Forsikringsagent og unntatte tjenester i EU
Aktørene innen forsikring - det vil si både forsikringsselskapene, forsikringsagentene og forsikringsmeglerne driver som hovedregel virksomhet utenfor avgiftsområdet. Enhver avgiftsbelastning inn i et forsikringsselskap betyr derfor en økt kostnad. EU-domstolen har nå i AC-saken* C-472/03 avsagt 3. mars 2005 igjen innsnevret aktørenes mulighet til å overlate funksjoner til eksterne samarbeidspartnere uten å pådra seg avgiftskostnader.
Noe spillerom er det fortsatt, men det er ikke tvil om at denne avgjørelsen har «helt kaldt vann i årene» på en rekke forsikringsselskaper i EU - og har skapt usikkerhet knyttet til hvilke oppgaver en forsikringsagent eller en forsikringsmegler kan påta seg før avgiftsplikten inntreffer.
Bakgrunn
I 1997 inngikk det nederlandske livsforsikringsselskapet Universal Leven NV (UL) et samarbeid med Andersen Consulting Management Consultants (ACMC). ACMC delegerte samarbeidet til en av sine avdelinger, Accenture Insurance Services (AIS). Samarbeidet innebar at AIS skulle utøve en rekke back-office-funksjoner for UL.
Funksjonene er beskrevet til å omfatte bl.a. aksept av forsikringssøknader, håndtering av endringer av kontrakter og forsikringspremier, utstedelse, oppfølgning og oppsigelse av poliser, håndtering av krav, håndtering og oppgjør med forsikringsagenter, organisering og drift av IT- verktøy, løpende driftsinformasjon til UL og til samarbeidende forsikringsagenter, utarbeidelse av rapporter til forsikringstaker og eventuelle tredjeparter, så som for eksempel myndighetsorganer og lignende.
AIS har hele tiden hatt fullmakt til å akseptere alle søknader fra forsikringstagere, med mindre medisinsk evaluering var nødvendig. I sistnevnte tilfelle skulle beslutningen treffes av UL. I andre situasjoner ville UL gjennom AIS’ aksept av en søknad, være bundet.
UL har hatt en stab på 2,9 fulltidsansatte, mens AIS har hatt 17 fulltidsansatte engasjert på dette oppdraget. De ansatte i AIS er opplyst å ha forsikringsfaglig utdannelse og har vært fysisk plassert i ULs lokaler.
Domstolens vurdering
Selv om domstolen til en viss grad har fulgt generaladvokatens innstilling er det også visse forskjeller både hva gjelder fokus på faktum og vektlegging av informasjon. Retten synes å ha sett mer hen til det forhold at samarbeidet mellom partene minner sterkt om outsourcing. Det synes som at det er lagt betydelig vekt på det avtalemessige partene imellom, hvor back-office-funksjonen synes synliggjort i forholdet mellom ansatte i UL og AIS, kombinert med den fysiske plasseringen av AIS ansatte i ULs lokaler.
Videre synes domstolen å legge avgjørende vekt på at de funksjoner AIS har utført ikke er typiske funksjoner en forsikringsmegler eller forsikringsagent ville ha utført. Tvert i mot sier domstolen at AIS oppgaver er funksjoner som et typisk forsikringsselskap skal ha inhouse, enten som en egen avdeling eller som integrerte aktiviteter innen selskapets ordinære virksomhet. Domstolen uttaler helt klart at hovedvekten av «back-office»-funksjonene er utenfor de oppgaver en forsikringsmegler eller en forsikringsagent typisk skal ha. Dette gir som resultat at funksjonen er avgiftspliktig og ikke favnet av unntakene i Sjette Avgiftsdirektiv i EU. Til tross for denne presiseringen kan det neppe sies at domstolen besvarer spørsmålet om hvilke funksjoner en forsikringsagent (-megler) skal ha. Denne uavklarte situasjonen vil kanskje kunne gi aktørene et større spillerom enn først ventet.
Domstolen følger generaladvokatens innstilling når den sier at den fullmakt AIS har hatt til å inngå bindende forsikringsavtaler på vegne av UL, i seg selv, ikke er et selvstendig argument for at aktiviteten (eller i hvert fall den delen av aktiviteten) kan likestilles med en agents unntatte oppgaver. Det vil si at selv det at aktøren ihht. fullmakt trer inn og binder forsikringsselskapet, ikke har noen selvstendig betydning.
Selv om dommen har vært en vekker både for forsikringsbransjen og for aktørene som leverer tjenester til forsikringsselskapene i EU, kan resultatet altså neppe bety at outsourcingmarkedet er dødt. Det spillerommet som gis i form av uklarheter, må innebære muligheter, om enn også utfordringer!
