Ny konkurranselov fra 1. mai 2004
Den nye konkurranseloven vil erstatte konkurranseloven fra 1993 og harmoniseres med konkurransereglene i EØS-avtalen. Den nye loven forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Samtidig må bedriftene melde fusjoner og oppkjøp over en viss størrelse til Konkurransetilsynet.
Myndighetenes mulighet til å kunne ilegge betydelige bøter og straffesanksjonering ved brudd på konkurranseloven, tilsier at en rekke bedrifter i tiden fremover bør foreta en intern gjennomgang av om dagens innkjøpsrutiner, distribusjonsavtaler, samarbeidsavtaler eller markedsposisjon er i samsvar med konkurranseloven.
Den nye loven innebærer en harmonisering med EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Gjeldende regler om å gripe inn mot adferd som er egnet til å begrense konkurransen, er fjernet og i stedet er det tatt inn bestemmelser om forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling.
Den nye loven inneholder ikke bestemmelser om mulighet til å søke om dispensasjon fra konkurransereglene. Det er gitt overgangsregler for gjeldende dispensasjonsvedtak som er gitt etter konkurranseloven av 1993. Den nye konkurranseloven innfører i stedet et system med lovbaserte unntak fra forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Dette innebærer at foretakene selv må vurdere om vilkårene for unntak er oppfylt. Konkurransetilsynet vil ikke ha anledning til å gi dispensasjon fra lovens forbud, slik som under konkurranseloven av 1993.
Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid
Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid omfatter både konkurransebegrensende avtaler mellom konkurrenter og avtaler mellom produsenter, leverandører og forhandlere. Prissamarbeid, markedsdeling, bindende videresalgspriser, koblingsavtaler og leveringsnektelse er eksempler på forhold som omfattes av forbudet. Forbudet omfatter også avtaler, praksis og samordnet opptreden mellom selskaper.
Forbud mot misbruk av dominerende markedsstilling
Misbruk av dominerende stilling vil være forbudt, og med dette vil den norske loven være i samsvar med EØS-retten for øvrig. En høy markedsandel vil normalt indikere en dominerende stilling, noe som kan medføre et diktat av forretningsvilkår, høyere priser og at produksjonen og andre vilkår for konkurrerende varer i det samme markedet påvirkes. EU-domstolen har uttalt at 50% markedsandel er å anse som høy markedsandel, men også bedrifter som har en lavere andel av markedet kan anses for å ha en dominerende stilling på markedet. Det understrekes at det ikke er forbudt å ha en dominerende stilling på markedet, men det er forbudt å misbruke denne stillingen.
Kontroll ved fusjoner og oppkjøp
Konkurransetilsynet kan gripe inn mot og forby fusjoner og oppkjøp som begrenser konkurransen vesentlig. Alternativt kan konkurransetilsynet tillate fusjon eller oppkjøp, men at det skjer på bestemte vilkår. Tilsvarende regler kan også få anvendelse overfor joint venture.
Meldingsplikt ved fusjon eller oppkjøp
Alle oppkjøp over en viss størrelse må meldes til konkurransetilsynet. Alminnelig meldeplikt vil være praktisk viktig og alle endelige avtaler som er inngått om fusjon eller oppkjøp mellom to eller flere tidligere uavhengige selskaper av en viss størrelse, skal varsles til Konkurransetilsynet.
I forskrift av 28. april 2002 fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet er det bestemt at den alminnelige meldeplikten som et utgangspunkt ikke skal gjelde ved:
foretakssammenslutninger der de involverte bedrifter har under 20 millioner kroner i samlet årlig omsetning, eller
foretakssammenslutninger hvor bare en av de involverte bedriftene har en omsetning på mindre enn 5 millioner kroner.
Innsending av alminnelig meldeplikt skal skje senest når endelig avtale er inngått eller hvor kontroll over foretaket er overtatt.
Alminnelig meldeplikt vil, foruten når to eller flere uavhengige foretak fusjonerer, også gjelde for en eller flere personer, som allerede kontrollerer minst ett foretak, eller ett eller flere foretak direkte eller indirekte og helt eller delvis varig overtar kontrollen over ett eller flere foretak.
Begrepet omsetning tilsvarer uttrykket salgsinntekt tatt inn i regnskapsloven av 1998. I merknader til forskriften utarbeidet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 28. april 2004 er det bl.a. uttalt følgende om begrepet omsetning:
«I annet ledd knyttes begrepet «årlig omsetning» til regnskapslovens regler om beregning av salgsinntekt. Dermed kan foretakene hente tallene fra forrige års regnskaper når de skal vurdere om de er omfattet av alminnelig meldeplikt. Der forskrifter til regnskapsloven gir regler som fraviker eller utfyller regnskapslovens regler for foretak innen visse bransjer, gis disse tilsvarende anvendelse etter meldepliktforskriften. Det gjelder for eksempel særregler for finansieringsforetak, forsikringsforetak, verdipapirforetak, eiendomsmeglere og inkassovirksomhet. Som hovedregel skal omsetningen tilsvare summen av de varer og tjenester som er solgt som ledd i foretakets alminnelige virksomhet i løpet av året. At bare salg knyttet til den alminnelige virksomheten skal regnes med, innebærer at salg av for eksempel fast eiendom ikke skal regnes med - med mindre nettopp salg av fast eiendom er foretakets alminnelige virksomhet. Uttrykket varer og tjenester omfatter også renteinntekter.»
Alminnelig melding skal inneholde:
navn og adresse på partene i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,
beskrivelse av de involverte foretakene og foretakene i samme konsern,
beskrivelse av markeder hvor de involverte foretak har en samlet markedsandel på over 20 prosent,
navn på de involverte foretakenes fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører og
årsberetning for de involverte foretakene.
Forslag til offentlig versjon av meldingen eller klar angivelse av hvilke opplysninger melder anser som forretningshemmeligheter, skal gis samtidig med meldingen.
Fullstendig melding kan pålegges av Konkurransetilsynet, som en oppfølging av den alminnelige meldingen. Inngrepsfristen for Konkurransetilsynet er 15 dager etter mottakelse av den alminnelige meldingen. Konkurransetilsynet kan i tillegg pålegge en slik fullstendig melding, selv om det ikke foreligger noen plikt til å sende alminnelig melding. Deretter har tilsynet 25 dager til å varsle om mulig inngrep og deretter 70 dager til å utarbeide endelig vedtak. Det vil i praksis medføre fra 15 til 40 dagers behandling for meldepliktige fusjoner hvor Konkurransetilsynet ikke ser grunn til å gripe inn. Automatisk gjennomføringsforbud vil inntre hvis Konkurransetilsynet pålegger fullstendig melding. Tilsvarende vil gjelde hvis transaksjonen meldes frivillig.
Det er utarbeidet skjemaer for alminnelig meldeplikt og for fullstendig meldeplikt som er utformet som elektroniske skjemaer i samarbeid med Altinn. Skjemaene er også tilgjengelig på Konkurransetilsynets internettsider.
Sanksjoner - bøter som svir
Et nytt sanksjonsmiddel mot brudd på konkurranseloven tas i bruk og betegnes som overtredelsesgebyr. Fremtidige gebyrer vil bli vesentlig høyere enn hva vi til nå er kjent med. Harmoniseringen med EU/EØS-retten vil innebære at vi kan få et bøtealternativ som kan utgjøre inntil 10% av bedriftens omsetning.
Lempning
Med lempning menes hel eller delvis nedsettelse av bøter eller overtredelsesgebyr. Formålet med lempningsadgangen er hovedsaklig å gi kartelldeltakere insentiver til å bryte ut av karteller, og derigjennom lette Konkurransetilsynets arbeid med å avsløre slike alvorlige overtredelser.
Forholdet til EØS-avtalen
Parallelt med ny norsk konkurranselov er det vedtatt ny EØS-konkurranselov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler. Iverksettelse av denne loven ble i siste liten utsatt som følge av at gjennomføring av rådsforordning 1/2003 om håndheving av konkurransereglene i EF- traktaten ikke blir tatt inn i EØS-avtalen fra 1. mai som forutsatt.
Rådsforordning 139/2004 ble iverksatt 1. mai. Forordningen oppdaterer og moderniserer EU-kommisjonens regler for saksbehandlingen av foretakssammenslutninger med blant annet nye frister for saksbehandlingen. Videre inneholder forordningen nye og bedre regler for overføring av saker mellom Kommisjonen og medlemslandene. Formålet med endringene er å effektivisere saksbehandlingen, herunder å sikre at best egnet myndighet behandler en sak. Forordningen innebærer blant annet at plikten til å melde konkurranseregulerende samarbeid til EU-kommisjonen oppheves.
Det er en viktig forutsetning i EØS-avtalene at konkurransereglene er like i hele EØS-området, dvs. både i EU og innenfor de EFTA-landene som er med i EØS. Forordning 1/2003 skulle derfor vært tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett fra 1. mai. Den nye EØS-konkurranseloven ville sikret dette. Regjeringen har lagt opp til at nevnte forordning kan gjennomføres i EØS-avtalen 1. juli 2004.
