Start arbeidet med revisorloven nå!

EU-kommisjonen har lagt frem forslag til modernisert 8. selskapsrettsdirektiv om revisjon og revisorer. Her foreslås en rekke nye regler og regelendringer som ikke bare påvirker hverdagen for revisorer og revisjonsselskaper, men også børsnoterte og andre selskaper av allmenn interesse. Sammenlignet med vår nåværende revisorlov innebærer forslaget større eller mindre endringer på nær sagt alle områder. Direktivet forventes å være implementert i medlemslandene innen 2006.

At det legges et helt nytt grunnlag for revisjonslovgivningen i EU, må reflekteres også i Norge. Det er derfor helt nødvendig at det nå gjennomføres en full evaluering av vår egen revisorlov. Dette bør gjøres helhetlig og ikke i form av enkeltforslag som eksempelvis forslaget om forskriftshjemmel til revisorloven § 4-5 om revisors rådgivning som for tiden er på høring. Det er lite hensiktsmessig å flikke på nåværende lov ved for eksempel å innføre nye forskrifter.

En gjennomgåelse av revisorloven må skje gjennom en grundig prosess der blant annet erfaringene med nåværende revisorlov drøftes. I tillegg er det viktig å diskutere hvordan vår lovgivning på best mulig vis kan harmoniseres med direktivet fra EU.

For å få dette til må arbeidet komme raskt i gang! Alle er tjent med at en ny og revidert revisorlov er på plass i 2006 - når det nye EU-direktivet forventes å gjøres gjeldende.

En ny revisorlov er ikke bare nødvendig for å harmonisere vår lovgivning med rettspraksis i resten av Europa. Vedtas EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv, vil det gi en betydelig styrking av revisors rolle og funksjon i børsnoterte og andre selskaper av stor samfunnsmessig betydning.

Direktivet følger også opp forslag som vi som bransje har fremmet i debatten her hjemme om eierstyring og selskapsledelse. Særlig gjelder det krav om større styreengasjement i forhold til regnskapsvurderinger og revisjon, krav om en revisjonskomitéfunksjon i børsnoterte selskaper o.a. Disse tiltakene vil ytterligere styrke revisors uavhengige stilling i selskapene - noe som bør bidra til økt tiltro til innholdet i finansiell rapportering. Mer om dette på www.revisornett.no.

På en konferanse i regi av Konkursrådet beskrev avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy i Kredittilsynet revisors rolle og oppgaver slik: «Revisors rolle som tillitsmann for kapitalmarkedet, eiere, ansatte, offentlige myndigheter og kreditorer er det helt sentrale, også fra et tilsynsperspektiv. Det er denne rollen og tilliten til rollen som er revisors eksistensgrunnlag, og som hele revisjonsordningen bygger på. Tilliten til at revisor ivaretar rollen som tillitsmann er i realiteten revisjonsbransjens eneste aktivum.»

Så enkelt kan det sies. Revisors rolle er å være tillitsmann, og for å fylle en slik rolle må den nødvendige tillit være til stede.

Tillit har sammenheng med hvordan revisor fremstår, men ikke minst hvilket rammeverk han eller hun arbeider under. Derfor er det så viktig at selve rammeverket rundt revisjonsordningen fremstår som troverdig og tillitvekkende. En av forutsetningene for dette er at regelverket er klart formulert og praktiserbart, og at de ulike hensyn er ivaretatt på en balansert måte. Dette må sikres gjennom en grundig prosess hvor hele revisjonslovgivningen vurderes samlet, og hvor alle interessegrupper er representert i diskusjonen. Problemstillingene må dekke alt fra utdannelse av revisorer til reglene som skal sikre revisors uavhengighet og objektivitet, i tillegg til de faglige standarder for selve revisjonsutførelsen samt tilsynsordningen med revisorene. Uten engasjerte, faglig topp kompetente revisorer med høy etisk standard og betryggende kontrollordninger vil heller ikke revisors bekreftelse av regnskapsinformasjon fremstå som troverdig.

Vi ser frem til en bred debatt om endringer i revisorlovgivningen.