EØS-prospekt og nasjonale prospekt

Direktivets krav er at det offentliggjøres prospekt ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på 2,5 millioner euro eller mer. Disse prospektene får betegnelsen EØS-prospekt i norsk lovgivning og må oppfylle direktivets krav. Utgangspunktet i direktivet er at det også skal utarbeides prospekt ved enhver notering av verdipapirer på regulert marked. Prospektplikten vil også gjelde ved kapitalutvidelser i selskap som allerede har aksjer i samme klasse notert, uavhengig av om noteringen forutsetter søknad fra utsteder. Beløps- og persongrensen vil ikke være relevant. Det er gitt en rekke unntak fra prospektplikt i direktivet. Dette gjelder blant annet tilbud som kun rettes til profesjonelle, til ansatte, eller tilbud der utsteder for eksempel er en EØS-stat, sentralbank eller kommune. Videre er det blant annet gjort unntak fra prospektplikt ved kapitalforhøyelser i aksjeselskaper der antall aksjer som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen utgjør mindre enn 10 prosent av antall aksjer i samme klasse som allerede er notert, beregnet over en periode på 12 måneder.

Når det gjelder tilbud mellom 100 000 euro og 2,5 millioner euro, er det opp til de enkelte medlemslandene å fastsette prospektplikt etter nasjonale regler. Direktivet åpner ikke for nasjonale regler om prospektplikt for tilbud under 100 000 euro.

Etter gjeldende norske regler skal det utarbeides prospekt ved tilbud som retter seg til flere enn 50 personer i det norske markedet og som gjelder et beløp større enn 40 000 euro. Departementet foreslår prospektplikt etter nasjonale regler for tilbud mellom 100 000 og 2,5 millioner euro og som rettes til minst 100 personer i det norske markedet. Forskjellen på reguleringen av EØS-prospekt og nasjonale prospekt er i hovedsak omfanget av de opplysninger som skal gis, kontrollen av prospektene, samt at nasjonale prospekt kun kan benyttes i det norske markedet. Departementet foreslår i hovedsak de samme unntakene fra prospektplikten for tilbud under 2,5 millioner euro som de som vil gjelde for EØS-prospekt.

Gjensidig anerkjennelse og språk

Felles prospektregler bygger på at et prospekt som er godkjent av kontrollmyndigheten i en EØS-stat skal anses som godkjent i andre EØS-stater etter regler om gjensidig anerkjennelse.

Et EØS-prospekt som for eksempel er godkjent av italienske prospektmyndigheter skal kunne benyttes i blant annet Norge for å hente inn penger blant norske investorer. Prospektet kan også benyttes for å søke opptak til notering på Oslo Børs. (Børsen kan stille egne krav til opptak, men ikke til prospekt). Forutsetningen er at italienske myndigheter har sendt en melding til norske prospektmyndigheter om at prospektet er utarbeidet i samsvar med direktivet og godkjent av myndighetene. Det innebærer at det ikke er noen godkjennelsesprosedyre eller administrativ behandling i Norge for prospekt som bekreftes godkjent av annen EØS-myndighet, og omvendt.

Ved tilbud som retter seg mot flere medlemsstater, skal prospekt utarbeides på det språk som den aktuelle kontrollmyndigheten («hjemlandets» myndighet) aksepterer. I tillegg skal prospektet gjøres tilgjengelig på det språk som er akseptert i hvert enkelt land det er aktuelt å fremsette tilbud/søke opptak til notering, eller på engelsk. Andre lands myndigheter kan kun kreve at sammendraget oversettes til deres offisielle språk.

Departementet foreslår at prospekt som skal godkjennes av norske myndigheter, skal utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk, etter tilbyders/utsteders valg.Videre foreslås at prospektmyndighetene kan kreve at sammendraget oversettes til norsk.

Opplysningskrav

Det vil i samsvar med direktivet bli omfattende opplysningskrav i prospekt ved opptak til notering og for tilbud som gjelder et beløp på minst 2,5 millioner euro og retter seg til 100 personer eller flere. For nevnte tilbud blir således opplysningskravene skjerpet i betydelig grad.

Direktivets krav til opplysninger i prospekt er i stor grad sammenfallende med gjeldende børsforskrift. Blant de mer vesentlige endringene som kan nevnes er at det stilles nye krav til detaljert informasjon om de ansvarlige for prospektet og de kilder eller uttalelser fra tredjemenn som gjengis i prospektet. Det er også krav om at det opplyses i prospektet dersom selskapets ledelse i løpet av de siste fem årene har vært straffedømt for økonomisk kriminalitet, har vært knyttet til konkurser eller gjeldsforhandlinger, og om ledelsen har vært utsatt for offentlig kritikk av offentlig myndighet.

Videre vil opplysningskravene avhenge av type verdipapir som tilbys (for eksempel om det er aksjer eller obligasjoner), hvem tilbudet rettes mot («kvalifiserte investorer») og hvem som er utsteder (banker). Ulike informasjonskrav skal ivareta både markedseffektivitet og investorbeskyttelse. Det nevnes at den mulighet banker i dag har til å benytte mindre omfattende prospekt ved børsnotering av obligasjoner, vil bortfalle.

Omfanget av opplysninger i nasjonale prospekt vil være betydelig mindre enn hva som gjelder for EØS-prospektene. Det foreslås i hovedsak en videreføring av de opplysningskrav som i dag gjelder for tilbud om tegning av verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert. Disse opplysningskravene følger i dag av den såkalte prospektforskriften».

Tredeling av prospekt og gyldighet

I samsvar med direktivet skal et prospekt kunne utarbeides i tre særskilte dokumenter. Disse dokumentene betegnes som registreringsdokument (opplysninger om utsteder), verdipapirdokument (opplysninger om de finansielle instrumentene) og et sammendrag. Prospektet kan også utarbeides som ett dokument. Det stilles de samme krav til prospekter enten de består av ett eller tre dokumenter.

I utgangspunktet skal et godkjent prospekt kunne benyttes i 12 måneder etter offentliggjøringen, forutsatt at det er oppdatert og at det gis eventuelle nødvendige tilleggsopplysninger.

Et registreringsdokument skal kunne benyttes i 12 måneder etter at det er godkjent. Det betyr at det kan benyttes i forbindelse med andre tilbud/opptak til notering i denne tidsperioden.

Angrefrist

I samsvar med direktivet foreslår departementet en «angrefrist» for investorer dersom det fremkommer nye opplysninger mellom tidspunkt for offentliggjøring av prospektet og akseptfristens utløp. Det samme gjelder der prospektet ikke inneholder opplysninger om pris og antall verdipapirer. Fristen for tilbakekall av aksept er foreslått satt til to dager etter offentliggjøring av nye opplysninger, eller to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer er registrert hos prospektmyndigheten.

Revisors rolle

Det følger av forordning 809/2004 at prospekt skal inneholde bekreftelse/rapport fra revisor vedrørende historiske finansielle tall, proforma-tall, delårsregnskap og prognoser for fremtidsinformasjon. Som nevnt innledningsvis har CESR publisert standarder knyttet til forordningen. Disse standardene/retningslinjene utdyper også forordningen hva gjelder finansiell informasjon, og gir i noen grad retningslinjer i forhold til utforming av revisors bekreftelse.

Av forordningen fremgår det at dersom en uttalelse/rapport fra en «expert» er gjengitt i prospektet, skal denne personens navn, forretningsadresse, kvalifikasjoner og eventuelle «interesse» i selskapet, dersom denne er vesentlig, oppgis i prospektet. CESR har uttalt at en revisor er å anse som en «expert» i denne forbindelse.

Kontrollorgan

Departementet foreslår i samsvar med direktivet at Kredittilsynet skal ha overordnet ansvar for kontrollen av EØS-prospekt. Direktivet åpner opp for at den operative prospektkontrollen kan utøves av en annen instans i en periode på inntil åtte år. Departementet foreslår at denne adgangen benyttes, og at kontrollen skal utøves av Oslo Børs.

Når det gjelder nasjonale prospekt, foreslås disse i utgangspunktet sendt Foretaksregisteret for registrering etter gjeldende ordning.