Økning av aksjekapital og ulovlige aksjeeierlån

Der en aksjeeier har tatt opp et ulovlig lån i selskapet, kan det stilles spørsmål om hans innbetaling av aksjekapital i forbindelse med en kapitalforhøyelse må anses å gå til dekning av det ulovlige lånet først. I så fall må han innbetale lånebeløpet pluss et beløp stort nok til å bringe aksjekapitalen opp i kr 100 000. Svaret er etter vår mening avhengig av om lånet er i strid med asl § 8-7 eller asl § 8-10.

Ulovlige lån etter asl § 8-7 omfatter lån som overstiger rammen for hva som kan utdeles fra selskapet. Loven gir ikke holdepunktet for å se slike lån i sammenheng med selskapets kapitalforhøyelse. Isteden må det anses som et forhold som må behandles av selskapets styre og generalforsamling. Revisors rolle er å påse at selskapet gir informasjon om lånet i årsoppgjøret, evt. vurdere vesentligheten av det opp mot revisorloven § 7-1.

Ulovlige lån etter asl § 8-10 omfatter lån gitt i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Der kapitalforhøyelsen er finansiert ved et lån som er i strid med asl § 8-10, er vi av den oppfatning at slikt lån må tilbakebetales før man kan anse aksjekapitalen forhøyet. I forhold til § 8-7-tilfellene har lovgiver trukket et bevisst skille mellom lån til aksjeerverv og lån til andre formål. Selv om asl § 8-11 oppstiller den samme tilbakeføringsplikten for de to tilfellene, tilsier de ulike formålsbetraktningene at de likevel får ulike konsekvenser hva gjelder økning av aksjekapital. At omstendighetene for øvrig er de samme for de to tilfellene, herunder at selskapet har en fordring på aksjeeier som forutsettes innfridd, påvirker ikke dette. Derimot vil det stille seg annerledes med lån i strid med asl § 8-10 som ligger tilbake i tid. Slike lån vil måtte behandles likt med § 8-7-tilfellene i og med at selskapet rent faktisk tilføres frisk kapital i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Her er det ingen direkte sammenheng mellom lånet og aksjeeierens finansiering av kapitalforhøyelsen.