Endring i reglene for arbeidspendling mellom utlandet og Norge

I det følgende skal det redegjøres for bakgrunnen for endringen, hva endringen består i og hvordan endringen slår ut i praksis.

Før 1998 hadde ikke utlendinger som arbeidet i Norge og som reiste mellom hjemlandet og Norge krav på fradrag for merutgifter knyttet til pendling. Med virkning for inntektsåret 1998 ble imidlertid reglene endret ved at pendlere fra en annen EØS-stat fikk rett til fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet. Denne ordningen omfattet kun EØS-borgere som pendlet innen EØS-området og var forbeholdt personer som var skattepliktige etter skatteloven § 15 første ledd bokstav a, det vil si personer som var ansett skattemessig bosatt i Norge.

For en arbeidstaker som pendler mellom bosted og arbeidssted i Norge er kostnader til kost, losji og reise fradragsberettiget når arbeidstakeren selv dekker utgiftene, jf. skatteloven § 6-13. Dersom arbeidsgiver dekker disse kostnadene, gjelder det regler for skattefritak, jf. skatteloven §§ 5-11 og 5-12.