Utfordringer i segmentrapporteringen
En undersøkelse utført av Deloitte og Oslo Børs vedrørende segmentrapportering viser at kun 77 av 150 undersøkte børsnoterte selskaper rapporterer segmenter. Av selskapene som rapporterer segmentinformasjon, er det svært mange som ikke tilfredsstiller standardens krav til informasjon.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i sist avlagte årsregnskap for de noterte selskapene pr. 30.06.04. Det er undersøkt i hvilken grad selskapene rapporterer i samsvar med NRS 10 (Opplysninger om segmenter).
De fleste selskapene leverer ulike typer produkter og tjenester eller har virksomhet i geografiske områder med ulik avkastning og risiko. For at regnskapsbrukerne skal kunne ha mulighet til å vurdere selskapets avkastning og risiko er det nødvendig å gi detaljert informasjon om de enkelte områdene.
Observert praksis*
Hvor mange rapporterer segmenter?
Av selskapene i undersøkelsen er det 60% av de som er notert på hovedlisten som rapporterer segmenter og 39% av SMB-selskapene. Av de som rapporterer primærformat er det 58% av hovedlisteselskapene som også rapporterer etter sekundærformat, og 5% av SMB-selskapene.
Andel som rapporterer (Hovedlisten og SMB) |
|
Energi |
68 % |
Finansielle tjenester |
71 % |
Forbruksvarer |
40 % |
Forsyning |
50 % |
Helsevern |
57 % |
Industri |
65 % |
Informasjonsteknologi |
66 % |
Konsumentvarer |
29 % |
Materialer |
43 % |
Telekommunikasjon |
100 % |
Om lag halvparten av selskapene som ikke rapporterte segmenter gir informasjon i årsberetningen eller årsrapporten for øvrig som indikerer at de kan ha segmenter. Enkelte av selskapene som ikke rapporterer segmenter eller som rapporterer mangelfullt etter standarden, gir i årsregnskapet forklaring på hvorfor de ikke gjør dette.
Eksempler på slike forklaringer er:
vanskelig å utarbeide fornuftige tall
segmentrapportering gir ikke et riktig bilde av selskapets utvikling
ulike virksomhetsområder eller markeder er vurdert til å være ett segment
selskapet har ikke rapporterbare segmenter.
Enkelte selskaper som ikke rapporterer segmenter, har betydelige eiendeler og/eller omsetning i forskjellige verdensdeler. Det kan stilles spørsmål ved om disse selskapene gir tilstrekkelig informasjon til markedet. Vårt inntrykk er at flere selskaper bør foreta en fornyet vurdering av i hvilken grad selskapets risiko og avkastningsprofil er påvirket av ulike virksomhetsområder og geografiske markeder.
Overholdelse av kravene til segmentrapportering
Blant selskapene som gir segmentinformasjon, ble det i undersøkelsen kontrollert i hvilken grad de fulgte rapporteringskravene i NRS 10. Et generelt krav er at segmentrapporteringen skal gis i noter, men det er unntak for opplysning om sentrale forhold i segmentene. Det er noe varierende hvor selskapene plasserer segmentinformasjonen, og enkelte selskaper har i sin helhet plassert informasjon etter NRS 10 utenfor årsregnskapet. Standardens krav til opplysninger kan deles inn i tre deler; generelle opplysningskrav (punkt 22-25), opplysningskrav for primært rapporteringsformat (punkt 26-35) og opplysningskrav for sekundært rapporteringsformat (punkt 36-39).
Generelle opplysningskrav
De generelle opplysningskravene gjelder uavhengig av rapporteringsformat. Fravær av disse vanskeliggjør regnskapsbrukernes forståelse av selskapets segmenter og således virksomheten som helhet. Tabell 2 viser i hvilken grad selskapene tilfredsstiller de generelle opplysningskravene i standarden.
Andel som gir opplysninger, hovedlisten |
Andel som gir opplysninger, SMB-listen |
|
Segmentinformasjon avstemt mot øvrig informasjon |
94 % |
80 % |
Sentrale forhold i segmentene beskrevet |
100 % |
88 % |
Gitt opplysninger om prising mellom segmentene |
40 % |
12 % |
Gitt sammenligningstall som i regnskapet for øvrig |
82 % |
52 % |
Hva er et rapporterbart segment?
Regnskapslovens krav til segmentinformasjon er begrenset til krav om at salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked i form av noteopplysninger, jf. RL § 7-8. Børsnoterte selskaper forventes i tillegg å gi opplysninger i samsvar med NRS 10. Denne gir utfyllende veiledning ved identifisering av virksomhetsområder og geografiske markeder som er rapporterbare segmenter. NRS 10 definerer et rapporterbart segment som et virksomhetsområde eller geografisk marked som det etter standarden er plikt til å vise segmentinformasjon om.
Virksomhetsområde
- identifiserbar del av virksomheten som leverer individuelle produkter eller tjenester, eller grupper av slike, og som har en risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder.
Geografisk marked
- identifiserbar del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester innenfor et geografisk område, og som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra deler av virksomheten som opererer i andre geografiske områder. Geografiske markeder vil enten baseres på anleggsmidlenes beliggenhet, eller kundenes lokalisering.
Identifisering av rapporterbare segmenter tar utgangspunkt i i hvilken grad et selskaps risiko og avkastningsprofil er påvirket av ulikheter i produkter og tjenester, og ulikheter i geografiske markeder som selskapet opererer i. Hvis risiko- og avkastningsprofilen tilsier det, krever NRS 10 at det gis informasjon om segmenter både inndelt etter virksomhetsområde og geografisk marked. Selskapene må da velge hva som er deres primære rapporteringsformat. Ved dette valget skal foretakets risiko- og avkastningsprofil være avgjørende. Standardens krav til informasjon for det primære rapporteringsformatet er større enn kravet til informasjon for det sekundære.
Selskapets interne styrings- og rapporteringsstruktur kan normalt legges til grunn for den eksterne rapporteringen. Dette forutsetter imidlertid at den ikke inneholder betydelige avvik i forhold til risiko og avkastningsprofil og derfor gir et misvisende bilde av prestasjonene i de ulike segmentene. I disse tilfellene må man i henhold til NRS 10 bygge opp egne rapporter for segmentinformasjonen.
