler om hvordan fordringshavere skal behandles i forbindelse med utpanting eller konkurs (förmånsrättsregler) som blant annet påvirker bankenes kredittvurderinger og risikohåndtering, er en årsak. Regnskapsregler som stadig blir mer komplekse, er en annen. Forventningene fra allmennheten - «the public interest» - øker også hele tiden. Nå må revisor, etter en dom i svensk Høyesterett, påminne virksomhetene om at årsberetningen skal være gjort ferdig til rett tid. Foreligger den ikke i tide, skal revisor overveie å anmelde styre og administrerende direktør for brudd på regnskapsreglene.

En viktig faktor er også revisors rolle som støtte og rådgiver for de små selskapene og deres eiere. En selskapseier må kunne håndtere mange kompliserte regelverk. Noen kan ha innvendinger om at tjenesten - som støtte og rådgiver - kan kjøpes fra en konsulent eller revisor som ikke nødvendigvis behøver å utføre en lovpålagt revisjon.

Absolutt, selvfølgelig er det mulig! Men, fordelene med en revisor, som også har et revisjonsoppdrag, er at revisoren kjenner virksomheten godt (drift og rutiner) og miljøet rundt virksomheten, han eller hun må ikke starte på null, og nivået når det gjelder betaling for utført arbeid er allerede på plass. Dessuten er ansvaret for løpende oppfølging av virksomheten, å bry seg om foretakets vel og ve, allerede en del av revisors rolle.

Bør Sverige ha revisjonsplikt for de mindre virksomhetene? FAR mener at revisor er svært nyttig både for klientforetaket og for andre interessenter. Gjennom å skape tiltro til foretakets finansielle informasjon bidrar revisjonen til å senke transaksjonskostnadene i næringslivet. Samfunnet har også stor nytte av revisjon, blant annet som en preventiv faktor når det gjelder økonomisk kriminalitet. FAR mener derfor det er nyttig med fortsatt revisjon av både små og store selskaper. - Vi ønsker samtidig å spille en svært aktiv rolle i arbeidet med å forenkle regelverket for de mindre selskapene, avsluttet Brännström.