Skattereformen 2004-06
Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Bjørn Torgrimsen holdt foredrag omnye regler for beskatning av utdelinger fra aksjeselskap og ansvarlige selskaper mv., samt ny modell for beregning av personinntekt for personlige næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Nedenfor følger et konsentrat av foredraget.
Fra og med inntektsåret 2006 gjelder ikke lenger delingsmodellen. (Og beregnet fremførbar negativ personinntekt fra aksjeselskaper bortfaller uten noe inntektsfradrag.) I stedet skal aksjeutbytte - i den grad det overstiger en risikofri avkastning av aksjonærens inngangsverdi for aksjen (skjermingsfradrag) - skattlegges som kapitalinntekt. Dette gjelder både for aktive og passive aksjonærer, også for aksjonærer i børsnoterte selskaper. For passive aksjonærer vil det altså bli en skjerpet beskatning på utbytte i forhold til dagens regler med godtgjørelsesfradrag. Om utbyttet er mindre enn skjermingsfradraget, kan ubenyttet skjermingsfradrag fremføres til neste år, og inngår da sammen med inngangsverdien i beregningsgrunnlaget for neste års skjermingsfradrag. Ubenyttet skjermingsfradrag kan komme til fradrag i skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjen, men kan ikke gi eller øke et fradragsberettiget tap. De nye reglene for beskatning av aksjeutbytte og aksjegevinst har fått betegnelsen aksjonærmodellen.
Utdelingsbeskatning
Mest radikalt nytt er likevel reglene om utdelingsbeskatning for eierne av deltakerlignede selskaper (deltakermodellen). For å kunne avvikle delingsmodellen også for deltakerlignede selskaper innføres en ekstraskatt på overskuddsutdeling fra slike selskaper til eierne, etter samme mønster som utbyttebeskatningen i aksjonærmodellen. Utbetalinger inntil en risikofri rente (etter skatt) av eierens skattemessige inngangsverdi (skjermingsfradrag) pluss eierens skattebetaling av overskuddsandelen skal ikke ekstrabeskattes. Av utdelinger ut over dette betales vanlig inntektsskatt i tillegg til skatt av overskuddsandelen i selskapet. Om deltakeren betaler sin skatt av overskuddsandelen uten å ta ut midler fra selskapet, vil skattebeløpet legges til inngangsverdien for selskapsandelen og inngå i grunnlaget for beregning av neste års skjermingsfradrag. Om selskapet har fradragsberettiget underskudd, reduseres tilsvarende inngangsverdien med underskuddet multiplisert med deltakerens aktuelle skattesats (normalt 28%, men 24,5% i Nord-Troms og Finnmark.) I motsetning til tidligere, vil ikke tilbakeholdt skattepliktig inntekt på selskapets hånd øke inngangsverdien på en selskapsandel - jf. opphevelsen av RISK-systemet for aksjer. For aktive deltakere som mottar arbeidsvederlag fra selskapet, vil vederlaget nå som før regnes som personinntekt og beskattes som før. Om deltakerne ikke tar ut noe overskudd i sin eiertid, unngår de (eller utsetter) altså ekstrabeskatningen, samtidig som delingsmodellen ikke lenger kommer til anvendelse. Man får altså samme mulighet til å skyve skatten foran seg som i aksjeselskap. Ekstrabeskatningen vil da først bli utløst ved et eventuelt salg av selskapsandelen, siden tilbakeholdt overskudd ikke øker inngangsverdien. Ved arv og generasjonsskifte skal kontinuitetsprinsippet gjelde både for aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper (fra og med 2006), slik at arving/gavemottaker overtar arvelater/givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag begrenset oppad til arveavgiftsgrunnlagets verdi. For arv av enkeltmannsforetak gjelder fremdeles diskontinuitetsprinsippet.
Foretaksmodellen
For enkeltpersonforetak er i realiteten delingsmodellen videreført under betegnelsen foretaksmodellen, som stadig er en kildemodell (ikke uttaksmodell som for de to foregående). Også her skal det beregnes et skjermingsfradrag (jf. tidligere fradrag for beregnet kapitalavkastning), som beregnes av kapital som har virket i virksomheten, unntatt finansposter ut over kundefordringer (som før). Men ettersom rentesatsen nå skal reflektere en risikofri avkastning før skatt, vil den oftest bli vesentlig lavere enn aktuell lånerente. For å unngå at skattytere med høy gjeldsgrad får høyere beregnet personinntekt fra virksomheten enn reell virksomhetsinntekt, skal imidlertid faktiske renteutgifter på lån fra finansinstitusjoner komme til fradrag i personinntekten, mot at skjermingsgrunnlaget (tidligere KAG) reduseres med gjelden til finansinstitusjoner. Andre endringer er at leverandørgjelden (og forskudd fra kunder) skal trekkes fra skjermingsgrunnlaget uavhengig av rentesats og kredittid (uten at proposisjonen drøfter om eventuelle renter på leverandørkreditten da skal komme til fradrag i inntekten). Videre er taket i delingsmodellen (16G mv.) fjernet, mens lønnsfradraget litt uventet er beholdt.
Totalt sett vil disse omleggingene av næringsbeskatningen føre til en økt beskatning av næringsinntekt.
