Hvitvasking og rapporteringsplikt
Nylig kunne vi i Aftenposten lese at Økokrim i fjor fikk nær 3500 meldinger fra banker og finansinstitusjoner relatert til hvitvasking. I den samme artikkelen kunne vi også lese at Økokrim ikke hadde fått et eneste tips fra revisorer. Ganske så merkelig, synes nok mange, når revisorene siden 1. januar 2004 har vært underlagt hvitvaskingsloven.
At Økokrim ikke har mottatt et eneste tips fra revisorer, er imidlertid feil. Vi kjenner til flere innrapporterte tilfeller. Likevel er faktum at innrapporteringene fra revisor har vært få, og burde antagelig ha vært langt flere. Noe av dette skyldes at loven er relativt ny, og at den må få gå seg til, slik det skjedde da bankene fikk meldeplikt. Hvitvaskingsloven er i stor grad tilpasset finansinstitusjonenes virkemåte og i mindre grad revisors arbeidssituasjon. At den fokuserer på transaksjoner og transaksjonstidspunkt, passer finansinstitusjonene utmerket. De er jo direkte involvert i pengeoverføringer og valutahandel. Revisor kommer ikke på samme måte i direkte kontakt med transaksjonene.
Et stort problem er at virkeområdet for hvitvaskingsloven fortsatt er uklart!
Uklart virkeområde - et stort problem
Revisorforeningen har i brev av 23. mars i år tatt dette opp med Finansdepartementet, uten at brevet foreløpig er besvart. Det har også vært avholdt møter med henholdsvis Økokrim og Kredittilsynet. Kredittilsynet bebudet etter dette et rundskriv der en rekke forhold rundt revisors praktisering av loven skulle klargjøres. Kredittilsynets rundskriv har imidlertid blitt utsatt, noe som skyldes uenighet mellom Justisdepartementet og Finansdepartementet når det gjelder forståelsen av hvitvaskingslovens virkeområde.
Uenigheten mellom de to departementene kommer klart til uttrykk i forbindelse med et høringsforslag der Finansdepartementet foreslår plikt for revisor til å rapportere alvorlige straffbare forhold ved en lovendring av revisorloven § 6-1. Forslaget innebærer at dagens rapporteringsrett endres til en rapporteringsplikt, når det under utøvelsen av revisjonen oppstår mistanke om straffbare handlinger som kan kvalifisere for høyere straff enn 6 måneders fengsel.
I en høringsuttalelse til forslaget stiller imidlertid Justisdepartementet spørsmål ved om de foreslåtte endringene i revisorloven i det hele tatt er nødvendige. Begrunnelsen er at de fleste forhold forslaget er ment å ramme, etter Justisdepartementets syn allerede er dekket av hvitvaskingsloven.
At det på myndighetsnivå er så forskjellige oppfatninger om hvordan hvitvaskingsregelverket skal praktiseres, er en uholdbar situasjon for revisorene som må forholde seg til loven i sitt daglige virke! Det har vi også understreket i et nytt brev til Finansdepartementet.
Inntil en avklaring foreligger, må vi uansett forholde oss til de fortolkninger som gjøres av Kredittilsynet, som er det myndighetsorgan som har tilsyn med revisorene.
Når det gjelder forslaget om innføring av rapporteringsplikt for revisorer, er vi positive til at revisorene pålegges en plikt til å rapportere alvorlige straffbare forhold. Det er imidlertid avgjørende at reglene utformes så konkrete og objektive at de er mulige å etterleve i praksis.
I likhet med Kredittilsynet mener vi at rapporteringsplikten for revisorer kun skal omfatte alvorlige straffbare forhold. Revisor kommer jevnlig over brudd på aksjelov, regnskapslov, skatte- og ligningslov. Feil som ofte er ubevisste fra klientens side, og gjerne skyldes manglende informasjon om hvordan reglene er å forstå. I slike tilfeller bidrar informasjon fra revisor vanligvis til at feil rettes. Skal slike forhold i stedet rapporteres direkte til politiet, vil det vanskeliggjøre revisors kontrollfunksjon, og dermed virke mot sin hensikt.
