God regnskapsskikk med IFRS som rettesnor
Forslag til endringer i regnskapsloven gjør at både IFRS og god regnskapsskikk vil være aktuelle rapporteringsspråk for andre enn børsnoterte foretak. Til tross for de betydelige utfordringer dette gir representerer forslaget en god faglig og praktisk løsning.
Norske børsnoterte foretak skal utarbeide konsernregnskap etter IFRS fra og med 2005. Etter endringene i regnskapsloven vil både IFRS og god regnskapsskikk være aktuelle rapporteringsspråk for andre enn børsnoterte foretak. To ulike rapporteringsspråk, kombinert med differensiering innenfor hvert av dem, vil representere en betydelig utfordring for regnskapsprodusenter, revisorer og brukerne av regnskapene. Formålet med denne artikkelen er å vise at forslaget likevel representerer en god løsning både fra et faglig perspektiv og et praktisk ståsted. Enkelte kan synes å være av den oppfatning at lovforslaget åpner for og forutsetter at de to rapporteringsspråkene for praktiske formål skal være tilnærmet identiske ved at god regnskapsskikk tilpasses IFRS nærmest for enhver pris. Artikkelen vil vise at en slik tilpasning neppe er ønskelig og heller ikke er faglig mulig innenfor regnskapsloven.
1 Bakgrunn
IFRS-forordningen som pålegger alle børsnoterte foretak i EU og EØS-området å rapportere etter IFRS fra og med 2005 ble gjort gjeldende i norsk lov ved en endring i regnskapsloven § 3-9 i desember 2004. Samtidig ble det gjort endringer i regnskapsloven som åpner for at også andre enn børsnoterte foretak kan anvende IFRS i konsernregnskapet og at selskapsregnskapet kan utarbeides etter IFRS (refereres til som «vedtatte lovendringer» i fortsettelsen).
I desember 2004 fremla Finansdepartementet forslag til andre endringer i regnskapsloven (Ot.prp nr 89 (2004-2005) (refereres til som «forslag til lovendringer» i fortsettelsen). Forslaget bygger på det såkalte Evalueringsutvalgets utredning i NOU 2003: 23. Etter departementets forslag skal god regnskapsskikk videreutvikles innenfor gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler, men med harmonisering mot IFRS som en sentral rettesnor. Som et alternativ til god regnskapsskikk, foreslås det at det utvikles en «lettversjon» av IFRS («IFRS Light»). Utgangspunktet er at IFRS Light skal være i samsvar med IFRS, men kravene til tilleggsopplysninger skal være mindre omfattende. Hjemmelen for dette alternativet er foreslått lovfestet i regnskapsloven § 3-9 gjennom en forskriftsadgang. I Innst. O. nr. 67 (2004-2005) har Finanskomiteen gjort noen presiseringer og mindre justeringer i forhold til departementets forslag, uten at disse har betydning for temaet i denne artikkelen. I fortsettelsen refereres det således til proposisjonen.
Nedenstående skjematiske oversikt illustrerer hvilke alternativer som gjelder for konsernregnskapet og selskapsregnskapet etter departementets forslag. Som sammenligningsgrunnlag vises også hvilke alternativer som var aktuelle i 2004.
Børsnoterte foretak |
Andre regnskapspliktige (unntatt små foretak og regnskapspliktige uten økonomisk formål) |
|||
|---|---|---|---|---|
Konsernregnskap |
Selskapsregnskap |
Konsernregnskap |
Selskapsregnskap |
|
Årsregnskap 2004 |
GRS |
GRS |
GRS |
GRS |
Årsregnskap 2005 og senere |
IFRS |
GRS/IFRS*/IFRS Light** |
GRS/IFRS/IFRS Light** |
GRS/IFRS*/IFRS Light** |
* Vedtatt lovendring, men ikrafttredelsestidspunktet ikke fastsatt.
** Lovforarbeidene er ikke helt entydige, men IFRS Light synes etter lovforslaget å være aktuelt både i konsernregnskapet (for andre enn børsnoterte foretak) og selskapsregnskapet, men av lovforarbeidene fremgår det at i perioden frem til IFRS Light er utviklet, skal en overgangsordning (regnskapsføring etter IFRS kombinert med noteopplysningskravene i regnskapsloven) bare gjøres gjeldende for selskapsregnskapene i IFRS-rapporterende konsern (tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter omfattes således ikke av forslaget til overgangsordning).
Det er rimelig åpenbart at de vedtatte og foreslåtte lovendringene vil komplisere utarbeidelse, revisjon og bruk av norske regnskap sammenlignet med tidligere. Når en tilføyer at god regnskapsskikk for små foretak vil bli videreført i regnskapsloven, og utvikling av god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk formål er en del av departementets forslag i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005), kan en konstatere at norsk regnskapslovgivning blir krevende å forholde seg til.
Departementets lovforslag introduserer to separate «spor» i regnskapsloven. Enten utarbeides regnskapet etter god regnskapsskikk, eventuelt GRS for små foretak eller GRS for regnskapspliktige uten økonomisk formål, eller så utarbeides regnskapet etter IFRS, eventuelt IFRS Light. I første del av denne artikkelen er formålet å vise at forslaget har faglig forankring og representerer en praktisk modell gitt de rammebetingelser som gjelder.
Det er en forutsetning for departementets forslag at god regnskapsskikk skal harmoniseres mot IFRS. Formålet med den andre delen av denne artikkelen er å vise at forslaget likevel ikke tillater en tilpasning av god regnskapsskikk som visker ut forskjellen mellom de to regnskapsspråkene.
Avslutningsvis oppsummeres konklusjonene trukket i de to hoveddelene.
.gif)