Postordre og avgiftsplikt - fortsatt uavklart
Borgarting lagmannsrett avsa dom 18. april 2005 i ankesaken Ifi OY Fotolabo Club mot Staten ved Finansdepartementet. Dommen fastholder resultatet i Oslo tingretts dom av 7. juli 2003 hvoretter det finske postordreselskapet Ifi OY Fotolabo Club ble ansett avgiftspliktig i Norge for salg av varer til en verdi under 200 kroner til norske forbrukere. Lagmannsrettens dom er påanket.
Selv om lagmannsrettens dom uttrykkelig gjelder selskapet Ifi OY Fotolabo Club (Ifi OY) er saken av interesse også for andre selskaper som driver tilsvarende postordrevirksomhet, herunder nettbaserte virksomheter. Dette fordi dommen ikke bare berører forholdet mellom innførselsfritaket for varer under 200 kroner og innenlands omsetning, men også drøfter spørsmålet om når utenlands etablerte virksomheter blir avgiftspliktige for omsetning i Norge.
Siden dommen er anket, må rettstilstanden på området fortsatt anses uavklart. I kjølvannet av lagmannsrettens dom har imidlertid Finansdepartementet avgitt uttalelser som, i forhold til dommen alene, gir et mer utfyllende bilde av hva som inntil Høyesterett har sett på saken, må kunne anses som gjeldende rett på området.
Kort om faktum
Ifi OY er et finsk selskap som distribuerer ferdig frankerte og adresserte bestillingsposer for fremkalling av film til norske forbrukere. Ferdigeksponerte filmer sendes av kjøper selv til en norsk postboksadresse. Forsendelsen går derfra til Finland hvor filmene fremkalles og deretter tilbake til kjøper som mottar den ferdig fremkalte filmen i sin postkasse. Etterfølgende betaling skjer per giro i norske kroner til norsk bankkonto. Selskapet har ingen fysisk tilstedeværelse i Norge.
Lagmannsrettens dom slår på bakgrunn av ovennevnte fast at Ifi OY har avgiftspliktig omsetning i Norge, jf. mval. § 13. Videre slås det fast at importfritaket i F 12 § 5 første ledd nr. 2 for vareforsendelser under kr. 200,- ikke kommer til anvendelse. Dommen er her i tråd med tingrettens avgjørelse. For en nærmere omtale av tingrettens dom samt faktum vises til artikkel av undertegnede og advokat Trond Sanfelt, inntatt i Revisjon & Regnskap nr. 5 2003.
