Kvifte forsvarte doktoravhandling

Statsautorisert revisor Steinar Sars Kvifte i Ernst & Young har forsvart sin doktoravhandling om konseptuelle rammeverk for regnskapsføring. Det skjedde på Norges Handelshøyskole fredag 12. mars.

Alle de ledende internasjonale standardsetterne har etablert konseptuelle rammeverk for utledning av regnskapsregler og praksis. Rammeverkene er balanseorienterte i den forstand at definisjonene av regnskapspostene tar utgangspunkt i eiendeler og gjeld, og definisjonene begrenser regnskapsføringen. Alternativet er en resultatorientering med vekt på sammenstilling av kostnader og inntekter. Norsk regnskapsregulering og praksis er resultatorientert.

I avhandlingen konkluderer Kvifte med at det ikke er noen entydig sammenheng mellom balanseorientering og verdibasert regnskapsføring, og at betydningen av resultatmåling ikke nødvendigvis er nedtonet i balanseorienteringen.

Studien viser også at balansedefinisjonene er vage og derfor til dels ineffektive. Kvifte konkluderer videre med at anvendelsen av balansedefinisjonene i utviklingen av regnskapsregler så langt har vært begrenset, og at sammenhengen mellom brukernes informasjonsbehov og balansedefinisjonene er usikker, både i et konseptuelt perspektiv og sett fra brukernes side. Han konkluderer med at erfaringene med resultatorienteringen i Norge, sammen med analysene og testene av rammeverkene i avhandlingen, tilsier at et ubetinget norsk skifte i orientering i forbindelse med overgangen til internasjonale regnskapsstandarder i 2005 ikke er tilrådelig.

Enterprise government - Selskapsledelse

IFAC har fått gjennomført en analyse av bedrifters suksess og fiasko i 27 case i 10 land. Denne viser at kulturen og tonen i toppledelsen, daglig leder, styret og internkontrollsystemet er de fire viktigste faktorene som bestemmer suksess eller fiasko for en bedrift.

Selskapsledelse har som mål å gi strategisk retning, sikre at mål blir nådd, sikre at risiko blir håndtert på en tilfredsstillende måte og følge opp at organisasjonens ressurser blir brukt på en ansvarlig måte. Studien viser at det er en fare for at det brukes for mye oppmerksomhet fra ledelsens side på styrking av kontroll og etikk, på bekostning av verdiskapning og riktig strategi for å få til slik verdiskapning. Blant annet for å forhindre dette, er det i studien presentert et eget strategisk score-kort.

I tillegg til de fire faktorene nevnt over, viser studien også at følgende forhold var viktige i bestemmelsen av en bedrifts suksess eller fiasko:

• Valg av strategi og hvor klar denne er

• Gjennomføringen av strategien

• Evnen til å svare på plutselige og/eller raske endringer i markedsforhold

• Evnen til å gjennomføre vellykkede fusjoner og oppkjøp

Studien inneholder også rettledning for risikohåndtering, håndtering av oppkjøpsprosesser og styrearbeid.

Studien kan lastes ned gratis fra www.ifac.org/News/LastestReleases.tmpl?NID=10770489283297081

Revisors tilstedeværelse på vareteling

Det engelske revisjonsstandardsettende organet har vedtatt endringer i sine retningslinjer for revisjon av varelager. Det blir nå obligatorisk å være til stede på varetelling. De engelske retningslinjene bringes med dette i overensstemmelse med IAS 501 «Audit Evidence - Additional Considerations for Specific Items». De nye retningslinjene finnes på www.apb.org

Revisorer elsker litteratur

Ifølge mytene skal de ikke ha noe rikt indre liv, men ifølge en britisk undersøkelse er det ingen som leser mer i fritiden enn revisorer.

Ifølge den britiske undersøkelsen, som omtales i Dagens Næringsliv, bruker revisorer i gjennomsnitt mer enn fem timer ukentlig på å lese i fritiden. Ikke bare det, men i forhold til andre lesere leser revisorer oftest humoristisk litteratur! For øvrig er det i følge undersøkelsen de skriftlærde - nemlig prestene - som kommer på siste plass i undersøkelsen som ble gjort i anledning Verdens bokdag.

Etikk obligatorisk i etterutdanningen

Forslaget innbærer at obligatorisk etterutdanning innen revisjon økes med 14 timer som øremerkes etterutdanning «innen etiske prinsipper som styrer revisors profesjonelle oppgaver og plikter». Forslaget, som opprinnelig kom fra bransjen selv, er nå ute på høring.

Konkret innebærer forslaget endring i revisorforskriften § 2-1 tredje ledd nr. 1. Det foreslås ikke å øke den totale ramme for obligatorisk etterutdanning, som i dag er 105 timer i løpet av de tre siste kalenderår. Utvidelsen innebærer således at antall uspesifiserte timer reduseres tilsvarende timeøkningen innen revisjon, det vil si fra 42 til 28 timer.

Høringsnotat fra EU-kommisjonen - Lederlønninger

Høringsnotatet er utarbeidet som et ledd i arbeidet med å modernisere selskapslovgivningen og styrke selskapsledelse og kontroll innen EU, og skal munne ut i en rekommandasjon som vil komme i september 2004. Etter dette vil EU-kommisjonen følge med på om medlemslandene innretter seg etter rekommandasjonen, og vurdere om ytterligere regulering av området er nødvendig.

Kommisjonen ønsker respons på følgende hovedtema:

• bør rekommandasjonen bare gjelde børsnoterte foretak, eller alle foretak?

• hvordan skal foretakene offentliggjøre informasjon om avlønning til ledere i foretaket, og hvilke elementer av avlønningen skal det informeres om? Bør slik informasjon være et eget punkt på agendaen i generalforsamlingen, ikke bare til orientering, men noe det skal stemmes over?

• hvilken informasjon om individuell lederlønn bør gis?

• bør variable avlønningsordninger forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen?

Høringsnotatet kan lastes ned fra europa.eu.int/comm/internal_market/company/directors-remun/index_en.htm og har høringsfrist 12. april.

Kostnadsføring av opsjoner mv

IASB publiserte 19. februar IFRS 2 Share-based Payment - aksjebasert betaling. Standarden medfører at tildeling av opsjoner og andre egenkapitalinstrumenter skal kostnadsføres i resultatregnskapet. Kostnaden måles til virkelig verdi av instrumentet på tildelingstidspunktet og fordeles over opptjeningstiden.

IFRS 2 omfatter ikke bare opsjoner og annen aksjebasert avlønning, men omfatter også betaling for varer og tjenester når vederlaget er i form av egenkapitalinstrumenter.

Standarden trer i kraft 1. januar 2005 (regnskapsår som starter denne dato eller senere). Standarden antas å ville bli adoptert gjennom IAS-forordningen. Den vil da være pliktig for norske børsnoterte konsern fra samme tid. Den kan bestilles på IASBs hjemmesider www.iasb.org

Konferanse om revisors erstatningsansvar

Tema for Konkursrådets konferanse 8. mars 2004 var revisors erstatningsansvar.

Både advokat Erik Hirsch og statsautorisert revisor Trond Tømta la i sine respektive innlegg blant annet vekt på viktigheten av at revisor har en profesjonell skeptisk holdning (kan vise seg at den bunn hederlige klienten likevel ikke er så hederlig) og at revisor sørger for å kommunisere direkte med styret. Dette for å være sikker på at budskapet når frem til dem som har ansvaret for at regnskapet viser et mest mulig riktig bilde av virksomheten - nemlig styret.

Verdt å nevne er også «karakteren» revisorene fikk fra avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy i Kredittilsynet. Hun konkluderte nemlig i sitt foredrag med at «På tross av økt fokus på revisorene, medieoppslag, erstatningssøksmål og kritiske merknader fra Kredittilsynet på enkeltområder og i enkeltsaker, er vår tilsynsmessige totalkonklusjon at norske revisorer i hovedsak er preget av meget høy kompetanse, høy kvalitet og sunne etiske normer.»

Kvalitetskontroll i firmaer og på enkeltoppdrag

Den internasjonale revisjonskomiteen har revidert sine standarder om kvalitetskontroll. Utgående standard om kvalitetskontroll omfatter både revisjonsforetakets kvalitetskontrollrutiner og kvalitetskontroll på enkeltoppdrag. Det er nå laget to standarder. International Standard on Quality Control 1 omhandler et revisjonsfirmas ansvar for å opprette og vedlikeholde et system for intern kvalitetskontroll av alle revisjonsoppdrag. ISA 220 Quality Control for Audits of Historical Financial Information, bygger på kravene i ISQC 1 og omhandler kvalitetskontroll på det enkelte oppdrag.

International Standard on Quality Control 1 omhandler et revisjonsfirmas ansvar for å opprette og vedlikeholde et system for intern kvalitetskontroll av alle revisjonsoppdrag. I tillegg til å gi retningslinjer for aksept av klienter og fortsettelse av oppdrag krever standarden at en kvalitetskontroll av alle børsnoterte oppdrag. En slik kontroll, som i standarden kalles en «quality control review» skal gjennomføres før revisjonsberetningen avgis. Kontrollen skal omfatte vurderinger av

• vesentlige risikoer identifisert ved gjennomføring av oppdraget og hvordan disse er behandlet

• vesentligheten av korrigerte og ikke korrigerte feil funnet ved gjennomføring av oppdraget

• om nødvendige konsultasjoner er gjennomført på vanskelige vurderinger og hva konklusjonen ble etter slik konsultasjon.

Begge standardene vil bli oversatt til norsk av DnRs revisjonskomité og vurdert vedtatt som en del av de norske revisjonsstandardene. Standardene finnes på www.revisornett.no

Jobb & Utdanning 2004

Den norske Revisorforening deltok i år for første gang på messen Jobb & Utdanning. Målet med deltakelsen var å profilere revisoryrket og revisorutdanningen på en utradisjonell måte overfor en ung målgruppe - 10. klassinger og elever på videregående skole. Målet var å pirre unge besøkende - få dem til å reflektere over revisjon som utdannelses- og senere karrierevei.

Dette ble blant annet gjort ved hjelp av en uformell kunnskapskonkurranse med fine premier. Konkurransen hadde som mål å bevisstgjøre deltakerne om fordelene ved å velge revisorutdanning og - karriere, samt å øke deres kunnskap om hva revisor gjør og hvilke egenskaper ved revisor som er viktige. Det ble også delt ut over 1000 spesiallagede rekrutteringsbrosjyrer og flere hundre flygeblad med oversikt over skoler i Norge som tilbyr revisjonsutdanning.

Flott respons

- Vi er svært godt fornøyd med responsen, sier adm. direktør Per Hanstad i DnR, som selv deltok på messen. - Det var konstant mye folk på vår stand, og vi følte vi fikk god kontakt og dialog med ungdommene. Flere var seriøst interessert, mens andre nok var mer tiltrukket av virkemidlene, konkurransen og premiene. Likevel tror jeg de alle hadde vesentlig mer kunnskap om revisjon og revisorer når de gikk derfra, sier Hanstad. - Vi gjennomfører nå en evaluering av opplegget for å vurdere videre satsning på dette for profesjonen viktige område, avslutter Hanstad.

Ny undersøkelse om utenriksøkonomi

Statistisk sentralbyrå (SSB) overtar ansvaret for innhentingen av data til statistikk om økonomiske relasjoner med utlandet fra 2005. Foretak som blant annet handler tjenester med andre land skal fra 1. kvartal i år rapportere direkte til SSB. Det nye rapporteringssystemet erstatter den årlige rapporteringen til SSB om fordringer og gjeld til utlandet (Finanstellingen), samt Norges Banks innsamling om utenlandsbetalinger.

Rapporteringen skal skje kvartalsvis eller årlig, avhengig av foretakets størrelse. Rundt 600 foretak skal rapportere på kvartalsbasis. Noen foretak vil også bli spurt om å gi enkelte gjeldstall hver måned. Dette er data som Norges Bank blant annet skal bruke til sin kredittindikator K3. Det er viktig at Norges Bank fortsatt får gode data som grunnlag for sitt arbeid med pengepolitikken.

I 2004 trenger vi data for å sikre at datakvaliteten er god når Norges Bank avslutter sitt system i desember, sier statistikkrådgiver Lise Dalen Mc Mahon i Statistisk sentralbyrå.

Mer informasjon om den nye rapporteringen finner du på www.ssb.no

Oversettelse av IFRS/IAS

I brev til Finansdepartementet 24. september 2003 etterlyste DnR sammen med andre organisasjoner oversettelse av IAS/IFRS. Finansdepartementets svar av 23. februar 2004 er lagt ut på www.revisornett.no. Departementet uttaler i sitt brev at det nå har kommet frem til et opplegg for oversetting og fagkontroll. Oversettingene utføres av autoriserte translatører, og fagkontrollen utføres av professor Hans Robert Schwencke og Erlend Kvaal ved BI. Videre uttaler departementet at oversettelser av standardene skal være klare i tide til innlemmelse i EØS-avtalen og fastsetting som norske forskrifter før årsskiftet.

Som det også fremgår av departementets brev, er det fortsatt usikkerhet knyttet til om IAS 32 og IAS 39 vil bli innlemmet i forordningen. Videre er det endringer i standardene som er vedtatt av IASB, og forventes å innlemmes i forordningen, som heller ikke er oversatt til alle EU-språk ennå. DnR antar imidlertid at de land som allerede har oversatt standardene, raskere vil kunne utgi endrede oversettelser, og mener fortsatt at det vil være en konkurranseulempe for norsk næringsliv dersom norske versjoner ikke er tilgjengelig like tidlig som andre språkversjoner.

Få sanksjoner mot revisorer i 2003

Tre revisorer og ett revisjonsselskap fikk i 2003 tilbakekalt sin godkjenning, mot totalt 14 i 2002. Det fremgår av Kredittilsynets årsmelding. Samlet representerer dette en nedgang på over 70%.

Kredittilsynet behandlet i 2003 113 tilsynssaker, hvorav 19 var basert på stedlige tilsyn. Tallene for 2002 var hhv. 118 og 32. I 2003 mottok Kredittilsynet 65 innrapporteringer på revisorer, hvilket er en markert økning fra tidligere år. I 2002 var tallet 38, mens det i 2001 og 2000 var hhv. 31 og 32. Under omtalen av tilsynsvirksomheten i året som gikk oppsummeres også tilsynets konklusjoner og videre oppfølging etter rådgivningstilsynet. Også samarbeidet med DnR om gjennomføring av kvalitetskontroll for oppdragsansvarlige medlemmer i DnR omtales.

Årsmeldingen for Kredittilsynets forvaltnings- og tilsynsvirksomhet overfor revisorer i 2003 finner du på www.revisornett.no

Ny webside for IASB

Den internasjonale regnskapsstandardsettende komiteen IASB har fornyet sine hjemmesider på Internett. Den nye siden finnes på www.iasb.org.

Revisors fokus på misligheter øker

Den internasjonale revisjonskomiteen har revidert ISA 240 om misligheter og feil. Den nye ISA 240 «The Auditor"s Responsibility to Consider Fraud in the Audit of Financial Statements,» bygger på de nye risikostandardene fra IAASB. Standarden krever at revisor fokuserer på områder hvor det er risiko for vesentlige feil som en følge av misligheter begått av ansatte eller ledelsen i foretaket. Den nye standarden understreker behovet for at revisor bibeholder en profesjonell skeptisk holdning gjennom hele revisjonen uten å ta hensyn til tidligere erfaringer med styrets og ledelsens ærlighet og integritet.

Standarden går på flere områder lenger enn eksisterende RS 240, blant annet kreves det nå at revisor diskuterer med styret om hvilke skritt styret tar for å redusere risikoen for misligheter i foretaket. Den nye standarden omhandler kun misligheter. Den utgående standarden omfatter også feil. Standarden øker revisors fokus på misligheter og vil bidra til å redusere risikoen for at reviderte regnskaper inneholder feil som en konsekvens av misligheter.

Den nye ISA 240 vil bli oversatt til norsk av DnRs revisjonskomité og vil erstatte eksisterende RS 240 ”Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter og feil ved revisjon av regnskaper”.

Standarden finnes på www.revisornett.no.

Avklaring om mellombalanser

Den norske Revisorforening spurte i desember Justisdepartementet om forståelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd tredje punktum om kapitalnedsettelse på grunnlag av mellombalanser. Spørsmålet dreiet seg om datering av mellombalansen.

Justisdepartementet legger til grunn at § 12-2 annet ledd tredje punktum skal tolkes slik at balansedagen for mellombalansen må være en dato i forrige regnskapsår, men likevel slik at balansedatoen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning.

Justisdepartementets uttalelse finnes på www.revisornett.no

Dekning for bundet egenkapital

Justisdepartementet har uttalt seg om forståelsen av aksjeloven § 14-3 tredje ledd jf. § 12-2 annet ledd. Kravet til dekning for selskapets bundne egenkapital betyr at utdelte verdier må ligge innenfor rammene av det beløpet aksjekapitalen nedsettes med, og eventuelt selskapets frie egenkapital. Spørsmålet som vurderes er om det ved utdeling av en eiendel er den balanseførte verdien eller den virkelige verdien som må ligge innenfor nedsettingsbeløpet, eventuelt den frie egenkapitalen.

Utbytte Etter § 8-1 - som angir rammen for hvor stort utbytte som kan deles ut - reiser det seg et spørsmål om verdsettingen av eiendeler som består av annet enn penger. Justisdepartementet antar at det ved utdeling av utbytte er eiendelens virkelige verdi som må ligge innenfor rammene for den frie egenkapitalen. Den samme forståelsen gis det for øvrig uttrykk for i Berge/Krogh/Tjølsen: Utbytte (Oslo, 2002) s. 68.

Kapitalnedsetting Kravet om dekning for bundet egenkapital ved utdelinger i forbindelse med kapitalnedsetting er regulert i § 12-2 annet ledd, og denne bestemmelsen er utformet på en annen måte enn § 8-1. Når det gjelder reglene om kapitalnedsetting, mener Justisdepartementet at en streng ordfortolkning taler for at man kan benytte balanseført verdi, men bestemmelsen tar ikke direkte stilling til spørsmålet, og de har ikke funnet noen holdepunkter i forarbeidene for at ordlyden er valgt fordi det skulle gjelde andre regler enn ved utbytte. I andre sammenhenger når det gjelder regler om fri og bundet egenkapital, legger man i alminnelighet vekt på at den frie egenkapital står til rådighet for aksjeeierne på samme måte, uansett hva slag regelsett utdelingen relaterer seg til. Det synes også å ha vært tanken ved utformingen av reglene om utdeling ved kapitalnedsetting. Alt i alt har Justisdepartementet likevel kommet til at det også ved kapitalnedsetting er virkelig verdi som er avgjørende ved vurderingen av om et tingsuttak ligger innenfor det beløp som kan deles ut.

Særlig om utdelinger utover kapitalnedsettingsbeløpet Justisdepartementet presiserer for ordens skyld at konklusjon om at det er virkelig verdi som er avgjørende ved tingsuttak i forbindelse med kapitalnedsetting, også gjelder tilfeller hvor utdelingen gjelder et større beløp enn nedsettingsbeløpet.

Fisjon På bakgrunn av den konklusjonen de har kommet til når det gjelder kapitalnedsetting (se over) er Justisdepartementet av den oppfatning at det også ved fisjon er eiendelens virkelige verdi som må ligge innenfor kapitalnedsettingsbeløp og eventuelt fri egenkapital.

Justisdepartementets uttalelse finnes på www.revisornett.no