Grenseoverskridende handel av varer i EU
Handel av varer innad i EU stiller norske virksomheter - både de som er registrert i EU og de som ikke er registrert i EU - overfor noen utfordringer mht. regelverk og rapporteringsrutiner. Formålet med denne artikkelen er å gjøre norske virksomheter bedre kjent med ulike begreper som benyttes ved grenseoverskridende handel i EU.
EU har etablert et indre marked som i prinsippet skal være et marked uten grenser. Det vil således være fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital.
Fri flyt av varer forutsetter at det ikke eksisterer noen form for grensekontroll mellom de ulike medlemslandene. Den frie bevegeligheten av varer innebærer derfor at EU fremstår som ett land når det gjelder grenseoverskridende handel. Som en følge av dette har EU innført en rekke endringer i forbindelse med rapportering knyttet til salg av varer mellom virksomheter lokalisert i forskjellige medlemsland, samt forenklingsregler knyttet til merverdiavgiftsbehandlingen ved salg av varer mellom tre parter i tre ulike medlemsland.
Formålet med artikkelen er å redegjøre for noen av de begreper som norske virksomheter vil kunne møte på i forbindelse med handel av varer mellom ulike EU-land. Det vil nedenfor bli sett nærmere på reglene som har som formål å forenkle merverdiavgiftsbehandlingen ved handel av varer i EU. I tillegg vil det bli foretatt en gjennomgang av de ulike rapporteringsregler som kreves ved grenseoverskridende handel av varer.
Fellesskapsinterne transaksjoner (intra-community acquisitions/supplies)
EUs 6. merverdiavgiftsdirektiv, heretter kalt det 6. avgiftsdirektivet, er selve grunnsteinen for merverdiavgiftsregelverket i EU. Det 6. avgiftsdirektivet er bindende for alle medlemsstatene. Direktivet oppstiller en struktur for utvikling av et felles avgiftssystem samt hvilke prosedyrer som skal følges. En ønsker således å oppnå en harmonisering av de ulike lands merverdiavgiftslovgivning.
Tidligere ble vareomsetning mellom ulike medlemsland ansett som eksport fra land A og import i land B. Dette ble imidlertid endret med virkning fra 1. januar 1993 hvor EU innførte et indre marked* Se Direktiv 91/81 EEC.. Da den fysiske grensekontrollen i EU ble fjernet, ble det innført et informasjonssystem hvor medlemslandene kan få informasjon om varer som er omsatt og den avgiftsmessige behandlingen (se nærmere om dette under pkt. om «EC Sales Lists», nedenfor).
Innføringen av det indre markedet medførte at man ved handel mellom avgiftspliktige personer erstattet begrepene eksport og import med henholdsvis intra-community supplies og intra-community acquisitions. En samlebetegnelse vil være intra-community transactions eller fellesskapsinterne transaksjoner. Med fellesskapsinterne transaksjoner menes omsetning av varer fra en avgiftspliktig person i et EU-land til en avgiftspliktig person i et annet EU-land. Varen vil ved en fellesskapsintern transaksjon forlate selgers hjemland. Intra-community supplies og intra-community acquisitions vil nedenfor bli omtalt som henholdsvis fellesskapsinterne leveringer og fellesskapsinterne anskaffelser.
Ved en fellesskapsintern levering skal selger ved sin omsetning av varen ikke påføre merverdiavgift på fakturaen. Det er kjøperen - som foretar en fellesskapsintern anskaffelse - som er forpliktet til å beregne og innberette avgiften i sitt hjemland. Kjøper beregner således merverdiavgiften etter reglene om snudd avregning (reverse charge (dersom kjøper ikke er en avgiftspliktig person gjelder andre regler som jeg ikke kommer inn på her). Snudd avregning innebærer at kjøper legger til avgift iht. nasjonale regler og satser. Kjøper rapporterer avgiften som utgående avgift på sin omsetningsoppgave. Kjøper vil kunne fradragsføre denne avgiften som inngående avgift, dersom fradragsrett foreligger. Hvor fradragsrett foreligger, vil reglene om snudd avregning innebære at kjøper ikke får noen likviditetsmessig belastning knyttet til avgiften. Merk at det vil være selgeren som har ansvaret for å påse at forutsetningene for at varene ikke skal faktureres med merverdiavgift er oppfylt.* Selger må derfor få oppgitt kjøpers merverdiavgiftsnummer i det land kjøper er registrert. For å kontrollere at opplysningene gitt av kjøper er korrekte, kan selger for eksempel gå inn på Europa-portalen http://europa.eu.int/index_en.htm.
.gif)