Følg eller forklar («comply or explain»)

Grunnlaget for norsk eierstyring og selskapsledelse utgjøres av aksje-, regnskaps, børs- og verdipapirlovgivningen. Denne anbefalingen inneholder bestemmelser og veiledninger som dels utdyper, dels går lengre enn lovgivningen.

Etterlevelse av anbefalingen skal skje på bakgrunn av et følg- eller forklar-prinsipp, det vil si at anbefalingens enkelte punkter enten følges eller at det forklares hvorfor selskapet har valgt en annen løsning.

Anbefalingen retter seg i første rekke mot selskapenes styrer, som bør behandle den og ta stilling til hvordan selskapet skal følge opp hvert enkelt punkt. Styret skal gi en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten, herunder om oppfølgingen av denne anbefalingen. Selskapene bør ta anbefalingen i bruk fra virksomhetsåret 2005.

Bedre enn den foreløpige

Det er mye i den endelige standarden som har blitt klart bedre enn i det foreløpige forslaget, mener Per Hanstad i Revisorforeningen. Han peker blant annet på kravet til at selskapene skal gi en samlet redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse, og ikke litt informasjon forskjellige steder, slik den foreløpige anbefalingen la opp til.

- Den endelige standarden har også en bedre forankring i beste praksis internasjonalt og det er gjort klart at anbefalingen skal følges og at selskapene skal ha en eierstyring og selskapsledelse - ikke bare prinsipper, sier Hanstad.

At det er innført et prinsipp om at det må gis en forklaring dersom anbefalingens enkelte punkter ikke følges, bidrar også til tydeliggjøring. Det har også blitt tydeliggjort at det er styret i selskapet som er ansvarlig for eierstyring og selskapsledelse og for rapporteringen eksternt, sier han.

Hanstad er fornøyd med at det er satt fokus på uavhengighet for styremedlemmer, herunder at styremedlemmer ikke bør ha opsjoner og ikke bør ha andre honorerte oppgaver for selskapet.

Fra et revisorperspektiv

Fra revisors ståsted er god eierstyring og selskapsledelse et viktig element for å kunne gjøre en kvalitetsmessig og effektiv revisjon. Presisering av styrets ansvar for å påse at selskapet har god intern kontroll er veldig positivt - spesielt når det i tillegg skal informeres i årsrapporten om hvordan internkontrollen er organisert (anbefalingens pkt 9), sier Hanstad.

At det oppfordres til å bruke styrekomiteer, eksempelvis revisjonskomité, er også positivt. - Dette vil klart bedre forutsetningene for en god og konstruktiv kommunikasjon mellom revisor og styret, sier han.

Punktene i anbefalingen om revisor inneholder viktige klargjøringer/presiseringer av hvordan revisor og styret bør kommunisere. Det gir også revisor en utmerket anledning til å komme på banen og kunne gi informasjon om både revisjonsopplegget og viktige forhold i årsregnskapet som styret bør være oppmerksom på når de skal avlegge regnskapet.

- Det er også positivt med et større fokus på revisors uavhengighet. Anbefalingen gir liten veiledning med hensyn til styrets oppgave med å fastsette retningslinjer for ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Her er det viktig at revisorene engasjerer seg i diskusjonen, slik at styret kan diskutere dette med best mulig kunnskap om gjeldende regelverk mv. Gjøres ikke dette, vil man fort kunne ende opp med å ekskludere revisor totalt for å være på en sikre siden, sier han.

Hanstad avslutter med å si at det viktige fremover er at anbefalingen blir et levende og dynamisk dokument, som både tar hensyn til den videre internasjonale utviklingen og erfaringene her hjemme. - Skal dette fungere, tror jeg at samarbeidet mellom de organisasjonene som står bak anbefalingen må formaliseres. Vi er derfor positive til planene om å etablere et mer permanent samarbeid mellom disse organisasjonene så snart som mulig.

Struktur og form

Nedenfor gjengis de punktene i anbefalingen som selskapene skal følge, eventuelt forklare avvik fra. Tilleggskommentarer til de enkelte punkter kan leses i selve anbefalingen, som blant annet kan lastes ned fra www.revisornett.no. Tilleggskommentarene til punkt 14 Revisor gjengis imidlertid i sin helhet i denne artikkelen.

I anbefalingen er begrepet «bør» benyttet, med mindre anbefalingen gjengir lovkrav hvor «skal» er benyttet. I tillegg er «skal» benyttet i punkt 1 om etterlevelse av anbefalingen. Dette fordi den samlede redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse og følg- eller forklar-prinsippet er fundamentet i anbefalingen.

Den norske anbefalingen er utformet under hensyn til den internasjonale utviklingen og andre nasjonale anbefalinger, samtidig som det er tatt hensyn til norsk lovgivning og praksis. Ved sammenligning med utenlandske anbefalinger bør blant annet følgende bestemmelser i norsk selskapslovgivning iakttas:

• Med mindre annet er avtalt med de ansatte, skal det i selskaper som har mer enn 200 ansatte velges en bedriftsforsamling med minst 12 medlemmer hvorav 2/3 velges av aksjeeierne og 1/3 av de ansatte. Bedriftsforsamlingens hovedoppgave er å velge styret. I tillegg er bedriftsforsamlingen tillagt visse tilsyns-, uttalelses- og beslutningsfunksjoner.

• I selskaper med mer enn 30 ansatte kan de ansatte kreve styrerepresentasjon. Har selskapet mer enn 200 ansatte uten å ha bedriftsforsamling, skal de ansatte være representert i styret.

• Etter allmennaksjeloven kan daglig leder ikke være styreleder.

Et annet vesentlig forhold ved sammenligningen er at representanter fra den daglige ledelsen normalt ikke er medlem av styret.