Aktuelt

Offentlig utvalg skal utrede uttaksskatt

Finansdepartementet har utnevnt et ekspertutvalg som skal utrede muligheten for å knytte skattlegging av personlig næringsdrivende til uttak fra virksomheten. Utvalget skal levere innstilling innen 15. desember i år.

Utvalget skal utrede muligheten for å skattlegge enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper ved uttak av overskudd fra foretaket, i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd (alminnelig inntekt) på opptjeningsstadiet.

I sitt arbeid skal utvalget legge Regjeringens forslag til skjermingsmodell i St.meld. nr. 29 (2003-2004) til grunn, men vurdere om, og i tilfelle hvordan, modellen lar seg bygge ut med en uttaksløsning for tidfestingen (periodiseringen) av beskatningen utover skatt på alminnelig inntekt for de personlig næringsdrivende. Utvalget må vurdere om en uttaksmodell er praktikabel og hensiktsmessig, herunder om hensynet til likebehandling av organisasjonsformer og rammebetingelsene for nyskaping og gründervirksomhet ivaretas.

Utvalget skal ikke drøfte skjermingsmodellens grunnleggende oppbygging.

Både en obligatorisk uttaksløsning og en valgadgang mellom kildeløsning og uttaksløsning (med et regime for overgang fra den ene løsning til den andre) bør utredes. Kravene til regnskapsførsel og ligningsoppgaver må utredes grundig med sikte på å sikre korrekt registrering og klassifisering av faktiske uttak. Det må også vurderes om en uttaksbasert beskatning gjør det nødvendig med en utvidelse av revisjonsplikten for personlig næringsdrivende.

En viktig del av utvalgets arbeid vil være å vurdere omgåelsesmuligheter i form av skjulte uttak og å vurdere hvilket kontrollbehov en uttaksløsning innebærer for ligningsmyndighetene.

Utvidet rapporteringsplikt av utlendinger og utenlandske selskaper på oppdrag i Norge

Rapporteringsplikten er etter endringen ikke lenger begrenset til å gjelde oppdrag på kontinentalsokkelen eller på plass for bygge- eller monteringsarbeid i riket. Bestemmelsen vil fra 1. oktober gjelde generelt innen alle bransjer i riket og på kontinentalsokkelen, og i utgangspunktet pålegges samtlige næringsdrivende og offentlige organ som har gitt noen et oppdrag, plikt til å gi ligningsmyndighetene nærmere angitte opplysninger om oppdraget og om oppdragstakere og arbeidstakere i tilknytning til oppdraget. Begrensningen av rapporteringsplikten til å gjelde personer bosatt i utlandet eller selskaper hjemmehørende i utlandet vil bli videreført.

Norsk standard kontoplan - NS 4102

DnR får av og til spørsmål om hvor Norsk standard kontoplan kan kjøpes. Norsk standard kontoplan, NS 4102, kan bestilles fra Pronorm AS, standardiseringens salg- og markedsføringsselskap. Se www.standard.no for ytterligere informasjon.

Tematilsyn i banker og finansinstitusjoner angående hvitvaskingsregelverket

Kredittilsynet gjennomførte i februar 2004 stedlig tematilsyn hos noen banker og finansieringsinstitusjoner hvor etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var tema. Tilsynet avdekket tildels betydelige forbedringsområder. På bakgrunn av dette har tilsynet oppsummert en del av forbedringsområdene i et brev til alle banker, finansieringsinstitusjoner og kredittforetak. Svakhetene hos de kontrollerte virksomhetene var blant annet følgende: - Interne retningslinjer - opplæring av finansinstitusjonens ansatte - Utføring av legitimasjonskontroll - Interne regler for bruk av signaturregler - Oppbevaring av legitimasjonsdokumenter - Bruk av konstruerte kundenummer - Dokumentasjon av kunders betjeningsevne - Rutiner for kredittopplysninger

Nye regler for offentliggjøring av skattelistene

Listene skal fortsatt være offentlige, men det er bare Skatteetaten som får publisere dem på Internett. Hovedformålet med endringene er å styrke personvernet. Ligningskontorene vil imidlertid fortsatt legge ut papirutgave av skattelisten. Skattelistene vil være tilgjengelige både på Internett og på ligningskontorene i tre uker, fra 8. til 28. oktober. Det er iverksatt tiltak for å hindre nedlasting av skattelisten ved hjelp av maskinelle (automatiserte) søk.

Listene vil inneholde:

skattyternes navn
poststed
fødselsår
nettoformue
nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag)
utlignet skatt

De nye reglene framgår av ligningsloven § 8-8.

IFRS briefing for toppledere

IASB har utgitt en «executive briefing» av de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS). Målgruppen for publikasjonen er personer i selskapenes styrer og toppledelse som vil måtte forklare effekten av de nye standardene til markedet og investorene. Den gir en oversikt over hver standard og mulige implikasjoner for virksomheten. Den er tilgjengelig på www.iasb.org.

I brev til Finansdepartementet 24. september 2003 etterspurte DnR sammen med flere andre organisasjoner status for oversettelse av IAS/IFRS. I svarbrev 23. februar 2004 skriver Finansdepartementet bl.a. at oversettelser av standardene omfattet av forordning nr. 1725/2003 skal være klare i tide til innlemmelse i EØS-avtalen og fastsetting som norske forskrifter før årsskiftet. Forordning nr. 1725/2003 av 29. september 2003 omfattet standardene og fortolkningene slik de forelå før endringer bl.a. som følge av IASBs forbedringsprosjekt, med unntak av IAS 32 og IAS 39 og fortolkninger av disse.

Brukerråd for Altinn

DnR har sammen med NARF, HSH, Bedriftsforbundet og NHO sendt et fellesbrev til Altinn Sentral Forvaltning og bedt om en videreføring av brukerrådet.

I brevet har organisasjonene kommet med forslag om at brukerrådet bør diskutere både prinsipielle og politiske spørsmål. Den faglige aktiviteten foreslås organisert i arbeidsgrupper underlagt brukerrådet. I brevet kommer organisasjonene også med innspill til hvordan det kan sikres at brukernes synspunkter bedre kan bli hørt og behandlet i Altinn.

Justisdepartementet ønsker ikke å redusere tinglysingsgebyret

Når lånetaker med pant i bolig i dag bytter bank, koster dette kr 2 112 i tinglysingsgebyr. Det synes Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, finansnæringen og opposisjonspolitikere er for mye. Konkurransetilsynet rettet en henvendelse til Justisdepartementet og anførte at gebyret hemmer konkurransen mellom bankene. I sitt svar av 16. september legger Justisdepartementet til grunn at det inntil videre ikke vil være hensiktsmessig å fremme forslag om reduksjon av tinglysingsgebyret. Departementet viser i sin begrunnelse til at tinglysingsgebyret ikke bare går med til å dekke faktiske utgifter, men også har som formål å skaffe staten inntekter. Flere banker tilbyr seg nå å dekke hele tinglysingsgebyret for å trekke til seg nye kunder.

Veiledning medlemsandeler hos kooperativer

IFRIC foreslår i D8 Members" Shares in Co-operative entities veiledning for klassifisering av medlemsandeler hos kooperativer som enten finansiell gjeld eller egenkapital.

Medlemsandeler i kooperativer og tilsvarende instrumenter har enkelte kjennetegn som karakteriserer egenkapital, slik som stemmerett og rett til utbytteutdeling. De gir også innehaver rett til å kreve innløsning i kontanter eller annet finansielt instrument, selv om den retten kan være avhengig av fastsatte grenser for når instrumentene innløses. Utkastet til veiledning klargjør at klassifiseringen av medlemsandelene som finansiell gjeld eller egenkapital avhenger av andelenes karakteristika, og særlig hvilke innløsningsrettigheter det har. Kommentarfrist var 13. september 2004.

IAS 19 fortolkningsuttalelse

IFRIC har publisert D9 Employee Benefit Plans with a Promised Return on Contribution or Notional Contribution. Høringsutkastet til fortolkningsuttalelse gir veiledning om regnskapsføring av «cash balance plans». Dette er kompensasjonsordninger hvor ytelsene avhenger av fremtidig avkastning på eiendeler.

Slike planer er definert som ytelsesplaner etter IAS 19, men tradisjonell regnskapsmetode for ytelsesplaner som kreves etter standarden, er vanskelig å anvende for denne typen ordninger. IFIC foreslår at det ikke skal lages et estimat på hva som til slutt vil bli betalbart for ytelsen knyttet til fremtidig avkastning på eiendeler. Det foreslås isteden at målingen av forpliktelsen skal baseres på verdien av eiendelene på balansedagen. Forslaget hadde kommentarfrist 21. september.

Norske oversettelser av IFRS

DnR har fått spørsmål om når IFRS vil foreligge på norsk. IFRS, som vil gjelde for 2005 i Europa, forventes til dels å foreligge på norsk innen årsskiftet, til dels etter årsskiftet.

Norske myndigheter er ansvarlige for oversettelsen til norsk, og vil vedta standardene som forskrifter. I forkant må imidlertid standardene gjennom en godkjenningsprosess. De norske versjonene kan formelt sett ikke foreligge før denne prosessen er gjennomført. Gjennom EØS-regler tilsvarende forordning nr. 1606/2002 er det forutsatt at internasjonale regnskapsstandarder blir inntatt i EØS-avtalen. Standardene skal fastsettes som bindende norske regler. NOU 2003: 23 og Ot.prp. nr. 89 2003-2004 går inn for at dette lovteknisk gjøres ved at de internasjonale regnskapsstandarder fastsettes som forskrifter i medhold av regnskapsloven. Godkjenningsprosessen består dermed av 3 nivåer:

På EU-nivå fattes vedtak om godkjenning for bruk i EU av EU-kommisjonen.
På EØS-nivå må standardene gjennom en godkjenning for innlemming i EØS-avtalen/bruk i EØS-området. Vedtak fattes av EU/EFTA joint committee. For at EU/EFTA joint committee skal kunne fatte vedtak om godkjenning, må oversettelse til norsk og islandsk foreligge, og godkjenning på EU-nivå må foreligge.
I Norge, for at standardene skal fastsettes som forskrifter, må godkjenning på EU-nivå og på EØS-nivå foreligge. Videre forventes det å bli gjennomført en begrenset høring av de norske oversettelsene. Vi antar at en slik høring, som kun omfatter oversettelsen, vil kunne gjennomføres raskere enn etter de saksbehandlingsregler som normalt gjelder for forskrifter. Begrensningene av høringen forventes å gjelde:

En begrenset krets av høringsinstanser
Høringen omfatter kun selve oversettelsen, muligens begrenset ytterligere til ordlisten som er brukt

På EU-kommisjonens hjemmesider (http: //europa.eu.int/comm/internal_market/accounting/docs/ias/ias-adoption-process_en.pdf) la EU-kommisjonen 19. juli 2004 ut en oversikt som viser hvilke endringer i IFRS som formelt er godkjent for bruk i EU og hvilke som ennå ikke er formelt godkjent. I tillegg til forordning nr. 1725/2003 har EU-kommisjonen hittil vedtatt forordning nr. 707/2004 av 6. april 2004 om IFRS 1. Finansdepartementet har på vår forespørsel muntlig gitt uttrykk for at oversettelsene av forordning nr. 1725/2003 til norsk sannsynligvis vil kunne foreligge i oktober som grunnlag for vedtak i EU/EFTA joint committee, med vedtak som norske forskrifter innen årsskiftet. Muligens vil også første versjon av IFRS 1 i forordning nr. 707/2004 kunne ferdigbehandles og vedtas som norske forskrifter innen årsskiftet. For de øvrige endringene som vil gjelde for 2005 (som ennå ikke er formelt vedtatt på EU-nivå) forventes de norske oversettelsene først å kunne foreligge våren 2005.

I henhold til børsforskriften § 6-1 skal delårsrapporter avgis i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i børsforskriften. I børssirkulære 1/2004 legger Oslo Børs til grunn at de noterte selskapenes delårsrapporter for 2005 avlegges med IAS/IFRS som rammeverk og i overensstemmelse med IAS 34. Dersom de norske IFRS-forskriftene som skal gjelde for 2005 ikke fullt ut er vedtatt før litt ut i 2005, kan en imidlertid risikere at IFRS-forskriftene som er gjeldende når første og eventuelt annet kvartal skal avlegges, ikke samsvarer med det som vil være EU-godkjent 2005 stabil plattform av IFRSer. Vi forutsetter at norske myndigheter justerer børsforskriften dersom det er nødvendig, slik at regnskapsprodusentene og regnskapsbrukerne kan forholde seg til EU-godkjent 2005 stabil plattform av IFRSer fra og med første kvartal. Dersom norsk oversettelse ikke foreligger for EU-godkjent 2005 stabil plattform av IFRSer, vil konsekvensen være at selskapene må forholde seg til engelsk eller et annet EU-språk. Alternativet, at selskapene må bruke IFRSer som har gått ut på dato i første og eventuelt annet kvartal fordi lovgivningsprosessen blir for lang, vil forhåpentligvis ikke bli aktuelt.

Endring i virkeområde for SIC 12

IFRIC foreslår i D7 Amendment Scope of SIC-12 Consolidation - Special purpose entities en endring av virkeområdet for SIC 12. Eksisterende SIC-12 ekskluderer pensjonsplaner (post-employment benefit plans) og egenkapitalbaserte kompensasjonsplaner (equity compensation plans) fra sitt virkeområde. Slike planer er i dag innenfor virkeområdet til IAS 19 Employee benefits, men vil når IFRS 2 Share-based Payment trer i kraft, ikke lenger være innenfor virkeområdet til IAS 19. Videre endrer ikrafttredelsen av IFRS 2 på IAS 32, slik at standardens krav om å trekke egne aksjer fra på egenkapitalen, også gjelder aksjer som er kjøpt, solgt, utstedt eller slettet i forbindelse med ansatteopsjoner, ansatteaksjer og alle andre avtaler vedrørende aksjebasert betaling.

Høringsutkastet fra IFRIC foreslår å fjerne unntaket fra virkeområdet for egenkapitalbaserte kompensasjonsplaner i SIC-12. Det vil si at en enhet som kontrollerer en employee benefit trust eller lignende enhet som er etablert for å inneholde et opplegg for aksjebasert betaling, må konsolidere denne enheten (trusten).

Videre foreslås det å endre unntaket fra virkeområdet for pensjonsplaner, for å sikre konsistens med kravene i IAS 19. Nåværende SIC-12 ekskluderer ikke andre langsiktige ansatteytelser (other long-term employee benefit plans) fra sitt virkeområde, men IAS 19 kraver at slike planer skal regnskapsføres på tilsvarende måte som pensjonsplaner.

Kommentarfrist var 13. september 2004.

FEE vil ha bedre rapportering om bærekraft og samfunnsansvar

FEE (Fédération des Experts Comptables Européens) ber i en pressemelding forskjellige aktører øke innsatsen for at rapportering om CSR (Corporate Social Responsibility) skal bli like akseptert og viktig som finansiell rapportering.

CSR-rapportering omhandler et foretaks økonomiske, sosiale og miljømessige resultater. Lederen av FEEs Sustainability Assurance Group, Lars-Olle Larsson, legger vekt på at CSR-rapporter uten bekreftelse av en uavhengig person, ikke er annet enn en form for markedsføring. Det som er viktig er at foretak, investorer, revisorer og andre aktører bidrar til at bekreftede CSR-rapporter blir like nødvendig for å tiltrekke seg investorer, som de finansielle rapportene er i dag. Et av problemene er at det er mange forskjellige aktører som tilbyr både retningslinjer for rapportering og bekreftelse av disse. FEE oppfordrer derfor til samarbeid. Les mer om Assurance for Sustainability på http: //www.fee.be/publications/LatestPubs.htm

Håndbok i arveavgift

Skattedirektoratet har nylig lagt ut Håndbok i arveavgift (tidligere kalt arveavgifts-abc) på sine hjemmesider. Skattedirektoratet har nå valgt å presentere kapitlene på Internett slik at også avgiftspliktige og deres rådgivere kan gjøre seg kjent med regelverket og praksis. Linken er:

http: //www.skatteetaten.no/Templates/Brosjyre.aspx?id=9715

Alle lønnstakere og pensjonister kan levere elektronisk selvangivelse

Skatteetaten satser stort på elektronisk rapportering. I år var første året alle næringsdrivende kunne levere elektronisk. Nå får alle lønnstakere og pensjonister samme mulighet. Skattyterne vil kunne endre og gjøre tilføyelser på samtlige poster i selvangivelsen på Internett. Alle pliktige vedlegg er integrert i løsningen, og brukerne har enkel og rask tilgang til ulike former for elektronisk informasjon og hjelp ved utfyllingen. Både selvangivelsen og vedleggene vil ha samme visuelle utforming som papirutgavene.

Skattytere som ønsker å levere selvangivelsen via telefon, tekstmelding (SMS) eller på papir kan fortsatt gjøre det.