Faktum

I 2001 overførte et norsk selskap (A) to av sine utenlandsfilialer til sitt utenlandske morselskap (B). Filialene ble overdratt som igangværende virksomhet. B skulle blant annet tre inn i arbeidsavtalene til de ansatte og ta over leiekontraktene til lokalene som filialene ble drevet fra.

Vederlaget for filialene var av selskapet satt til bokført verdi etter fradrag for tapsavsetninger.

Under den ordinære ligningsbehandlingen kom ligningsnemnda til at netto bokførte verdier på filialene ikke var å anse som armlengdes pris. Det ble lagt til grunn at en uavhengig tredjepart under like betingelser ville betalt et høyere vederlag for filialene, og at det således måtte beregnes en merpris på filialene. Det ble fremhevet i denne sammenheng at det dreide seg om overdragelse av et virksomhetsområde, og ikke overdragelse av porteføljer slik selskapet hevdet.

Selskapet påklaget ligningen til ligningsnemnda. I klagen ble det anført at de metoder og forutsetninger som ligningsmyndighetene hadde benyttet ved skjønnsutøvelsen, var uriktige. Og videre at de bygde på faktisk uriktig sammenligningsgrunnlag og var vilkårlige.

Ligningsnemnda tok ikke klagen til følge, men opprettholdt sitt standpunkt om at armlengdes pris på filialene tilsa at det ble betalt en merpris utover netto bokført verdi. Etter en sammenligning med andre sammenlignbare transaksjoner, samt en verdsettelse ut fra en inntjeningsbasert metode (P/E-beregninger), kom ligningsnemnda til at merverdien skulle oppjusteres noe i forhold til inntektsfastsettelsen under ordinær ligningsbehandling.

I klagen til overligningsnemnda fremmet selskapet i all hovedsak de samme anførslene som i klagen til ligningsnemnda.

På samme måte som i klagen til ligningsnemnda, presiserte selskapet at det ikke hadde funnet sted en overdragelse av virksomhet, men overdragelse av en portefølje. Før overdragelsen av filialene lå all kunnskap og beslutningsmyndighet hos det norske datterselskapet, og filialene var således nærmest å betrakte som salgskontorer. Det kunne derfor ikke være riktig å benytte verdsettelsesmetoder som verdsatte filialene som igangværende virksomhet. Det riktige ville være å sette prisen på filialene lik verdien av porteføljene som ble overdratt.