EUs lovgivningsprosesser og nye direktiver på verdipapirområdet
Bruken av en firetrinns prosedyre som forenkler og effektiviserer lovgivningsprosessene i EU har gitt Norge bedre innsyn og påvirkningsmulighet i forhold til EUs lovgivning på verdipapirområdet.
FSAP (Financial Services Action Plan)
EU har de seneste årene uttrykt som en overordnet politisk målsetting at unionen skal ha verdens mest konkurransedyktige og bærekraftige økonomi innen år 2010. En av de vesentligste forutsetningene for dette er å oppnå full integrasjon av kapital- og verdipapirmarkedene innen EU. Hovedmålene har særlig vært å fjerne hindre for grensekryssende investeringer og tjenester, skape gjennomsiktige og tillitvekkende markeder for investorer og forbrukere, samt å sikre kvalitet og effektivitet i regulering og tilsyn med markedene og aktørene. Senere er også hensynene til å sikre finansiell stabilitet og kampen mot finansiering av terrorisme blitt trukket frem fra offisielt hold i EU.
I tråd med slike overordnende målsettinger, utarbeidet Kommisjonen i 1999 den såkalte «Financial Services Action Plan» (FSAP), som inneholder et omfattende program for modernisering og utbygging av EUs lovgivning for og tiltak knyttet til finansmarkedene. Planen bestod opprinnelig av 42 ulike enkelttiltak på de fleste områder, men legger særlig vekt på tiltak med sikte på hurtig gjennomføring av et velfungerende indre marked for kapital og investeringstjenester. Mange av de prioriterte områdene gjelder direkte eller indirekte verdipapirmarkedet, men omfatter også emner utenfor det man normalt henfører til lovgivningen om verdipapirhandel, f.eks. regnskapsregler for børsnoterte selskaper, selskapsrett, regler om tilbudsplikt og pensjonsordninger og -fond. Per 14. mai 2004 er 40 av de 42 opprinnelige tiltakene vedtatt. 23 av de 42 tiltakene er nye direktiver eller forordninger eller endringer av allerede eksisterende direktiver eller forordninger.
